EU-lovgivning om pressefrihet og beskyttelse av journalister

Journalister har blitt drept i flere EU-land de siste årene, og det har vært et angrep på uavhengige medier i land som Ungarn og Polen. Hva kan gjøres på EU-nivå? EUs «verktøykasse» er begrenset, sier Europakommisjonen, men mener EU må gjøre mer. Et forslag til ny EU-lovgivning om pressefrihet (Media Freedom Act) skal etter planen legges fram i 2022. I september i år la Kommisjonen fram en ikke-bindende rekommandasjon om bedre beskyttelse av journalister. Forrige uke åpnet Kommisjonen en høring om et forslag til direktiv mot urettmessige rettssaker (SLAPP) rettet mot journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Første gang Europakommisjonen omtalte planene om en «European Media Freedom Act» var i en tale i Europaparlamentets kultur- og utdanningskomite (CULT) 19. april i år. EU-kommissær Thierry Breton knyttet planene opp mot en økt bekymring for pressefrihet i land som Polen, Ungarn, Slovenia og Tsjekkia, og til mordet samme måned på den greske journalisten George Karaivaz. Breton understreket at EUs verktøykasse for å gripe inn er begrenset, men at EU likevel må gjøre mer: «I personally believe that we should prepare a European Media Freedom Act to complement our legislative arsenal in order to ensure that media freedom and pluralism are the pillars of our democracies».

Angrep på journalister i Europa var også ett av temaene i Kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om Unionens tilstand 15. september i år. Hun understreket at de som truer pressefriheten må stanses, og at Europa trenger en lov som garanterer mediehusenes uavhengighet. Von der Leyen varslet i talen at  Kommisjonen vil legge fram en «Media Freedom Act» i 2022.

Den 15. september la Kommisjonen også fram en rekommandasjon som handler om å styrke journalisters og andre mediefolks sikkerhet. Det er første gang EU legger fram en ikke-bindende anbefaling på dette området. Den legger blant annet vekt på demonstrasjoner (de fleste angrep på journalister skjer her), sikkerhet på nett (trusler, overvåking m.m.) og beskyttelse av kvinnelige journalister. «Pandemien har mere end noget andet vist, hvilken vigtig rolle journalister spiller for vores oplysning. Og at der er et stort behov for, at de offentlige myndigheder gør mere for at beskytte dem», sa EU-kommissær Věra Jourová. Senest innen 18 måneder skal EU-landene melde fra til Kommisjonen om hvilke tiltak de har gjort for å etterleve anbefalingene.

Forrige uke åpnet Kommisjonen en høring om et forslag til et direktiv om beskyttelse av journalister og sivilsamfunn mot såkalt SLAPP (Strategic lawsuits against public participation). SLAPP -sakene omtales som «rettslig trakassering», og er urettmessige rettssaker for å stoppe journalister eller organisasjoner gjennom å innlede tidkrevende og kostbare rettsprosesser. I Kommisjonens 2021 Rule of Law Report omtales disse søksmålene som «a serious concern in several Member States». Kommisjonen mener SLAPP både har en nasjonal og grensekryssende dimensjon, og at det derfor er behov for et EU-direktiv og kanskje også en ikke-bindende rekommandasjon (se egen høring om forslaget til en rekommandasjon om SLAPP).

Tiltak på EU-nivå vil bidra til å bekjempe framveksten av SLAPP i EU og sikre konvergens i medlemslandenes tilnærminger til fenomenet, står det i høringsnotatet. Det foreslås at et direktiv om SLAPP får hjemmel i EU-traktatens (TFEU) artikkel 81(2) om sivilrettslig samarbeid. Dette faller utenfor EØS-avtalen og Schengen. For mer informasjon om SLAPP se EU/EØS-nytt 21. mai 2021.

Dagen før Nobelkomiteen kunngjorde at Dmitrij Muratov, redaktøren i avisen Novaja Gazeta, hadde fått fredsprisen, markerte EUs utenrikstjeneste (EEAS) 15-årsdagen for drapet på Anna Politkovskaja. Hun jobbet som gravejournalist i samme avis, og det er fortsatt uklart hvem som sto bak det som trolig var et leiemord. EEAS uttalelse er rettet mot den russiske regjeringen: «We call on the Russian government to ensure that all those responsible for Anna Politkovskaya’s assassination are brought to justice through an open and transparent judicial process». EEAS minner om at Politkovskajas død kommer i en tid da uavhengige medier og sivilsamfunn er under press fra den russiske regjeringen, og understreker EUs solidaritet med dem.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 13.10.2021 12:04