Kommisjonen åpner sak mot Tyskland om EU-rettens forrang

Europakommisjonen åpnet i dag en traktatbruddsak mot Tyskland for overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Saken gjelder en avgjørelse i den tyske forfatningsdomstolen i 2020 som utfordret godkjenningen av Den europeisk sentralbankens (ECB) støtteprogram for kjøp av statsobligasjoner, selv om EU-domstolen allerede hadde slått fast at det var i tråd med EU-retten. Det tyske parlamentet har godkjent ECBs støtteprogram, men Kommisjonen velger likevel å åpne en sak mot Tyskland for å slå fast at EU-domstolen har forrang over nasjonale domstoler. EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i 2017 en traktatbruddsak mot Island knyttet til at Island ikke sikrer at EØS-lovgivning har forrang framfor nasjonal rett.

I dagens pressemelding står det at Kommisjonen har vedtatt å sende et åpningsbrev til Tyskland for overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Det vil si prinsippene om autonomi, forrang, effektivitet og ensartet anvendelse av EU-retten, samt respekt for EU-domstolens kompetanse.

Saken går flere år tilbake, og gjelder Den Europeiske Sentralbankens (ECB) støtteprogram Public sector purchase programme (PSPP) om kjøp av statsobligasjoner utstedt av eurolandene. Den tyske forfatningsdomstolen ba EU-domstolen om en uttalelse i saken, og EU-domstolen fastslo i 2018 i en  prejudisiell avgjørelse (sak C-493/17. Weiss) at det ikke kan reises tvil om gyldigheten til ECBs program. Blant annet slo EU-domstolen fast at støtteprogrammet hører inn under pengepolitikken og overholder proporsjonalitetsprinsippet. I mai 2020 kom den tyske forfatningsdomstolen med sin avgjørelse. Den mener EU-domstolens avgjørelse var «ultra vires», det vil si utenfor domstolens kompetanse (mangel på hjemmel).

I dagens pressemelding skriver Kommisjonen at den tyske forfatningsdomstolen «annullerede således EU-Domstolens doms retsvirkning i Tyskland og tilsidesatte dermed princippet om EU-rettens forrang». Kommisjonen mener at den tyske forfatningsdomstols avgjørelse kan få alvorlige presedensvirkninger, både for den tyske forfatningsdomstols framtidige praksis og for de øverste og forfatningsrettslige domstolene i andre medlemsland.

Avgjørelse i den tyske forfatningsdomstolen fikk stor oppmerksomhet tilbake i mai 2020. Kritikerne pekte blant annet på risikoen ved å underminere EU-domstolens autoritet, spesielt i en tid der EU-domstolen står opp mot utviklingen i Polen og Ungarn. Professor Halvard Haukeland Fredriksen fra Universitetet i Bergen sa i forbindelse med den tyske domstolens avgjørelse at: «Problemet med dommen er ikke egentlig at forfatningsdomstolen anser seg kompetent til å prøve om EU-domstolen har holdt seg innenfor den myndighet som Tyskland har overført til EU, men at terskelen for å gripe inn synes satt alt for lavt. I tidligere saker har forfatningsdomstolen alltid latt tvilen komme EU-domstolen til gode, og i den sammenheng også uttalt at hensynet til EU-rettens enhet tilsier at EU-domstolen må innrømmes en viss «feilmargin» («Fehlertoleranz»)».

EFTAs overvåkingsorgan ESA gikk i 2017 til traktatbruddsak mot Island. ESA mener at Island ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalens protokoll 35 og artikkel 3. Dette handler om forrangsprinsippet og lojalitetsplikten i EØS-avtalen. ESA peker på at Island ikke sikrer at EU-lovgivning som er gjennomført på Island har forrang framfor nasjonal rett. Saken går tilbake til 2012, hvor ESA viste til tre avgjørelser i islandsk Høyesterett hvor nasjonal rett fikk forrang. I et svarbrev til ESA 10. september 2020 viser Island til avgjørelsen i EU-domstolen i 2018 (Weiss), den samme som er aktuell i traktatbruddsaken som er omtalt ovenfor.

ESA sendte en siste advarsel til Island (grunngitt uttalelse) 30. september 2020. Svaret fra den islandske regjeringen, som kom for kort tid siden, er unntatt offentlighet.

I månedens «pakke» med traktatbruddsaker som Kommisjonen publiserte i dag, er det flere saker mot de nordiske landene, blant annet: avfallshåndtering (Finland), kabotasjekjøring med buss (Danmark), jernbane (Danmark), cyberangrep (Sverige) og skattefradrag (Sverige).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 09.06.2021 13:10