Dok. nr. 8:154 (2019-2020) om å stoppe privatisering og forhindre en todelt helsetjeneste

Innledning:

NHO Service og Handel organiserer private og private ideelle virksomheter innen en rekke tjenesteområder under helse og velferdsbransjen vår. Blant annet innen spesialisert rehabilitering, rus/psykiatri og klinikker/ virksomheter innen spesialisthelsetjeneste. Mange av disse har avtaler gjennom anbud med de regionale helseforetakene, og noen gjennom godkjenningsordningen til HELFO i FBV-ordningen. Medlemmene våre leverer hovedsakelig i det offentlige finansierte og lovpålagte helse og velferdstilbudet med lik tilgang for alle uavhengig den enkeltes lommebok. 

Slik sett er vi forundret over forslagstillernes problemstilling. I Norge har vi ingen utstrakt privatisering, men vi har over mange tiår hatt et pragmatisk og hensiktsmessig oppgavesamarbeid mellom offentlige sykehus og ulike private virksomheter som har supplert og utfylt det offentlige helsetilbudet med lik tilgang for alle. Det offentlige har satt premisser og rammer for styring og hva som skal leveres, og ulike private og ideelle aktører har utført pasientbehandling som del av det offentlige helsetilbudet. Denne modellen har ikke minst Arbeiderpartiet tradisjonelt sluttet opp om.

I representantforslaget fra Arbeiderpartiet fremsettes det åtte forslag til vedtak i Stortinget.
Her gjengis de, med våre svar på de enkelte punktene.

«Stortinget ber regjeringen avvikle privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg og beholde Fritt sykehusvalg.»

Ordningen Fritt behandlingsvalg (FBV) innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, både i det offentlige og blant godkjente private virksomheter. Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) er ansvarlig for å godkjenne og følge opp de private virksomhetene som ønsker å bli leverandører med godkjenning (Helfo, fritt behandlingsvalg). 

Godkjenningsordningen omfatter:

Psykisk helsevern.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Tjenester innen somatikk.
Tjenester innen habilitering og rehabilitering .

I 2019 var det registrert om lag 15 800 pasienter som benyttet seg av tjenester i godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg. Dette er en økning på 7 100 pasienter sammenlignet med 2018. De aller fleste pasientene fikk behandling for somatiske tilstander. Den største delen av utbetalingene på 289 millioner kroner i 2019 gjaldt imidlertid pasienter som benytter døgntilbud innenfor rusbehandling. (Årsrapport for Fritt behandlingsvalg 2019, Helsedirektoratet).

De som leverer i FBV-ordningen må som sagt godkjennes av HELFO, og for å få muligheten til å søke seg til et sted som er under ordningen, må en offentlig ansatt spesialist først gjøre en rettighetsvurdering. Det er dessuten det offentlige som bestemmer hvilke behandlinger som skal tilbys fra private tilbydere i FBV.

Fritt behandlingsvalg er derfor ikke en «privatiseringsreform», all den tid ordningen er utformet slik at tilgangen er lik for alle uavhengig av egen økonomi. Den er del av et offentlig tilbud. På denne måten er fritt behandlingsvalg en pasientrettighet som er med å redusere en todelt helsetjeneste.

Det er først og fremst gjennom anbud våre medlemmer leverer i spesialisthelsetjenesten. FBV-ordningen er et supplement, som sørger for at ledig kapasitet kan benyttes til beste for pasientene og/ eller det bidrar med innovasjon og skreddersydde pasienttilbud som ikke finnes i det offentlige.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling og de samme pasientene som de har ansvar for i det offentlige.»

Med premissene som legges inn i forslaget («samme type behandling» og «de samme pasientene»), er dette er en løsning på et problem som nesten ikke eksisterer. For å utelukke at dette kan skje, kan en komme i fare for å sette grensen ved bierverv som sådan. I så fall tettes et viktig skott for samarbeid, kompetanse- og erfaringsutveksling mellom offentlige og private behandlingstilbud, samt at en også gjør en rasjonell allokering og prioritering av helseressursene mer krevende.

«Stortinget ber regjeringen utrede om private helseaktører i større grad utfører overbehandling og om disse aktørene i større grad bør bære risikoen for komplikasjoner og skader ved inngrep som ikke er prioritert i den offentlige helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Som sikkert forslagsstillerne er kjent med, er alle som skal drive pasientbehandling i Norge med godkjent helsepersonell og etter lovverk, pålagt å betale avgift til Norsk Pasientskadeerstatning og er ansvarlige for eventuelle feilbehandlinger, enten de leverer et helt privat tilbud i markedet eller på vegne av det offentlige som del av et offentlig tilbud.

I prosessen med å godkjenne tjenester i FBV-ordningen er overbehandling et av flere kontrollpunkter som avsjekkes. Det er svært vanskelig slik FBV-ordningen er lagt opp å overbehandle, ettersom de som inngår i ordningen heller ikke får vurderingskompetanse. 

I den grad overbehandling eksisterer som en stor utfordring bør dette gjennomgås i helsetjenesten totalt sett. I stedet for å utrede om «private helseaktører i større grad utfører overbehandling», bør en gjøre en sektornøytral gjennomgang av det samme – altså studere om det finnes overbehandling i offentlige og private behandlingstilbud.

"Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommersielle engangslegers praksis for legemiddelutskriving og henvising, og fremme forslag om strengere regulering hvis praksisen tilsier at det er systematiske forskjeller.»

Dette er et forslag som ikke er spesielt relevant for norsk helsevesen, men som ville vært mer naturlig å fremme hvis man skulle studere forholdene i USA. Det er vanskelig å få tak på hva forslagstillere her har ment. Dersom dette er et reelt problem, noe vi tviler på, er mer kunnskap om dette selvsagt interessant og nyttig.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå private aktørers praksis med å holde av plasser for kunder som betaler, og fremme forslag til regulering som sikrer at det er helseprioriteringer og ikke betalingsvillighet som gir raskest behandling.»

Dette punktet har vi ikke tilstrekkelig kunnskaper eller forutsetninger for å mene noe om. Dersom dette er et reelt problem, bør det fremskaffes kunnskap og åpenhet om det.

«Stortinget ber regjeringen innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer for å styrke den offentlige helsetjenesten.»

Utfordringen med helheten i forslaget er at en begrensning av private innslag skal sørge for at vi ikke får en todelt helsetjeneste, mens realiteten er at det er omvendt. Ettersom helprivate tilbud vil bestå, også etter en eventuell fjerning av fritt behandlingsvalg, vil en prisøkning av helseforsikringene ytterligere sørge for at private tilbud er forbeholdt de med råd til det.

"Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå utviklingen av private helseaktører og privat helseforsikring i Norge, og foreslå tiltak for å forhindre en todelt helsetjeneste.»

NHO Service og Handel er positiv til en slik gjennomgang. Vi og våre medlemmer er opptatt av å bidra til å unngå en todelt helsetjeneste, og mener et pragmatisk og fornuftig oppgavesamarbeid offentlig/privat sikrer nettopp lik tilgang uavhengig av den enkeltes økonomi. Mandatet for et slikt oppdrag må være åpent og fordomsfritt og søke svar på reelle problemstillinger og utfordringer.

«Stortinget ber regjeringen innføre pristak på tannhelsetjenester i de tilfeller der offentlige stønadsordninger skal dekke hele eller deler av tannhelsebehandlingen.»

NHO Service og Handel organiserer ikke tannleger og har ikke synspunkter på dette punktet.

Oppsummert:

NHO Service og Handel deler ikke forslagsstillernes oppfatninger og premisser for flere av spørsmålene som stilles. Der kunnskap og åpenhet kan belyse reelle problemstillinger og utfordringer, stiller vi oss positive til at dette gjennomgås nærmere, gjennom et åpent og minst mulig fordomsfullt mandat.