Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Registre til stortingsforhandlinger

Hvert år lager stortingsarkivet sesjonsvise registre til stortingsforhandlinger. Etter endt stortingsperiode samles sesjonsregistrene i et hovedregister som dekker alle fire årene.

Registrene til Stortingsforhandlinger danner utgangspunkt for søket.

Søk i hovedregistrene

Hovedregistrene er inngangen til de trykte dokumentene fra storting og regjering som inngår i den konstitusjonelle saksbehandlingen. Når du søker etter saker, skjer dette i hovedregistrene. Ved slike fritekstsøk i hovedregistrene vil du få presentert sakene med tilhørende dokumenter fra saksbehandlingen. Under hver enkelt sak vil du finne lenker som leder deg videre til tilhørende dokumenter.

Hovedregistrenes omfang har endret seg gjennom tiden. De første registrene dekker betydelig lengre tidsintervaller enn de siste, som følger Stortingets fireårsperioder. De første to hovedregistrene er slått sammen og dekker årene 1814–1891. Deretter følger registre for årene 1892–1899/1900, 1900/01–1910, 1911–1924, 1925–1934, 1935–1945, 1945/46–1954, 1955–1960/61, 1961/62–1969/70 og 1970/71–1980/81.

Fra og med sesjonen 1981/82 følger hovedregistrene stortingsperiodene: 1981/82–1984/85, 1985/86–1988/89, 1989/90–1992/93, 1993/94–1996/97 og 1997/98–2000/01. NB! Store filer i PDF.

Når du søker i hovedregistrene, må du ta hensyn til den språklige utviklingen som har vært siden 1814. Hvert hovedregister er et produkt av sin tid. Et eksempel på begrep som har endret seg, er dagens emneord LØNN. I de første registrene står dette oppført som Gageringsvæsen, mens det fra 1911 står som Lønnsvesen og fra 1955 Lønnsspørsmål. Et annet eksempel er Landmilitæretaten (1814–1890), Armeen (1891–1910), Hæren (1911–1934) og Forsvaret/FORSVARET (fra og med 1935). Er du usikker på skrivemåten, kan det være lurt å gjøre et tilsvarende søk under fanen Stikkord og tema,hvor du vil få hjelp til å navigere gjennom ulike skrivemåter.

På treffsiden vil du finne følgende:
Tema/emneord som saken tilhører.
Under overskriften Publikasjoner tilhørende saken finner du dokumentene som er knyttet til saksgangen i Stortinget listet opp i kronologisk rekkefølge.

For perioden 1814-1842 følger de trykte forhandlingene saksgangen etter dato for behandlingen. Da vil listen over dokumenter fremstå med måned for møtet og sidetall i Stortingsforhandlinger.

Storthingsforhandlinger

  • Marts 331. 376. [1] [2]
  • Indst. Juni 421.
  • Oth. Besl. 432.
  • Lagth. 899.
  • Sanktion Juli No. 1. 566.

Årene 1845 til 1854 var en overgangsperiode hvor strukturen i forhandlingene ble endret fra å være kronologisk til en inndeling etter dokumenttype. I 1857 ansatte Stortinget egne referenter med oppgave å føre referat fra møtene i salen. Dette gjør at treffet også inneholder lenker til stortingstidende.

Fra og med 1857 vil treffet i publikasjoner se slik ut:

Proposisjoner, Meldinger og Dokumenter

Dette er saksdokumenter som regjeringen eller stortingsrepresentanter har fremmet for behandling i Stortinget. Eksempler på dette er stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjoner (lovsaker) og stortingsmeldinger fra regjeringen. Dokumentserien inneholder saker som er fremmet for Stortinget, men som ikke kommer fra regjeringen. Eksempler på dette er Riksrevisjonens melding om virksomheten, årsmelding fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet, tidligere: «Sivilombudsmannen») og Dok. 8-forslag (representantforslag).

Innstillinger og Beslutninger

Etter at Stortinget har mottatt saksdokumentet blir det vanligvis sendt videre til en fagkomite for behandling. Når saken er ferdigbehandlet i komiteen blir det skrevet en innstilling til Stortinget som grunnlag for debatt og eventuelle vedtak. Innstillinger i lovsaker får benevnelsen Innst. O. nr. XX, mens innstillinger i budsjettsaker får benevnelsen Budsjett-innst. S. nr. XX.  I alminnelige saker får innstillingen benevnelsen Innst. S nr. XX.

