Stortingsforhandlinger er regjeringens og Stortingets offisielle trykte dokumenter, til forskjell fra regjeringens og Stortingets utrykte dokumenter. De utrykte dokumentene er unike, ikke mangfoldiggjorte, og tas vare på i offentlige arkiver. Både Stortingsforhandlinger og det utrykte materialet dokumenterer regjeringens og Stortingets virksomhet, og er sentrale kilder for studier av norsk politikk og administrasjon. Her omtales kun den trykte dokumentsamlingen.

Stortingsforhandlinger fra 1814 og frem til i dag fins både i papirversjon og digitalt tilgjengelig på Stortingets nettsider.

Stortingsforhandlinger er en samling trykte dokumenter og faller verken i kategorien bok eller arkivmateriale. De kommer i en mellomstilling. Det har konsekvenser for hvordan man refererer til Stortingsforhandlinger.

Det er behov for en anbefalt standard for hvordan forskere og andre bør referere til Stortingsforhandlinger i egne publikasjoner.

Generelt

Dokumentene er fysisk samlet i en rekke bind og har en fast orden og rekkefølge. Referansen bør likevel være til dokumentet, ikke til bindet som dokumentet er inntatt i (unntak for Stortingsetterretninger, se nedenfor).

Eksempel: Innst. 193 L (2009–2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven finner man i Stortingsforhandlinger (2009–2010) bind 5 I d Innstillinger 171–303. Referansen bør altså bare være til Innst. 193 L (2009–2010).

I en forskningspublikasjon, mastergrad e.l. vil man referere til spesifikke dokumenter i serien Stortingsforhandlinger. I tillegg til tittelen har hvert dokument en unik nummerering – f.eks. St.prp. nr. 55 (1999–2000). I en publikasjon vil disse dokumentene kunne bli referert til i den løpende teksten, i noter og eventuelt i litteraturlisten.

Referere i løpende tekst

Referansen bør være kortfattet, vanligvis uten dokumentets tittel. Eksempel: «Departementet ønsker å beholde den 4-årige lærerutdannelsen (St.meld. nr. 27 (2000–2001)).»

Referere i noter

På samme måte som for utrykte dokumenter (arkivmateriale), vil de fleste referansene til Stortingsforhandlinger bli inntatt i noteverket, og ikke som del av den løpende teksten. Referansen bør være kortfattet, vanligvis uten dokumentets tittel. Nedenfor under Konkrete anvisninger vises det primært til notehenvisninger, ikke til løpende tekst eller litteraturliste.

Referere i litteraturlisten

Hvis forfatteren har benyttet en rekke dokumenter fra Stortingsforhandlinger, vil de normalt være referert i noteverket og/eller i den løpende teksten. Det er lite hensiktsmessig å angi alle dokumentene i litteraturlisten; benytt heller samlebetegnelsen «Stortingsforhandlinger». Dersom framstillingen i stor grad bygger på en stortingsmelding, eller dersom det dreier seg om et fåtall dokumenter fra regjering og Stortinget, bør man likevel vurdere å føre dem opp i litteraturlisten. For en stortingsmelding slik:

Stortingsforhandlinger. Meld. St. 49 (2012–2013) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

I skriftlige publikasjoner skal det ikke henvises til et dokuments nettadresse på www.stortinget.no eller www.regjeringen.no. Slike adresser vil kunne bli endret.

Konkrete anvisninger

Saksgangen i Stortinget vil variere etter hva slags sak det gjelder. En lovendring genererte vanligvis følgende fem dokumenter frem til Odelstinget og Lagtinget ble avviklet høsten 2009: Lovproposisjon, komitéinnstilling, odelstingstidende (debatt og votering), odelstingsbeslutning og lagtingstidende (debatt og votering). Når man referer til en lovsak eller andre sakstyper, er det vanligvis tilstrekkelig å vise til ett eller to av dokumentene (f.eks. proposisjon og innstilling).

