IFE, en viktig aktør i den grønne skifte

Etablering av det statlige selskapet NND, med formål å bygge ned reaktorene ved IFE og sikre avfallet etter den nukleære virksomheten, er og godt grep fra Regjeringens side. At den norske stat nå overtar det totale ansvaret for arven etter den statlig initierte og finansierte reaktorvirksomheten i Norge er rimelig og riktig.

Når NND overtar arven etter reaktorvirksomheten i Norge, er det viktig at IFE samtidig gis riktige rammebetingelser for sin gjenværende rolle. IFEA skal bidra til grønn omstilling og utvikling av norsk industri i årene som kommer. Da bør IFE sikres like betingelser som de øvrige teknisk industrielle instituttene, som alle har samme oppgave. Nye IFE er kompetansemessig godt rustet for oppgaven. Men krav om økonomisk medansvar for den nukleære oppryddingen vil kunne svekke IFE og endog påvirke IFEs mulighet for deltakelse i EUs rammeprogram.

Oppstart og utvikling av reaktorvirksomheten er historisk hjemlet gjennom en rekke stortingsvedtak. Beslutningen om å bygge en forskningsreaktor i Norge på slutten av 1940-tallet, var del av en ambisjon om en kraftfull utvikling av norsk industri. Senter for industriforskning (SI) ble etablert på Blindern i 1949, året etter fulgte etableringen av SINTEF i Trondheim. Den første reaktoren på Kjeller ble satt i drift i 1951, og regjeringen besluttet i 1953 å organisere den sivile nukleære virksomheten i en egen stiftelse, Institutt for atomenergi (IFA). 

Staten investerte tungt i reaktorvirksomheten i nær 20 år, i en tid hvor håndtering av de langsiktige økonomiske konsekvenser av slik virksomhet ikke ble avklart og kanskje heller ikke fullt ut forstått. På 70-tallet kom skepsisen til reaktorvirksomheten til syne, og daværende IFA besluttet å utvide sin forskningsaktivitet innenfor andre industrielt viktige områder. IFA skiftet samtidig navn til Institutt for energiteknikk (IFE). I dag driver IFE forskningsvirksomhet innen både fornybar energi, materialteknologi, digitalisering, radiofarmasi, olje og gass og miljøteknologi.

Gjennom de senere år har den nukleære virksomheten ved IFE vært en stor økonomisk belastning. Problemer med avfall fra pionertiden, økte krav til sikkerhet og gamle reaktorer med tilhørende kostbar drift har gitt begrenset handlingsrom for utvikling av den industrielt rettede forskningsvirksomheten.

Det pågår i dag betydelig restrukturering i norsk instituttsektor mot færre og større institusjoner. Det er en riktig og ønsket utvikling, ikke minst for at Norge skal kunne være synlig i det internasjonale forskningsfellesskapet. Fremtidige økonomiske forpliktelser fra IFEs tidligere nukleære virksomhet vil kunne svekke IFES egenkapital og derved IFEs posisjon og attraktivitet i et slikt bilde. Forpliktelsene vil også kunne medføre en svak egenkapitalsituasjon som kan påvirke IFEs deltakelse i EUs rammeprogram, dels gjennom å ikke kunne opptre som koordinator og dels gjennom å ikke kunne motta normal forskuddsutbetaling.

Formålet med reaktorvirksomheten var å skape industriell utvikling i Norge. Dette er fortsatt IFEs formål, når den nukleære virksomheten i sin helhet overføres til NND. IFE trenger en ny og ren start. IFE skal igjen spille en viktig rolle i utvikling av norsk industri, denne gang gjennom grønn omstilling.