Stortingstidende

Stortingstidende inneholder referat fra møtene i Stortinget. Lenken fører deg til debatten hvor saken ble behandlet og votert over.

Fra hovedregister

Siste del av treffet viser teksten slik den fremstår i det trykte hovedregisteret. Her vil du også finne lenker til dokumentene som er tilknyttet saken. Ved å trykke lenken Se originalsiden av hovedregisteret vil du komme til den trykte siden i hovedregisteret hvor saken er oppført.

Søk i stikkord og tema

I fanen stikkord og tema kan du foreta søk i hovedregisterets tema og stikkord. Under temaene finner du saker som er tilknyttet samme saksområde. Oppgaven til stikkordene er å gi se-henvisninger som skal lede deg videre til riktig tema. Søket er lagt opp slik at du etter å ha skrevet inn tre bokstaver i søkefeltet vil få forslag til både tema/emneord og stikkord.

Hovedregisteret er alfabetisk ordnet etter saksområder (tema/emner) og stikkordhenvisninger.

Hovedregisteret er inndelt i temaer. Under hvert tema følger de forskjellige stortingsperioder i kronologisk rekkefølge. For tidsrommet 1814–1842 er henvisningene til måned og sidetall, fra 1845 til del («D.») og sidetall eller dokumentnummer.

Eksempler på tema/emneord:

Søkeord: Fiske. Periode: 1985–2001
FISKEFOREDLING 1985/86–1988/89
FISKEOMSETNING 1985/86–1988/89, 1989/90–1992/93, 1993/94–1996/97, 1997/98–2000/2001
FISKERE 1985/86–1988/89, 1989/90–1992/93, 1993/94–1996/97
FISKERIER 1981/82–1984/85, 1985/86–1988/89, 1989/90–1992/93, 1993/94–1996/97, 1997/98–2000/2001
FISKERIREGULERING 1985/86–1988/89

Hensikten med stikkordene er å gi en bedre inngang til hver enkelt sak. Stikkordene peker videre til saksområdene hvor saken er registrert med alle tilhørende dokumenter i kronologisk rekkefølge.

Eksempel på stikkord med henvisninger til tema/emneord:

Søkeord: Kongsberg. Periode: 1814–1924

  • Kongsberg Sølvværk

se Bergværksvæsen. 1814–1870, 1871–1891

  • Kongsberg sølvverk

se Bergvesen. 1911–1924
se Bergvæsen. 1892–1899/1900, 1900/01–1910

  • Kongsberg våbenfabrikk

se Hæren. 1911–1924

Søk etter publikasjon

Under denne fanen kan du foreta søk etter enkeltdokumenter i stortingsforhandlingene. Her kan du bruke dokumentnummeret og/eller deler av teksten i dokumenttittelen som søkeord.

Eksempel på søk i publikasjoner:

Du ønsker å finne St. meld. nr. 77 med tittelen Prisavtaler for jordbruket fra 1951. Da kan du velge om du vil bruke ord i tittelen eller dokumentnummer som søkeord. Søket ga to treff i publikasjoner:

Første treff er dokumentet fra regjeringen til Stortinget, mens andre treff inneholder innstillingen fra fagkomiteen. I dette tilfellet fra den forsterka finans- og tollkomiteen.

Søk i talerregister

Stortinget ansatte de første referentene, eller hurtigskriverne som de het da, i 1857. Siden da har det vært skrevet stenografiske referater fra Stortinget, Odelsting og Lagting. Talerregisteret er inngangen til referatene og inneholder talerens navn og en kort tekst som refererer til saken innlegget gjelder. Med taler menes både representant og vararepresentant og etter 1884 også statsråd. Det er to ulike søkevinduer:

  • Søk etter taler i talerregistrene
  • Søk etter sak i talerregistrene

Søkemulighetene kan kombineres eller brukes hver for seg. Dette gir mulighet til å søke både på person og på sak. Søk i bare i taler gir deg muligheten til å finne innlegg som representanten har hatt på tvers av sakene, mens søk i bare sak gir mulighet for å finne flere talere som hadde ordet under samme sak.

Utvikling i dokumentstrukturen

Gjennom årenes løp har stortingsforhandlingene endret seg både med hensyn til innhold og struktur.  