Perioden 1814–1845

I 1845 fant man en form som med en del modifikasjoner ligner den måten dokumenter i serien Stortingsforhandlinger blir betegnet på i dag. Fram til 1845 er det bestemmende prinsippet for hvert bind (del) datoen for forhandlingene, og om forhandlingene ble ført i Stortinget i plenum, Odelstinget eller Lagtinget. Året 1814 er spesielt i så måte, uten slik inndeling i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget.

Alle forkortelser må forklares før noteverket. Nedenfor gjelder det:

S: Stortinget
O: Odelstinget
L: Lagtinget

En typisk referanse til Stortingsforhandlinger i perioden 1814–1845 angir først hvilket storting referansen viser til, så hvilken del av Stortingsforhandlinger den står i, dernest om det foregikk i Stortinget (plenum), i Odelstinget eller i Lagtinget, dernest dato og til slutt sideangivelse:

Stortingsforhandlinger 1821, 1. del, S. 23.2., s. 130.
Stortingsforhandlinger 1836, 2. del, O. 6.4., s. 287.

Stortingsforhandlinger 1827 har ikke den vanlige 1. del, 2. del osv.

Bl.a. i 1836–37 var det overordentlig storting:
Stortingsforhandlinger 1836–37, 2. del, O. 3.11., s. 519.

Dersom det er grunn til å ta med det aktuelle bindet av Stortingsforhandlinger i litteraturlisten, gjengis det slik:
Stortingsforhandlinger 1836–37, 4. overordentlige storting, 2. del.

Stortingsetterretninger 1814–54 (pressereferater etc.) er samlet i sju bind, som hver dekker mer enn ett storting. Her angis først hvilket bind, så hvilket storting og til slutt sidetall:
Stortingsetterretninger 1836–39, S. 1839, s. 434.

Fra 1845 til i dag 

Generelt	Dokumentets unike nummerering refereres i utgangspunktet slik som angitt i dokumentet. F.eks.: Ot.prp. nr. 102 (2004–2005).
Ortografi	Tidens ortografi bør følges når man refererer til dokumentene (forkortelser og navn på dokument). F.eks. skriver man Indst. S. eller Innst. S., alt etter skrivemåten i dokumentet.
Store og små bokstaver	Alle forkortelsene må begynne med stor bokstav, f.eks. Ot.prp., S.tid. Dersom tittelen benyttes i tillegg, begynner også den med stor bokstav.
Mellomrom	Det bør ikke være mellomrom når ord som stortingsmelding, odelstingsproposisjon og stortingstidende forkortes. I stedet benyttes punktum: St.meld. nr. 24 (2004–2005), Ot.prp. nr. 102 (2004–2005), S.tid. (2002–2003), s. 1457.
Punktum og komma	Se Mellomrom og Sideangivelse.
Sideangivelse	Når det refereres til debattene i storting, odelsting og lagting, vil det være naturlig å ha med «s.» for sidetall: S.tid. (2002–2003), s. 1457.
Sesjonsangivelse	Det må normalt alltid angis hvilken sesjon dokumentet tilhører: St.meld. nr. 24 (2004–2005), O.tid. (2008–2009), s. 250. Datering av debatten som del av tittelen tilrås ikke. F.o.m. 1959–60 har det vært sesjon både før og etter nyttår, med angivelse i en parentes, slik fram til årtusenskiftet: (1998–99). Deretter: (1999–2000). Før 1959–60 var det vanligvis sesjon fra januar/februar og utover våren/sommeren, med angivelse slik: St.meld. nr. 18 (1949).
Dokumentserien	Den tekniske betegnelsen benyttes primært som referanse i tekst og note. Det gjelder også Dokument 8-serien (representantforslag) og Dokument 12-serien (grunnlovsforslag): Dokument 8:83 S (2012–2013), Dokument 12:28 (2011–2012).