Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida
Delegasjonen fra UFK i møte med Afghanistans nasjonale sikkerhetsrådgiver, Dr. Hamdullah Mohib. Foto: Stortinget.

Delegasjonen fra UFK i møte med Afghanistans nasjonale sikkerhetsrådgiver, Dr. Hamdullah Mohib. Foto: Stortinget.

Utenriks- og forsvarskomiteen besøkte Afghanistan

En delegasjon fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøkte Kabul i Afghanistan 26.–27. februar 2019. Hensikten var å få en dypere innsikt i situasjonen i Afghanistan.

Afghanistan er et høyt prioritert land for norsk utviklingspolitikk, og Norge har i perioden 20172021 forpliktet seg til å bidra med cirka 2,8 milliarder kroner. Norge bidrar også med et viktig styrkebidrag til NATOs operasjon Resolute Support (RS) i landet. For komiteen var det viktig å få dypere innsikt i situasjonen i Afghanistan og bruken av norske utviklingsmidler, samt besøke det norske styrkebidraget i Kabul og bli oppdatert om deres oppdrag. 

Tatt godt imot

Ved ankomst ble komiteen tatt godt imot av representanter for den norske ambassaden i Kabul, og orientert om situasjonen i landet av ambassadens stab. Norges ambassadør til Afghanistan, Kjell Tormod Pettersen, var vert for besøket og deltok på alle møtene sammen med delegasjonen.

Kabul sett fra luften. Foto: Stortinget.

Kabul sett fra luften. Foto: Stortinget.

Delegasjonen møtte først en gruppe representanter fra det afghanske sivilsamfunn, media og det afghanske parlamentet. Deretter var det møte med stedlig ledelse for de største norske NGOene som er aktive i Afghanistan, inkludert Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Afghanistankomiteen og Flyktninghjelpen, samt representanter for FN og det internasjonale røde kors (ICRC).

Begge møtene ga delegasjonen fra Stortinget et usminket bilde av utfordringene landet står i, nesten 18 år etter at Taliban-regimet ble kastet fra makten i 2001. På enkelte områder har det afghanske samfunnet utviklet seg positivt, blant annet innen pressefrihet, helsetjenester, grunnlovsfestede demokratiske rettigheter og kjønnsnøytral rett til utdanning. Møtepartene var likefullt tydelige på at svært mange utfordringer gjenstår, for eksempel  innen områder som statlig korrupsjon, narkotikatrafikk, kvinners rettigheter og en fredelig løsning på kampen mot Taliban. Denne stadig mer krevende konflikten krevde i 2018 omkring 20 000 liv, hvor nesten 4000 av disse var sivile.

Taliban har i dag mer eller mindre kontroll i omkring 50 prosent av Afghanistans distrikter. De var tydelige på at afghanere ønsker fred, men ikke til prisen av å gå tilbake til et Taliban-regime slik situasjonen var før 2001. En fredelig løsning med Taliban må innebære at folkets rettigheter etter grunnloven videreføres – Taliban må tas inn i politikken, på linje med andre politiske aktører i Afghanistan. Dersom situasjonen i Afghanistan skal utvikle seg i en positiv retning, må de etablerte sikkerhetsstrukturer, om enn svake, videreføres og styrkes. En positiv utvikling i Afghanistan vil innebære fortsatt vestlig støtte i mange år fremover.

Møte med den nasjonale sikkerhetsrådgiveren

I det afghanske presidentpalasset ble delegasjonen tatt imot av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Hamdullah Mohib, som redegjorde for sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Han kom spesifikt inn på afghanske myndigheters syn på de pågående fredssamtalene i Doha mellom representanter for USA og Taliban, hvor den afghanske regjeringen ikke er en part. Mohib tydeliggjorde behovet for at en afghansk fred måtte innebære et fullt afghansk eierskap og respekt for Afghanistans grunnlov, samt landets grunnlovsfestede institusjoner. President Ghani vil i løpet av mars avholde en konsulterende Loya Jirga (afghansk stormøte med alle landets viktigste og mektigste personer), hvor også Taliban vil inviteres til å delta. Formålet med møtet er å berede grunnen for fredsforhandlinger med Taliban.

