Riksvåpenet brukt som dekor i gamle bilderammer. Foto: Stortinget.
Riksvåpenets historie på Stortinget
Gjennom Stortingets over 200 år lange historie har riksvåpenet vært en viktig del av Stortingets identitet.
Vi har lett i stortingsarkivet og funnet dokumentasjon på Stortingets bruk av riksvåpenet fra 1815 og frem til i dag. Her kan du lese om utvalgte historiske eksempler.
Har voktet presidentpodiet siden 1866
Stortingets tydeligste bruk av riksvåpenet er som utsmykning i stortingssalen. Siden Stortinget fikk sitt eget hus i 1866, har riksvåpenet hengt over presidentpodiet. Det var Christopher Borch, kunstneren bak steinløvene på Løvebakken, som utformet det første riksvåpenet i stortingssalen. Det er imidlertid ikke dette som henger der i dag. I 1915 ble det bestilt et nytt riksvåpen til stortingssalen, utformet av Enevold Thømt, sannsynligvis fordi det opprinnelige var skadet.
Riksvåpenet i to ulike utgaver over presidentpodiet i stortingssalen. Foto: Stortinget.
Det startet i 1815
Første gang Stortinget benyttet riksvåpenet var i 1815 – året etter at Stortinget var samlet for første gang – da riksrettsprotokollen ble beseglet. Stortinget benytter fortsatt segl med riksvåpenet på til å forsegle Stortingets protokoll. Gjennom historien har man på Stortingets segl hatt ulike utgaver av riksvåpenet. Det første seglet er dessverre gått tapt, men segl fra midten av 1800-tallet, 1905 og 1962 ligger godt bevart i stortingsarkivet, alle med riksvåpenet som symbol.
Brukt på mange ulike måter
Når du går gjennom stortingsbygningen i dag, ser du riksvåpenet mange steder, men i ulike utforminger. I tillegg til i stortingssalen og på segl, finner du riksvåpenet på tronstolene, i presidentskapets virksomhet, på brevhoder og som dekor på gamle bilderammer.
Fasaden på stortingsbygningen dekorert med riksvåpen. Foto: Stortinget.
Historisk har riksvåpenet også dekorert stortingsbygningen utvendig ved store nasjonale begivenheter, som unionsoppløsningen i 1905 og 150-årsjubileet for Grunnloven i 1964.
Nyere bruk
I dag er det særlig på de parlamentariske dokumentene Stortinget aktivt benytter riksvåpenet. Denne praksisen er imidlertid av nyere dato. Fra sesjonen 1997–1998 begynte regjeringen systematisk å bruke riksvåpenet på sine proposisjoner og meldinger. Fra år 2000 tok Stortinget så i bruk riksvåpenet på sine parlamentariske dokumenter, som innstillinger og dokument-serien.
Når riksvåpenet er valgt som symbol i Stortingets visuelle identitet, vil riksvåpenet få en mer systematisert og fremtredende plass i Stortingets visuelle uttrykk. Dette er nytt, men bygger på en lang tradisjon for å benytte riksvåpenet i Stortingets virksomhet.
Les om rekonstruksjonen av det opprinnelige riksvåpenet fra 1866 her.