Oktavformatet 1814–1842 (1. overordentlige til 10. ordentlige storting)

Stortingsforhandlingene som dekket perioden 1814 - 1842 fulgte samme opplegg som riksforsamlingens forhandlinger utgitt høsten 1814. Hvert bind ble kalt «del», hver måned hadde særskilt paginering og forhandlingene i Stortinget og avdelingene var samlet hver for seg under hver måned i rekkefølge Stortinget, Odelstinget, Lagtinget.

Stortingsformat 1845–1887, ekskl. Stortingstidende (11. til 36. storting)

I denne perioden begynte en gradvis endring av strukturen i forhandlingene. I første rekk med å trekke dokumentene fra regjeringen og statsrevisjonen ut fra forhandlingene og etablere dem som egne serier fremst i verket, 1.–6. del. Resten, dvs. Stortingets behandling av sakene med forhandlingsprotokoller og innstillinger ble beholdt som 7.–9. del. Hver sak er i registeret oppført minst to ganger og forsynt med henvisninger til alt som vedkommer den, regjeringens og stortingets dokumenter og referatene fra Stortingets behandling av saken. Denne formen beholdt registeret, med små forandringer, til 1985.

I denne perioden skjedde også følgende endringer med stortingsforhandlingenes innhold og struktur:

1848:

Komiteinnstillingene og beslutningene i Odelstinget og Lagtinget ble trykt mens sesjonen pågikk, og ble derfor trukket ut av protokollen og samlet i 6. og 7. del. Forhandlingsprotokollen var nå, etter at alle dokumentene var trukket ut, blitt ganske liten og summarisk og ble trykket i siste del sammen med registeret.

1851:

Ved organiseringen av både regjeringens og Stortingets dokumenter delte man dem i grupper som gjaldt Stortinget i én del og Odelstinget og Lagtinget i en annen. Dokumentene til Stortinget ble nummerert med tall, til Odelstinget og Lagtinget med bokstaver.

1854:

Nummereringen av lovsaksdokumentene med bokstaver viste seg lite hensiktsmessig, og i stedet gikk man over til å benytte tall for alle dokumenter. Heretter skilte man ut dokumenter til Stortinget med en S foran sifferet, til Odelstinget med en O og til Lagtinget med en L.

1857:

Stortingstidende, med referater fra møtene i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget, ble utgitt av Stortinget som en egen publikasjon.

1871:

Årlige storting ble innført.

1885:

Første forespørsel til regjeringen fra en representant (fra H. E. Berner til justisministeren). Regulert i Forretningsordenen fra 1908. Fra 1922 kalt interpellasjon.

Stortingsformat 1888-1995, inkl. Stortingstidende  (37. til 139. Storting)

1922:

I tillegg til interpellasjon (tidl. kalt forespørsel) får representanten anledning til å stille grunngitt spørsmål til medlemmer av regjeringen. Denne ordningen ble avskaffet i 1989.

1925:

Statsbudsjettet i St. prp. nr. 1 endres fra hovedposter og underposter til kapitler.
Budsjettinnstillingene betegnes Budgett-innst. S. nr. (arabisk tall) i stedet for Innst. S. nr. (romertall).

1939:

Stortingsmeddelelser (St. med.) ble betegnet Stortingsmeldinger (St. meld.)

1949:

Den ukentlige spørretimen ble innført.

1959:

Stortingssesjonen ble endret fra å følge kalenderåret til å følge høst- og vårsesjon.

1961:

Budsjettåret ble endret fra 1. juli–30. juni til å følge kalenderåret.

1990:

Grunnlovsendring om tidspunktet for et stortings oppløsning førte til at betegnelsen «ordentlig» og «overordentlig» storting mistet sin betydning. Betegnelsen ble derfor fjernet i tittelen på Stortingsforhandlingene.

1996:

Det ble innført muntlige spørsmål til statsråder i første del av spørretimen. Skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter til statsråder ble gjengitt sammen med svarene fra statsrådene i Dok. 15.

2009:

Lovbehandlingen ble endret, og ordningen fra 1814 med lovbehandling i Odelstinget og Lagtinget ble avviklet. Heretter skulle lover vedtas i plenum. Det ble imidlertid besluttet at lovsaker fortsatt skulle behandles i to omganger med minst tre dagers mellomrom.

Sist oppdatert: 27.06.2023 13:03
: