Spørjetime

Onsdag 13. mars 2019kl. 10.00

Munnleg spørjetime

Desse regjeringsmedlemmene vil vere til stades:
Bilete av Jon Georg Dale
Jon Georg Dale (FrP)
Samferdselsminister
Bilete av Ola Elvestuen
Ola Elvestuen (V)
Klima- og miljøminister
Bilete av Kjell Ingolf Ropstad
Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Barne- og familieminister

Ordinær spørjetime

Ordinær spørjetime startar rett etter den munnlege
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

    Svart på av justis- og innvandringsministeren Tor Mikkel Wara (FrP)

    Flere peker på at det effektive innkrevingssystemet ved misligholdt gjeld i Norge er en medvirkende årsak til den eksplosive veksten i forbrukslån. Hvordan stiller statsråden seg til å nekte aktører som ikke følger forskrift om krav til finansforetakenes utlånpraksis for forbrukslån, å bruke namsmannen til inndriving av gjeld?
  • 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Svart på av helseministeren Bent Høie (H)

    Ifølge Helse Sør-Øst vil nedleggelsen av Ullevål sykehus lønne seg fordi man kan fjerne funksjoner som i dag finnes på både Rikshospitalet og Ullevål. Det hevdes at man kan spare 500 mill. kroner fordi man vil trenge 500-600 færre ansatte hvis aktiviteten samles. Ifølge Legeforeningen er selv en reduksjon på 30 vaktlag optimistisk – det vil si drøyt 100 årsverk og 100 mill. kroner. Hvilke funksjoner mener statsråden er overflødige ved Oslo universitetssykehus, som gjør at man vil trenge 500-600 færre ansatte hvis Ullevål legges ned?
  • 3. Fra Hulda Holtvedt (MDG) til næringsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trekt tilbake

    Gruvedriften ved Nussir og Engebøfjellet genererer store mengder gruveslam, som potensielt kan gjenbrukes blant annet som sement og andre byggematerialer. Gjenbruk er sannsynligvis en bedre miljøløsning enn deponi, og er i tråd med regjeringens ambisjon om at Norge skal være ledende innen sirkulær økonomi. Likevel blir ikke gruveslammet gjenbrukt i dag, blant annet fordi det ikke er lønnsomt. Hva vil statsråden gjøre for å øke gjenbruket av gruveslam og dermed redusere behovet for deponering?
  • 4. Fra Tuva Moflag (A) til arbeids- og sosialministeren

    Svart på av arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie (H)

    På et sykehjem i Nittedal bor en 36 år gammel mann. Han har "locked-in-syndrom". Dette som følge av et slag for 8 år siden. Mannen har vist en utrolig vilje til å trene og har opplevd enorme fremskritt siden han startet med trening. Planen er overgang til egen bolig. Likevel får han ikke støtte til treningshjelpemidler, fordi han er midlertidig bosatt på sykehjem. Mener statsråden det er riktig at pasientenes bostatus skal være avgjørende for om de får treningshjelpemidler i henhold til folketrygdloven?
  • 5. Fra Runar Sjåstad (A) til arbeids- og sosialministeren

    Svart på av arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie (H)

    Norsk olje- og gassindustri har vært en spydspiss for høy kompetanse og ordentlige arbeidsvilkår. Tillitsvalgte i sektoren melder nå om at innleie med kontrakter med lave stillingsprosenter brer om seg. Dette vil over tid undergrave både kompetansen i sektoren, HMS og hvor attraktiv næringen er for norske ungdommer. Ser statsråden sammenhengen mellom arbeidsvilkår og kompetanse i næringen, og vil statsråden gjøre noe for å stoppe utbredelsen av innleie med korte kontrakter og lave prosenter?
  • 6. Fra Magne Rommetveit (A) til arbeids- og sosialministeren

    Svart på av arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie (H)

    I 2019 vedtok Stortinget å reversera perioden ein kan vera permittert, til 26 veker. Same kvelden som Stortinget debatterte dette, mottok eg brev frå direktørane ved Leirvik AS, Kværner Stord, Westcon Yards, Advantec GE, Wärtsilä og industriklynga Sunnhordland, som mellom anna seier: "Forutsigbart permitteringsregelverk, med videreføring av dagens ordning, er et av de viktigste rammevilkår industrien trenger for å beholde konkurranseevnen." Vil statsråden lytta til industrimiljøet i Sunnhordland, før framlegginga av revidert nasjonalbudsjett?
  • 7. Fra Eirik Sivertsen (A) til forsvarsministeren

    Svart på av justis- og innvandringsministeren Tor Mikkel Wara (FrP)

    Svart på på vegner av forsvarsministeren

    Hvordan sørget statsråden for at norske leverandører ble vurdert i Forsvarets anskaffelse av droner til 152 mill. kroner, og hvorfor ble det ikke framforhandlet gjenkjøpsavtaler for norsk industri i kontrakten inngått med den amerikanske leverandøren?
  • 8. Fra Jan Bøhler (A) til justis- og innvandringsministeren

    Svart på av justis- og innvandringsministeren Tor Mikkel Wara (FrP)

    Den svenske regjeringen la nylig fram et lovforslag om nye regler for datalagring hos teleoperatørene, hvor de pålegges å lagre IP-adresser i 10 måneder. Stortinget vedtok allerede i 2011 lagringsplikt i 6 måneder, men dette er av ulike grunner ikke iverksatt. Daværende justisminister framhevet i et svar til meg i Stortinget 11. januar 2017 at blant annet Kripos og politiet i Bergen, som jobber mot overgrep mot barn på nett, etterlyser lovbestemmelser om lagring av IP-adresser. Når planlegger regjeringen å utarbeide et lovforslag om nasjonale regler for lagring av IP-adresser m.m. hos teleoperatørene?
  • 9. Fra Steinar Ness (Sp) til fiskeriministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Svart på på vegner av fiskeriministeren

    Nekst AS er ei ny gründerbedrift i Sogn og Fjordane som har utvikla eit unikt miljøprosjekt for oppdrett av laks utan lus, i tråd med Meld. St. 16. Selskapet har tilgang til godkjent ny teknologi og 3 mrd. kroner for ei unik satsing, men manglar nok konsesjonar til å realisere prosjektet. Nekst AS er òg den einaste aktøren i Sogn og Fjordane som no har ein godkjent søknad om utviklingskonsesjonar. Korleis vil statsråden medverke til å sikre at Nekst AS får dei rammevilkåra som trengs for å realisere dette prosjektet?
  • 10. Fra Hege Haukeland Liadal (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Norge styres nå av høyresiden, og Fremskrittspartiet har olje- og energiministeren. Det er flertall i Stortinget for å konsekvensutrede Nordland VI for oljeutvinning. Har statsråden noen planer om å foreslå en slik konsekvensutredning for Stortinget, og hvorfor har ikke Høyre og Fremskrittspartiet levert noe slikt forslag i løpet av deres snart seks år i regjering?
  • 11. Fra Øystein Langholm Hansen (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Da Statoil og Hydro ble fusjonert i oktober 2007, var det store diskusjoner om hvorvidt dette ville føre til at det nye selskapet ville få for stor markedsmakt. Siden den gang har vi vært gjennom et par nedturer i denne bransjen, sist ved oljeprisnedgangen i 2014. Vi ser nå at det er et sterkt press på lønninger i leverandørbransjene til petroleumssektoren. Hva har regjeringen gjort for å sikre at ikke Equinor har for stor markedsmakt på norsk sokkel?
  • 12. Fra Ingrid Heggø (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    I Innst. 376 S (2010–2011) skreiv ein samla komité at det "er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport, sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i forhold til de behov Statoil og etter hvert flere andre selskap har og er ventet å få i området". Kan statsråden garantere at konsesjonsvilkåra vert overhaldne?
  • 13. Fra Eigil Knutsen (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Vestlandet er en energiregion. Vår industri er verdensledende på sine felt. Det gjør oss godt posisjonert for fremtiden med høyere verdiskaping og lavere klimagassutslipp. En større del av norsk sokkel skal elektrifiseres. I realiteten bygger vi infrastruktur på havbunnen som i fremtiden kan brukes av havvind. Slik er olje- og gassnæringen en avgjørende næring for å bygge grønn industri. Hvilken strategi har regjeringen for å bruke vår verdensledende kompetanse og teknologi innen petroleum for å bygge norsk havvindindustri
  • 14. Fra Else-May Norderhus (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    I revidert nasjonalbudsjett for 2018 skrev regjeringen følgende: "Beslutning om å bidra til å finansiere investering og drift av et fullskala prosjekt for fangst og lagring av CO2 må vurderes opp mot andre klimatiltak. Vi må velge effektive tiltak som gir størst mulig klimaeffekt." Hvilke andre klimatiltak ser statsråden på som mer effektive enn karbonfangst og -lagring?
  • 15. Fra Åsmund Aukrust (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Det finnes få, om noen, utslippsscenarioer som når målet om å begrense temperaturøkningen til to grader uten karbonfangst og -lagring. Når regjeringen fremdeles nøler med å få på plass karbonfangst og -lagring – er det fordi man anser at Norge allerede har nådd klimamålene og gjort de nødvendige utslippskuttene?
  • 16. Fra Leif Audun Sande (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Norge har muligheten til å utvikle løsninger og infrastruktur som kan "avkarbonisere" europeisk industri ved å lagre CO2 i Nordsjøen. Karbonfangst og -lagring (CCS) er det nærmeste vi kommer en felles løsning for utslipp fra bl.a. metallurgisk, mekanisk og kjemisk industri. I statsbudsjettet for 2019 stod det at en CO2-håndtering skal "Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv". Mener statsråden at aktørene involvert i CCS i Norge ikke bidrar til teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv?
  • 17. Fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Karbonfangst og -lagring gjør norsk industri til en del av løsningen på klimaproblemet samtidig som det skaper nye arbeidsplasser. Hvis Norge leverer lagring i henhold til EUs veikart for karbonfangst og -lagring, vil det innebære 22 000 arbeidsplasser bare knyttet til karbonlagring allerede i 2030. I tillegg kommer arbeidsplasser innenfor fangst og transport. Er statsråden enig i at det ville vært en fordel for Norge om disse arbeidsplassene ble etablert her i landet?
  • 18. Fra Ingvild Kjerkol (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Gjennom karbonfangst og -lagring kan Norge sikre utslippsfri energi til Europa og samtidig tilby europeisk industri lagring av CO2 – i tråd med det Parisavtalen ber om. Det vil kunne bli en stor og viktig industri for Norge. Da vi fant olje og gass, stimulerte vi til teknologiutvikling ved at staten tok nesten hele regningen, mot at selskapene betaler nesten 80 pst. i skatt av inntektene. USA skal nå gi skatterefusjon for hvert tonn CO2 som renses og lagres. Vil regjeringen innføre en slik klimarefusjonsordning i Norge?
  • 19. Fra Hadia Tajik (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    Regjeringa har ikkje lagt fram ei utreiing om verdikjeden og finansieringsmodellar for karbonfangst og -lagring. Utan ei slik avklaring er det vanskeleg å skape føreseielege rammevilkår for moglege aktørar og sikre ekstern finansiering. Samstundes vil ikkje regjeringa seie om det vil kome ei investeringsavgjerd i 2020, og statsråden har skapt forvirring ved å antyde at det berre vil satsast på eit prosjekt. Kva tid vil regjeringa levere forslag til finansieringsmodellar, slik dei kommersielle aktørane ber om?
  • 20. Fra Espen Barth Eide (A) til olje- og energiministeren

    Svart på av olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (FrP)

    I 2011 fremmet regjeringen Stoltenberg II meldingen: En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. Den styrte regjeringen etter frem til 2013, og den har Erna Solberg styrt etter siden. Arbeiderpartiet har flere ganger etterlyst en ny melding om næringen, men det virker som regjeringen er fornøyd med vår politikk fra 2011. Er ikke statsråden enig i at vi må utvikle politikken i tråd med den tiden vi lever i, for å ivareta vår viktigste næring, og vil han fremme en melding om petroleumsnæringen til Stortinget?