EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021

EUs «verktøykasse» mot høye energipriser | EUs grønne giv: Kommisjonen utvikler ny konkurransepolitikk | Plenumsmøte i Europaparlamentet | Bruk av kunstig intelligens til politi- og justisformål | EU-lovgivning om pressefrihet og beskyttelse av journalister | Utfordringer og muligheter for de nasjonale parlamentene

EUs «verktøykasse» mot høye energipriser

Hvilke lovlige tiltak kan EU-landene gjennomføre for å beskytte utsatte personer og bedrifter mot de høye energiprisene? Hva vil Europakommisjonen gjøre på lang sikt? I dag la Kommisjonen fram den såkalte «verktøykassen» (toolbox), hvor det understrekes at EU-landene bør prioritere å gjennomføre målrettede tiltak som raskt kan avhjelpe virkningen av de høye prisene på sårbare forbrukere og små bedrifter. Verktøykassen vil bli et viktig tema på det kommende møtet mellom EUs statsledere 21. og 22. oktober. EUs energibyrå ACER publiserte i dag en egen rapport om energiprisene. ACER ser på bakgrunnen for de høye prisene, hvor lenge de kan vare og berører noen viktige politiske hensyn.

EUs grønne giv: Kommisjonen utvikler ny konkurransepolitikk

I 2019 lanserte Europakommisjonen sin strategi for grønn vekst, «European Green Deal». For å oppnå de ambisiøse målene som strategien innebærer, har Kommisjonen annonsert utvikling innen alle politikkområder. Hittil har det imidlertid ikke vært tatt store grep innen konkurransepolitikken. Dette endret seg i september 2020, da EUs ledende nestformann og konkurransekommissær Margrethe Vestager lanserte en europeisk debatt om hvordan EUs konkurransepolitikk best kan støtte opp under EUs grønne giv, og inviterte til innspill. I september publiserte Kommisjonen et politikknotat som redegjør for nøkkelpunkter fra innspillsrunden, og 6. oktober sendte Kommisjonen et forslag med endringer av den generelle gruppefritaksordningen for statsstøtte på høring. Endringene skal gjøre det lettere å gi støtte som fremmer den grønne og digitale omstillingen, og er en del av en større revisjon av statsstøtteregelverket.

Plenumsmøte i Europaparlamentet

Debatten om dei høge energiprisane i Europa hadde flest deltakarar på plenumsmøtet i Europaparlamentet førre veke. Jamvel om alle dei fire sentrumsgruppene støtter opp om vidare grøn omstilling, kan situasjonen i energimarknaden spele inn når detaljane i dei ulike framlegga i Klar for 55-pakken skal drøftast. På dagsorden sto også situasjonen i Kviterussland eitt år etter protestane, tilhøvet til USA og status for gjenreisingspakkene til Polen og Ungarn. Parlamentet vedtok med stort fleirtal ein rapport med tilrådingar til EUs arktiske politikk. Det var mange i debatten som tok til orde for meir EU i Arktis og meir Arktis i EU.

Bruk av kunstig intelligens til politi- og justisformål

I en vedtatt rapport om bruk av kunstig intelligens (KI) til politi- eller justisformål, går Europaparlamentet blant annet inn for et forbud mot KI-teknologi for automatisk identifisering av personer på offentlig sted. Parlamentet går med det lenger enn Europakommisjonens KI-lovforslag fra april i år, som åpner for bruk av slik teknologi i særlige tilfeller knyttet til alvorlig kriminalitet, kidnapping og terrorisme. Parlamentet ønsker også å forby sosiale poengsystem og bruk av KI-teknologi til å forutsi straffbare handlinger basert på profilering (predictive policing). Rapporten er ikke-bindende, men gir et signal om Parlamentets posisjon i de kommende forhandlingene om KI-lovforslaget. Bruk av kunstig intelligens til rettshåndhevelse diskuteres også i Rådet, hvor flere land skal være opptatt av at Kommisjonens forordningsforslag ikke blir for restriktivt.

