Det er lenge siden vi har hatt kvinnelig statsminister. Gro Harlem Brundtlands regjeringsperioder ga norske kvinner solide steg i retning av et mer likestilt samfunn. Vi må et stykke tilbake i tid for å finne en så dårlig kjønnsbalanse mellom kvinner og menn blant statssekretærer og rådgivere i en norsk regjering som nå. Statsministeren har uttalt: "Vi har funnet dem vi synes er dyktigst og best til de jobbene vi har nå." Bekymrer heller ikke signaleffekten statsministeren?

Regjeringens politikk svekker kvinners tilknytning til arbeidslivet, og dermed deres pensjonsrettigheter. Statssekretær Brodtkorb har uttalt at det ikke er en statlig oppgave å bidra til å rette opp skjevheten. Tidligere i år sa statsministeren: "For de damene som er hjemme her, så vil jeg anbefale å ta en samtale med sin mann om pensjonsforsikring for framtida." Mener statsministeren at likestilling mellom menn og kvinner er en oppgave for politikken, eller er det opp til den enkelte kvinne å forhandle selv?

Finansdepartementet meldte nylig at Direktoratet for økonomistyring (DFØ) nå skal lokaliseres på tre geografiske steder, blant annet i Oslo, istedenfor på åtte steder fordelt på hele landet, som i dag. 25 statlige kompetansearbeidsplasser forsvinner dermed fra Nord-Norge. Kan statsråden se at en ønsket rasjonaliseringsgevinst ved eventuelle omorganiseringer like gjerne kan hentes ut ved at statlig virksomhet flyttes ut av hovedstaden istedenfor det motsatte?

I merknadene til perspektivmeldingen sa regjeringspartiene seg enig med Stoltenberg-regjeringen i at vi er helt avhengige av at flere jobber, og det lenger. Regjeringen har likevel vedtatt et budsjett som svekker arbeidslinja, ved at det stimulerer kvinner til å stå utenfor arbeidslivet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har advart mot denne politikken. Hvordan mener statsråden at disse kvinnene skal erstattes, og slik at sysselsettingen opprettholdes og økes?

Kan statsråden redegjøre for status for Islands innføring av EUs datalagringsdirektiv, og hvilken betydning det vil ha for Norge at direktivet ikke er godkjent av alle EØS-landene?

5. april 2011 vedtok Høgre og Arbeidarpartiet å innføre datalagringsdirektivet. No er det snart tre år sidan vedtaket vart gjort, og framleis er norske borgarar fri for statspålagt registrering. I mellomtida har direktivet blitt kjent grunnlovsstridig i alle EU-land, der det har nådd landets øvste domstol, og EU skal no revidere direktivet. Vel skal statsråden sørgje for at vi er i forkant i Brussel, men kunne det ikkje i denne saka vere smart å halde litt igjen?

I tråd med EØS-avtalen kan ikke Norge regulere hvor data som er samlet inn, blir lagret. EU-domstolens generaladvokat kritiserer datalagringsdirektivet for at data kan bli brukt ulovlig, at de ikke lagres i det landet innbyggerne bor, og at de ikke er på statens hånd. Avtalen mellom Ap og H sier mye om personvern, men i lys av Snowden og myndighetene i andre land sitt samarbeid med USA og andre, hvordan kan regjeringen garantere at opplysningene samlet inn i henhold til datalagringsdirektivet ikke skal havne på avveie?

Ved en eventuell innføring av EUs datalagringsdirektiv vil innbyggernes data- og teletrafikk lagres. Hvordan vil statsråden karakterisere et samfunn der data om alle menneskers data- og teletrafikk lagres?

I Computerworld 12. august 2013 sa Bård Hoksrud: "Frp har hele tiden ment at Norge uansett burde ventet med vedtaket for å se hvordan dette spiller ut i EU. Vi skjønte ikke hvorfor det var så viktig å haste et direktiv gjennom, som fortsatt diskuteres og evalueres i EU." Senere har statsråden sagt at saken ikke skal opp til ny vurdering. Hva vil EU-domstolens nye avklaring om datalagringsdirektivet ha å si for en eventuell innføring eller nye vurderinger av innføring i Norge?

Det har lenge vært kjent at den svenske FRA-loven åpner for at norske borgere overvåkes av svenske myndigheter. Det er et alvorlig problem at vår kommunikasjon overvåkes uten at norske myndigheter har kjennskap og påvirkningsmulighet i forhold til det, at rettsvesenet ikke er involvert, og at denne informasjonen kan gis videre til andre lands styresmakter. Er statsråden villig til å vurdere en ny internettkabel til det europeiske fastlandet slik at norsk internettrafikk kan rutes utenom Sverige?

Den 18. desember 2013 er det 100 år siden Willy Brandt ble født. Hans lange politiske virke ble kjennetegnet av kampen for fred, forsoning og nedrustning. Brandt var en viktig støttespiller i arbeidet med å normalisere og utvikle Norges forhold til Tyskland. I dag ser vi i Norge en fornyet interesse for Tyskland, EUs tyngste medlemsland. Hvordan mener utenriksministeren at arven fra Brandt om tettere forhold mellom Norge og Tyskland best kan videreutvikles og styrkes?

Norge har i mange år arbeidet målrettet for å styrke kvinners rettigheter til reproduktiv helse. Internasjonalt har vi møtt motkrefter både mot økt åpenhet og i det forbyggende helsearbeidet på dette området. Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre kvinners rett til abort og prevensjon i land hvor dette er ikke er en del av helsevesenet, eller er forbudt?

Hvordan mener statsråden at naturhensyn, friluftslivshensyn og hensyn til grunneiere blir bedre ivaretatt enn i dag ved å gjennomføre en omfattende liberalisering av scooterkjøringsreglene, og blir ikke et omfattende forsøk bare en vits når hun uansett tenker å gjennomføre lovendring med liberalisering av reglene for scooterkjøring uten å ha evaluert forsøkene skikkelig først?

Hovedstyret i Innovasjon Norge har nylig vedtatt at de to nye såkornmandatene, som kom i revidert budsjett, skal gå til Proventure og Alliance Venture. Disse to fondene vil dekke de viktige sektorene energi og IT. Men tildelingen medfører imidlertid at tidligfaseselskapene innen den sårbare norske farma-/biotekindustrien blir stående uten såkornmidler. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre fortsatt kapitaltilgang til oppstarts- og tidligfaseselskaper innen denne sektoren?

Tidligere næringsminister fra Høyre Ansgar Gabrielsen løftet temaet likestilling i næringslivet med å innføre 40 pst. kjønnskvotering i ASA-styrene. Hvilke ambisjoner har statsråden for å sikre at flere kvinner tar lederposisjoner i næringslivet, som styreverv, lederroller og etablering av selskaper?

Statsråd Horne har uttalt seg i ulike retningar når det gjeld likestilling. Vi har til dømes kunna lese at ho meiner at likestillinga har kome for langt, og at husmødre er meir diskriminert enn homofile. På kva for område ønskjer statsråden å reversere likestillinga, og kor langt tilbake må vi for å kome på eit ønskjeleg nivå?

Over mange år har det vært jobbet for å gi kvinner og menn like muligheter til å delta i arbeidslivet. Enda ser vi store ulikheter mellom kjønn når det kommer til mulighet for heltid og lik lønn. På en rangering over likestillingsfremmende tiltak mener jeg at dette sammen med mulighet for barnehageplass til en lav pris, kommer høyest. Hva mener statsråden er det mest likestillingsfremmende tiltak hos regjeringen?

Samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor om leveransar om helse- og sosialtenester blei inngått i 2012. I Innst. 14 S (2013-2014) frå familie- og kulturkomiteen er det ikkje bekrefta at regjeringa vil vidareføre samarbeidsavtalen med ideell sektor, og det er skapt usikkerheit om regjeringa vil vidareføre ordninga med eigne anbodsrundar for private, ideelle innan barnevernet. Vil statsråden vidareføre samarbeidsavtalen, og vil statsråden sikre eigne ombodsrundar med ideell sektor innan barnevernet?

27. august 2013 refererer NTB daværende stortingsrepresentant Solveig Hornes svar på hva hun mener er den største utfordringen innen likestilling i dag. NTB skriver: "Horne mener det er viktigere å få minoritetskvinner ut i arbeid i stede for "å bli giftet bort og være hjemme."" Mener statsråden dette er alternativene kvinnene har, og i så fall: Hvordan mener statsråd Horne uttalelsen til representanten Horne sammenfaller med regjeringens politikk om å prioritere kontantstøtte foran barnehager?

Partene i arbeidslivet har gitt uttrykk for at økt kontantstøtte og redusert pappaperm vil svekke kvinnenes stilling i arbeidslivet, men også at det vil tappe næringslivet for viktig kompetanse. Hva er grunnen til at statsråden ikke deler partenes syn på dette?

Når den amerikanske journalisten Edward Snowden kan få tilgang til store mengder data, må vi ta høyde for at også andre, også kriminelle, kan skaffe seg samme tilgang til lagret data. Står regjeringen fortsatt inne for innføring av EUs datalagringsdirektiv, i lys av det vi nå vet om hva som er realiteten rundt trygg og sikker datalagring?

Både Krisesentersekretariatet og Likestillingsombudet har advart mot regjeringens forslag i Sundvolden-erklæringen om at kravet til botid for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år, fordi de frykter at voldsutsatte kvinner blir værende lenger hos voldsutøveren. Deler statsråden denne bekymringen, og kan vi forvente at den varslede gjennomgangen av reglene knyttet til personer som opplever mishandling, vil føre til konkrete tiltak?

En helt fersk anbefaling fra generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen sier: "Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter" og "Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern som borgerne har." Er statsråden enig i generaladvokatens anbefaling?

En viktig del av klimaløsningen er økt produksjon av fornybar energi. Norge har gjennom en kombinasjon av store havområder og offshoreteknologi en stor mulighet til utvikling av og produksjon av vindkraft til havs. Hvilke ambisjoner har statsråden for vindkraft til havs, og hvordan ser han for seg å nå disse ambisjonene?

Norge produserer stadig mindre korn. Norge forbruker stadig mer korn. Hva betyr dette for Norges produksjon av jordbruksmatvarer?

Tall fra Norsk institutt for landbruksforskning viser et inntektshopp i snitt for norske bønder i 2012 på 46 200 kroner. Gode avlinger, betydelige effektivisering og politiske rammevilkår kan forklare noe av økningen. Lønnsomheten må likevel forsterkes ytterligere. Vil statsråden legge til rette for ytterligere vekst i inntektene i årene som kommer, og i så fall hvordan?

Regjeringa har varsla en ny privatskolelov som åpner for flere privatskoler. I Sverige har SVT avslørt at en rekke private skoler systematisk siler ut elever med lave karakterer til tross for at det er ledige plasser på skolen, jf. oppslag i Vårt Land 31. oktober 2013, og at slik siling er i strid med svensk lovverk. På hvilken måte mener statsråden man kan forsikre seg mot en slik praksis i Norge etter innføring av en ny lov om private skoler?

Norge har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Dette skyldes i stor grad kjønnsbaserte utdanningsvalg. Hva mener statsråden om det, og hvilke tiltak ser han for seg kan bøte på dette problemet?