Mohib påpekte at fredsforhandlinger med Taliban ville komme til å bli meget kompliserte. Dette blant annet fordi Taliban ikke er en enhetlig organisasjon, men til en viss grad ulike grupperinger med ulike krav til myndighetene for å akseptere en fredelig løsning. Deler av Taliban vil trolig ikke akseptere en annen løsning enn en situasjon som den var før 2001. Det er derfor viktig å ikke forenkle situasjonen som foreligger. Hovedbudskapet var at det ikke finnes noen enkel løsning for å skape varig fred i Afghanistan. 

Arbeidslunsj med representanter fra vestlige ambassader

Delegasjonen hadde deretter en arbeidslunsj med representanter fra en rekke av de vestlige ambassader i Kabul, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland og EU. Også her var de pågående fredssamtalene i Doha, og muligheten for en varig fredsløsning, blant hovedtemaene. Også flere av diplomatene påpekte nødvendigheten av fortsatt vestlig økonomisk og militær støtte til den afghanske regjeringen i årene fremover. Omkring 45 prosent av det afghanske statsbudsjettet er internasjonal støtte  et statsbudsjett hvor om lag 40 prosent av utgiftene er knyttet til landets sikkerhetsstyrker. 

Afghanistans utenriksminister takket Norge

Komitéleder Anniken Huitfeldt i samtale med Afghanistans utenriksminister Salahuddin Rabbani. Foto: Stortinget.

Komitéleder Anniken Huitfeldt i samtale med Afghanistans utenriksminister Salahuddin Rabbani. Foto: Stortinget.

Videre ble delegasjonen tatt i mot av Afghanistans utenriksminister, Salahuddin Rabbani, som takket for Norges støtte til gjenoppbyggingen av Afghanistan, både gjennom økonomiske støtte, men også med Norges militære bidrag. Rabbani redegjorde for de omkringliggende lands påvirkning på situasjon og utvikling i Afghanistan, med vekt på Iran, Pakistan og også Russlands rolle. Rabbani var som Mohib tydelig på viktigheten av afghansk eierskap til en fredsprosess med Taliban. 

Orientert om NATOs oppdrag i Afghanistan

I møte med generalløytnant Camporeale, nestsjef for NATOs bidrag i Afghanistan, ble delegasjonen orientert om NATOs oppdrag i Afghanistan, som i stor grad går ut på å trene, rådgi og støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene. NATO har i dag omkring 16 000 soldater i Afghanistan. Viktige områder man hadde gode resultater på var logistikk-støtte og støtte til å motarbeide korrupsjon. Camporeale var meget tydelig i sin positive omtale av det norske styrkebidraget, som løste oppdraget de var tildelt på en svært profesjonell måte.

Besøk hos de norske soldatene

UFKs nestleder Michael Tetzchner på vei ombord i et amerikansk CH-47 Chinook transporthelikopter. Foto: Stortinget.

UFKs nestleder Michael Tetzschner på vei ombord i et amerikansk CH-47 Chinook transporthelikopter. Foto: Stortinget.

Siste del av besøket ble tilbragt med de norske soldatene som tjenestegjør i SOAT (Special Operations Advisory Team), hovedsakelig fra Marinejegerkommandoen. De norske styrkene mentorerer det afghanske spesialpolitiet i Kabul, som har antiterror som et av sine hovedoppdrag. Delegasjonen ble gitt orienteringer om oppdraget og de gode resultater som er oppnådd i perioden. Delegasjonen tilbragte en hyggelig kveld sammen med de norske soldatene. 

– Som leder av utenriks- og forsvarskomiteen får jeg ofte høre av nære allierte hvor viktig Norges militære bidrag i Kabul er for kampen mot de kreftene som ønsker en annen utvikling i Afghanistan enn landets valgte regjering, sier komitéleder Anniken Huitfeldt.

– Det har vært meget nyttig å besøke både representanter for afghanske myndigheter og våre soldater som tjenestegjør i Kabul. Vi fikk møte svært reflekterte og dyktige norske soldater som fortalte om jobben de gjør. Samtidig var det også viktig for oss å høre direkte fra afghanske myndigheter om betydningen av vår tilstedeværelse i dag og i tiden fremover, og også om viktigheten av fortsatt økonomisk støtte til utviklingen av en bærekraftig afghansk stat tuftet på grunnlovsfestede rettigheter, sier hun.

Følgende komitemedlemmer deltok på turen: Anniken Huitfeldt, leder (A), Michael Tetzschner, 1. nestleder (H) og Liv Signe Navarsete (Sp).

Sist oppdatert: 01.03.2019 09:14
: