Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Mulig retur for Russland til PACE

Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) møtes i Strasbourg 24.–28. juni. I løpet av sesjonen vil det avgjøres om Russland igjen vil ta del i PACEs arbeid, etter fem år uten deltakelse. 

Leder for Stortingets PACE-delegasjon, Ingjerd Schou. Foto: Stortinget.

PACE vil også stemme over hvem som skal ta over som Europarådets generalsekretær etter Thorbjørn Jagland, som nå har sittet i to perioder, til sammen ti år.

Se dagsorden for junisesjonen.

PACE kan vedta regelendringer som muliggjør Russlands deltakelse i forsamlingen

Russland har ikke vært til stede i PACE etter at forsamlingen vedtok en resolusjon som fratok dem stemmeretten i 2014. Vedtaket var en reaksjon på Russlands anneksjonen av Krim og støtten til separatistgrupper i den østlige delen av Ukraina, Donbass. Russland har siden 2017 ikke betalt medlemskontingent i protest mot det de mener er en udemokratisk utestengelse fra ett av Europarådets hovedorgan. Det siste året har det pågått en politisk prosess både i PACE og Ministerkomiteen for å finne en løsning.

Det ser nå ut til at man har klart å finne en løsning som legger til rette for at Russland kan komme tilbake til PACE. Blant annet vedtok medlemslandenes utenriksministre den 17. mai i år at det var ønskelig at alle medlemsland skulle få delta i begge organene i Europarådet, og særlig ved valg av ny generalsekretær, slik som i junisesjonen. PACEs regelkomité har på sin side vedtatt et resolusjonsutkast som legger til rette for regelendringer som muliggjør at Russland kan møte på junisesjonen, og at alle medlemsland framover vil kunne delta uten at noen kan frata dem grunnleggende deltakerrettigheter.

Hvis de nødvendige regelendringene vedtas, og Russland igjen betaler kontingenten sin, vil Russland være tilbake i PACE og igjen delta som et normalt medlem av Europarådet. I motsatt tilfelle vil man i henhold til Europarådets statutter vurdere å sette i gang en prosedyre for Russlands utmeldelse av Europarådet – det Jagland har kalt en «ruxit». Det er spenning knyttet til behandlingen av regelendringene. Foreløpig ser det imidlertid ut til at det er politisk flertall blant parlamentarikerne for å gjøre de nødvendige endringene.

Leder for Stortingets PACE-delegasjon, Ingjerd Schou, mener det er riktig at denne prosessen nå endelig får en løsning:

 Noe av Europarådets største styrke er at det er en såkalt pan-europeisk organisasjon, og arena for dialog. Her er alle europeiske land med, og alle bindes av de samme standardene for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Det er avgjørende at også russiske innbyggere fortsetter å ha tilgang til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig skal det bli godt å komme til en løsning i denne konflikten, som har overskygget og tatt tid fra alt det andre viktige arbeidet Europarådet skal gjøre.

I løpet av junisesjonen vil det også velges ny generalsekretær i Europarådet. Det er PACE som velger ny generalsekretær. Thorbjørn Jagland, som har sittet i to perioder – ti år – trer formelt av i oktober i år, og hans arvtaker vil derfor velges under junisesjonen. De to kandidatene er Didier Reynders, visestatsminister og utenriks-, europa- og forsvarsminister i Belgia, og Marija Pejčinović Burić, visestatsminister og utenriks- og europaminister i Kroatia.

I løpet av sesjonen vil PACE behandle en rekke andre saker vedrørende demokrati og menneskerettigheter i medlemslandene, blant annet to resolusjoner om likestilling og status for oppfølging av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Norge skal i løpet av 2019 gjennomføre en rapporteringsprosess på oppfølgingen av Istanbulkonvensjonen, som skal legges fram for Europarådets overvåkingsorgan GREVIO, i 2020. Stortinget arrangerte 5. juni et rundebordseminar om likestilling og seksuell trakassering i nasjonale parlament, hvor blant annet Schou deltok sammen med svenske kollegaer. Dette er en tematikk som står høyt på agendaen både i PACE og Ministerkomiteen.

Europarådet og parlamentarikerforsamlingen

Europarådet ble opprettet i 1949 og har i dag 47 medlemsland. Europarådet har som hovedformål å arbeide for styrking av menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslanda.

Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) består av representanter for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer). Til sammen representerer de 800 millioner europeere. Forsamlinga har en rådgivende funksjon og spiller en viktig rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer på en rekke områder, og overvåker i hvilken grad de nye medlemslandene respekterer sine medlemskapsforpliktelser.

 

Sist oppdatert: 17.06.2019 12:40
: