I Politisk kvarter 21. mars omtaler stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim, budskapet om klimaendringene som "skremselspropaganda" og "hysteri". Helgheim uttaler også at klimaendringene ikke er livsfarlige, at hetebølgen under fjorårets sommer var noe vi burde "nyte", og at "det er sjeldent" vi får slike sommere. Helgheim avviser at hetebølgen i fjor av en del av en større tendens. Er statsråden enig med Helgheim, eller er statsråden enig med forskerne som slår fast at sommeren var en del av en større tendens?

Stadig flere nordmenn opplever å bli avvist når de ønsker å betale med kontanter bl.a. i butikker, i helsevesenet og når de ønsker å gjøre innskudd og uttak i banker. Til tross for tydelige råd fra Norges Bank om å stramme inn regelverket og at Stortinget har gjort det klart at retten til å betale kontant må sikres, varsles ingen juridiske grep fra regjeringen i årets finansmarkedsmelding. Hvorfor trenerer statsråden arbeidet med å sikre kontantbrukernes interesser?

Statens vegvesen har nå sendt Lier kommune sitt forslag til planprogram for E134 Dagslett – E18 for politisk behandling og høring. Planprogrammet foreslår kun å utrede Jensvoll-, Vitbank- og Husebykorridoren – dette med betydelige konsekvenser for nasjonal og lokal kultur, jordbruk og næringsverdier. Vikerkorridoren som Lier kommunestyre har vedtatt, er ikke med. Statens vegvesen truer med å gå direkte til departementet for en avgjørelse om Lier kommune ikke legger ut Statens vegvesen sitt planprogram. Kan statsråden akseptere Statens vegvesen sin holdning til lokale beslutningsprosesser?

HUNT-undersøkelsen viser at 60–70 pst. av befolkningen er overvektige, og at én av fem nordmenn har fedme. Mellom 30 og 40 pst. av de som har en BMI over 27, og som søker hjelp for sitt overvektsproblem, har egentlig en overspisingslidelse, slik at konvensjonell behandling som ernæring og fysisk aktivitet ikke løser problemet. Behandlingstilbudet for mennesker med overspisingslidelse er svært begrenset. Hva vil statsråden gjøre for å bedre behandlingstilbudet til mennesker som har denne vanligste formen for spiseforstyrrelse?

Vi lever heldigvis lenger. Frem mot 2040 vil antallet over 80 tredobles. Særlig i distriktene blir det flere eldre. Med det øker også behovet for helsehjelp. I Namsos har vi et lokalsykehus til hjelp for både gammel og ung. Vi vet at lokalt utdannede gjerne blir værende der de studerte. Så når Nord universitet truer med å legge ned sykepleierutdanningen i Namsos og flere studiesteder for helsepersonell, hvordan vil statsråden sørge for at de lokale sykehusene skal kunne rekruttere kvalifisert helsepersonell?

Sentralisering har ikke gjort fødsler tryggere. Det er avstand til fødested som er avgjørende faktor for overlevelse for mor og barn, en fødsel er aldri uten risiko. Stortinget har satt foten ned for flere nedleggelser gjennom et vedtak i mai i fjor om å sikre dagens fødeinstitusjoner, så en ytterligere nedskjæring av fødetilbud vil være mot politikernes vilje. Hvordan kan statsråden la Helgelandssykehuset utrede en sykehusstruktur som vil gi fødende kvinner lengre vei til et fødetilbud?

Planleggingen av ny sykehusstruktur på Helgelandskysten bygger på en omstridt rapport fra en ekstern ressursgruppe. I et varsel fra tillitsvalgte kommer det frem at det er avholdt 17 møter mellom ressursgruppa og to personer i sykehusledelsen – der ansattrepresentanter ikke fikk delta, og der referatene først ble offentliggjort månedsvis etterpå. Det er uklart hvem som utnevnte ressursgruppa, og tillitsvalgte ble ikke involvert i utnevnelsen. Mener statsråden at dette har vært en tillitvekkende prosess?

Spesialisthelsetjenesteloven § 1 fastslår at befolkningen skal ha likeverdige helsetjenester. I prosessen med å planlegge fremtidig sykehusstruktur på Helgelandskysten har den eksterne ressursgruppa anbefalt en struktur som innebærer at befolkningen i Brønnøysund får fire timers reisevei til sykehuset på sommerføre. Dette gir ikke likeverdige tjenester i praksis. Vil statsråden endre mandatet fra Helse Nord RHF, så det kan utredes en sykehusstruktur med to fullverdige sykehus på Helgelandskysten?

Bosniere som var over 27 år da de kom til Norge i 1993, har andre pensjonsrettigheter enn andre asylsøkere/flyktninger i Norge. De fikk opphold på kollektivt grunnlag, ikke på individuelt. Det medførte at de ikke fikk de samme pensjonsrettighetene som andre asylsøkere/flyktninger, noe som i dag rammer flere bosniere når de pensjoneres. Vil statsråden ta tak i denne urettferdigheten og vurdere tiltak som sikrer at bosniere dette gjelder, får en rettferdig pensjon?

Personer som har fått utbetalt for mye penger fra Nav, til tross for at Nav er varslet om feilen, må tilbakebetale bruttobeløpet med kort forfall. Av bruttobeløpet er det foretatt skattetrekk, mens mottakeren bare har fått utbetalt nettobeløpet. Det kan gå opptil ett og et halvt år før personen får avregning fra skattemyndighetene. Dette skaper for mange et stort likviditetsproblem. Mener statsråden at dette er en hensiktsmessig måte å rette opp i feil gjort av Nav?

Kan statsråden gjere greie for kvifor usikkerheitsramma for oppbygging av maritime patruljefly (MPA) på Evenes vert nytta før arbeidet i det heile tatt er sett i gong, og kan statsråden garantera at usikkerheitsramma ikkje blir overskriden?

Hvorfor har Forsvarsdepartementet gått tilbake til å ansette vaskere selv, når resten av Forsvaret må benytte en aktør Forsvarsdepartementet mener ikke tilbyr god nok tjeneste?

Ifølge deponiforskriften skal det ved alternativer til underjordiske deponi for farlig avfall gjøres en såkalt stedsrettet sårbarhetsvurdering. Da vil lokal ekspertisekunnskap være helt avgjørende, noe det finnes mye av i industriområdet Grenland, hvor det vurderes å lokalisere et slikt deponi. Vil statsråden sikre nødvendig lokalkjent og stedsrettet ekspertise og fagkunnskap i sammensetningen av ekspertkommisjonen som er bebudet i saken om minimering og sluttbehandling av farlig avfall?

I pressemeldingen fra departementet om klimaavtalen med EU skriver de at regjeringen vil kutte 45 pst. av utslippene innen 2030, men i avtalen med EU er det bare lagt opp til 40 pst. Hva er begrunnelsen for det, og hvorfor er det ikke avklart om kuttene skal gjøres nasjonalt eller om man skal kjøpe utslippskutt i andre land, når fristen for å varsle EU om dette er 31. desember 2019?

Norge har som mål at veksten i avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. SSB-tall viser at bruttonasjonalprodukt har økt med 2 pst. fra 2016, mens avfallsmengdene økte med 3 pst. Vi har derfor ikke klart å stagge avfallsveksten. Gjenvinningen av ordinært avfall er den laveste på 12 år. Når vil regjeringen legge fram den nasjonale strategien for sirkulær økonomi, og vil den inneholde mål og tiltak for å redusere det materielle fotavtrykket i Norge?

"At Universitetet i Stavanger skal bli likebehandlet med de andre universitetene når det gjelder finansiering. Det hører ingen plass hjemme at UiS blir forskjellsbehandlet." Dette sa nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister i Stavanger Aftenblad i 2013. Kan statsråden bekrefte at hun vil sørge for at UiS skal bli likebehandlet med de andre universitetene når det gjelder finansiering, og hva har blitt gjort?

20. februar sa statsråden i spørretimen følgende: "Så å samarbeide med Storbritannia skal vi gjøre – enten det blir en hard brexit eller det blir en avtale." I mars var statsråden på de britiske øyer for å få mer informasjon om hvilke tiltak vi bør vurdere videre. Mot slutten av påska advarte statsråden i Dagens Næringsliv norske studenter mot å søke seg til Storbritannia. Har det vært og pågår det forhandlinger om studentutveksling for å sikre vilkår og stipend mellom våre to land, tilsvarende de vi har innenfor Erasmus+-programmet?

En særlig utfordring for Nord universitet med stor spredning i studiesteder er å ha en studiestedsstruktur som støtter opp om en forsknings- og undervisningsstrategi samt en randsonepolitikk. Statsråden har bedt Nord universitet om å beslutte en ny studiestedsstruktur og en helhetlig campusutviklingsplan. Har statsråden tillit til styrets vurderinger, eller vil statsråden instruere Nord universitet om å bevare studiesteder som er foreslått nedlagt?

Arendal fengsel, avdeling Håvet, ble i mars 2019 stengt etter beslutning fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). På bakgrunn av en økning i soningskøen har KDI pålagt regionen å gjenåpne avdeling Håvet. Behovet for soningsplasser og utviklingen av soningskøene kan virke noe uforutsigbart. Opplever statsråden nå å ha kontroll og oversikt over behovet for soningsplasser?

Vi har i de senere år sett en stor økning i saker som angår familievold og vold i nære relasjoner. Gjennom prosjekt November og andre tiltak har det framkommet at i noen miljøer og i noen områder vil denne typen fysisk og psykisk vold ofte kunne henge sammen med æreskultur, sosial kontroll, planer om arrangerte ekteskap med press m.m. I dag fins det ingen registrering i straffesakssystemet som gjør at det kan lages statistikk over antall slike saker. Er statsråden enig i at det er viktig å vite hvor mye av økningen i vold i nære relasjoner som henger sammen med æreskultur og sosial kontroll, og vil han gå inn for at det innføres en egen koding og registrering av slike saker i straffesakssystemet?