EU-lovgivning om pressefrihet og beskyttelse av journalister

Journalister har blitt drept i flere EU-land de siste årene, og det har vært et angrep på uavhengige medier i land som Ungarn og Polen. Hva kan gjøres på EU-nivå? EUs «verktøykasse» er begrenset, sier Europakommisjonen, men mener EU må gjøre mer. Et forslag til ny EU-lovgivning om pressefrihet (Media Freedom Act) skal etter planen legges fram i 2022. I september i år la Kommisjonen fram en ikke-bindende rekommandasjon om bedre beskyttelse av journalister. Forrige uke åpnet Kommisjonen en høring om et forslag til direktiv mot urettmessige rettssaker (SLAPP) rettet mot journalister og menneskerettighetsforkjempere.

Utfordringer og muligheter for de nasjonale parlamentene

Finanskrisen, og andre kriser i EU de siste ti årene, har ført til økt direkte samarbeid mellom EU-landenes regjeringer. Dette skaper utfordringer for de nasjonale parlamentenes rolle i EU. Dette er utgangspunktet for en ny rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets konstitusjonskomite (AFCO). I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å møte utfordringene, blant annet økt involvering før møtene i Det europeiske råd, mulighet for å komme med innspill også på senere stadier i EUs beslutningsprosess («late card»), og at fagkomiteene og de politiske partiene får en større rolle i det interparlamentariske samarbeidet. Også en ny rapport fra svenske Sieps ser på hvordan de nasjonale parlamentene er påvirket av at noen beslutninger i EU tas gjennom mellomstatlige forhandlinger.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EUs arktis-strategi – i dag la Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) fram Joint Communication on a stronger EU engagement for a peaceful, sustainable and prosperous Arctic. Mest oppsikt vekker forslaget om å la olje, gass og kull bli værende i berggrunnen: «Building on the partial moratoriums on hydrocarbons exploration in the Arctic, the EU is committed to ensuring that oil, coal and gas stay in the ground, including in Arctic regions. An important consideration in this regard is the specific difficulty, due to the prevailing weather conditions, for response and clean-up, in case of industrial or maritime accidents. To this end, the Commission shall work with partners towards a multilateral legal obligation not to allow any further hydrocarbon reserve development in the Arctic or contiguous regions, nor to purchase such hydrocarbons if they were to be produced». Strategien omtaler også utvinning av råmaterialer.

Landbrukets betydning for distriktspolitikken i EU – rapport fra landbruksråden ved den norske delegasjonen til EU: «Distriktene i EU har i dag betydelige utfordringer, men EU mener at distriktene har muligheter for å få en ny renessanse framover. Dette kan skje på grunn av nye muligheter knyttet til grønn økonomi, digitale tjenester og muligheter for nye arbeidsplasser i distriktet og hjemmekontor borte fra arbeidsplassen i byen».

Fra den norske EU-delegasjonen:
Samferdselsnytt, uke 39 og 40
Energinytt fra EU-delegasjonen, uke 40
Saker på det digitale området i EU, uke 40

Endringar i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift – pressemelding fra Finansdepartementet i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022. Ordningen må bli notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA innen utløpet av 2021.

Where will the EU's Strategic Compass point? – notat fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) om EUs strategiske kompass, som skal sette retningen for det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i de neste 5-10 årene.

Europaparlamentet: oversikt over danske saksordførere – oversikt fra Folketinget: «Listen er et øjebliksbillede, der indeholder information om danske europaparlamentarikeres ordførerskaber».

Ett förenklat upphandlingsregelverk – forslag fra den svenske regjeringen, Prop. 2021/22:5, om et forenklet regelverk for offentlige anskaffelser under EUs terskelverdi. Se også omtale i Anbud 365.

Respect for the Rule of Law in the Case Law of the European Court of Justice: A Casebook Overview of Key Judgments since the Portuguese Judges Case – rapport fra Svenska institutet för europapolitiske studier (Sieps): «Detta är första gången EU-domstolens rättspraxis om rättsstaten analyseras samlat och systematiskt, och granskningen är därför den första i sitt slag». Den dekker perioden februar 2018 til juli 2021.

Competence Centre on Participatory and Deliberative Democracy – Europakommisjonen har opprettet et nytt kompetansesenter, knyttet til Joint Research Centre (JRC). Formålet er å fremme innbyggernes politiske deltakelse og engasjement.   

Ten-Year Network Development Plans (TYNDPs) – Draft Scenario Report fra ENTSOG og ENTSO-E: «Scenario work is the first important step to capture the interactions between the gas and electricity systems and is therefore paramount to deliver the best assessment of the infrastructure from an integrated system perspective».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland og Lars Hallvard Kvarsnes (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth