Det er en rekke omstridte påstander i regjeringens begrunnelse for å bevilge en låneramme til Nye Oslo universitetssykehus. Det hevdes blant annet at prosjektet er økonomisk bærekraftig, men kvalitetssikringen av prosjektet konkluderer med at det er "betydelig usikkerhet knyttet både til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene". Hvordan kan statsråden gå inn for en lånebevilgning av denne størrelsesordenen når usikkerheten er så stor?

Akershus universitetssykehus er bygget for å betjene 340 000 innbyggere, men har i dag ansvaret for mer enn 530 000. I planene om Nye Oslo universitetssykehus skal bare én av tre Groruddalen-bydeler overføres fra Ahus til Aker sykehus etter første etappe. Vi vet ikke når en eventuell etappe 2 er ferdig. Ifølge Legeforeningen vil oppgavene til Ahus øke med opptil 60 prosent frem til 2035. Ser ikke regjeringen behovet for å avlaste Ahus og bygge et lokalsykehus for hele Groruddalen etter første etappe?

Helseforetakene må spare opp 30 prosent av investeringskostnadene ved å gå i overskudd på driften. Oslo universitetssykehus har ikke klart dette, og skal dermed bruke av den regionale bufferen til Helse Sør-Øst, som er bygget opp ved å holde midler tilbake fra de andre helseforetakene i regionen. Kan statsråden garantere at realiseringen av Nye Oslo universitetssykehus ikke går på bekostning av nødvendige byggeprosjekter i andre deler av Helse Sør-Øst?

"Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter" fastslår blant annet at en virksomhetsmessig utviklingsplan er det første som må foreligge i sykehusplanleggingen, at det skal foretas en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven før man beslutter lokalisering, og at flere ulike konsepter skal vurderes i konseptfasen. Mener statsråden at veilederen er fulgt i denne saken?

Brønnøysundregistrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til informasjonssikkerhet. Registrene er sentrale for å oppnå forenkling for nærings- og foreningsliv gjennom digitalisering. Hvordan mener statsråden Brønnøysundregistrenes mulighet til å ta en offensiv rolle i dette arbeidet vil være med forslaget til driftsbudsjett for 2020?

Stavanger tingrett avsa dom i september 2019 om at sjømenn i Rødne Trafikk mister sin lovbestemte rett til pensjon fordi arbeidsgiver ikke har betalt for obligatorisk tjenestepensjon. 10. april 2018 gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte." Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette vedtaket?

De siste ukene har vi fått alarmerende rapporter fra fagbevegelsen om at innleide østeuropeere overtar for fast ansatte i industrien, og at det på åtte av ti byggeplasser i Bergen og Oslo foregår ulovlig innleie. I Oslo er andelen innleide skyhøy og på samme nivå som før de nye innleiereglene ble innført. På sitt landsmøte nylig vedtok Fellesforbundet enstemmig at bemanningsbransjen skal avvikles i sin nåværende form. Hva tenker statsråden om vedtaket, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nye innleiebestemmelsene blir fulgt?

Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslått kutt i ordningen med stønad til barnebriller. Etter en gjennomgang gjort av Faktisk.no kan ikke departementet svare på hvilket faglig grunnlag de nye faste stønadssatsene er fastsatt. Mener statsråden at regjeringens forslag til kutt i ordningen med stønad til barnebriller er tilstrekkelig utredet, og på hvilket kunnskapsgrunnlag besluttet statsråden å gjøre endringer som påvirker barns mulighet til å få tilpassede briller?

Det må være et mål at store statlige investeringer skal føre til en styrking av norsk næringsliv. Dessverre har ikke regjeringen lyktes med det når det gjelder investeringer i infrastruktur. Sist når det ble kjent at fem utenlandske entreprenører, ingen norske, har meldt sin interesse for å bygge den nye Mjøsbrua. Veidekke har sagt at det var umulig å konkurrere på lovlig vis mot kinesiske selskaper. Hvilke grep vil statsråden gjøre for at norske aktører kan være med på de store infrastrukturprosjektene i årene framover?

I vedtak nr. 391 den 20. desember 2017 ber Stortinget regjeringen om å forhandle fram en miljøbonusordning for de som vant kystruteanbudet. I nesten to år har regjeringen ventet med å gjennomføre dette, før statsbudsjettet kommer med den oppsiktsvekkende nyheten at regjeringen fremmer et opphevingsvedtak for Stortingets gjeldende vedtak. Hvorfor?

I forslag til statsbudsjett under Klima- og miljødepartementet står det følgende: "Handlingsplan mot den framande viltarten villsvin har som mål at det skal vere minst mogleg villsvin i Noreg, og spreidd ut over eit minst mogleg geografisk område." Villsvin er en uønsket art i Norge som gjør stor skade på avlinger og kan være spreder av svinepest. Regjeringen tar ikke sikte på å utrydde villsvin, men kun holde bestanden nede. Anerkjenner statsråden fare for spredning av sykdommen svinepest fra villsvin til tamgris, og vil regjeringen ha som mål å utrydde villsvin?

Andelen utenlandsstudenter er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold som del av studiene. Er de 15 millionene i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?

Vi kan lese i Klassekampen den 15. oktober at Kriminalomsorgsdirektoratet varsler at ABE-kuttene i kriminalomsorgen vil kunne føre til mer bruk av deltidsstillinger og at oppgaver kan utføres av andre etater eller frivillige organisasjoner. Representanter fra høyreregjeringa har tidligere hevdet at ABE-reformen ikke skulle gå ut over 1. linja og tjenestetilbudet. Mener statsråden nå at budsjettkuttene som er gjort i kriminalomsorgen, går ut over innhold og 1. linja i kriminalomsorgen?

På grunn av kutt i kriminalomsorgen er det foreslått å legge ned kjøkkenet på Ila fengsel. Tjenesten skal sentraliseres, og de innsatte vil få plastinnpakka mat fra et annet kjøkken. Kjøkkenet på Ila har vært brukt til opplæring, og flere innsatte har fått sjansen til å ta fagbrev, som både gir en mer meningsfull tilværelse i fengselet og bedre muligheter til å lykkes i tiden etter soning. Ser statsråden at å legge ned kjøkkenet på Ila gir dårligere oppfølging av de innsatte, og at de innsatte mister et viktig verktøy for å få utdanning og muligheter til å lykkes etter endt soning?

Politijuristene slår alarm om krise i påtalemyndigheten. I Innlandet politidistrikt er situasjonen kritisk. Saker henlegges eller blir liggende så lenge at tingretten mener det er brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og må gi strafferabatt. Det går ut over rettssikkerheten til både ofre og tiltalte. Arbeidspresset er ekstremt høyt, og mange velger å slutte. Politimesteren sier situasjonen ikke er kritisk. Er statsråden enig i politimesterens vurdering, eller vil han redegjøre for hvordan regjeringen vil løse krisen i påtalemyndigheten?