Innen 25. mai 2020 skal Europakommisjonen legge fram den første evalueringen av personvernforordningen (GDPR). Den er ment å vurdere kun to kapitler, men medlemslandene ber om at man ser ut over dette, og evaluerer og reviderer hvordan GDPR anvendes og fungerer. Én problemstilling medlemslandene er opptatt av, er det nasjonale handlingsrommet sett opp mot risikoen for fragmentering av regelverket, hvor ulik aldersgrense for barns samtykke er sentral. Et annet tema er hvordan GDPR kan håndtere de utfordringene som ny teknologi skaper.
Både i Sveriges riksdag og i Folketinget er det for tiden diskusjoner om hvilket mandat parlamentene skal gi sine regjeringer. Diskusjonen dreier seg om EUs neste langtidsbudsjett. Hvor store skal de svenske og danske bidragene være? Skal rabattordningene videreføres? Skal man tillate at en EU-avgift på plast og inntekter fra klimakvotesalg (ETS) skal gå direkte inn i EU-budsjettet?
Miljøkomiteen i Europaparlamentet stemte 21. januar nei til et forslag om begrensninger av bly i PVC. Et flertall i komiteen er negative til at det skal være tillatt med høyere verdier av bly når man gjenvinner PVC. De mener at gjenvinning ikke bør rettferdiggjøre fortsatt bruk av farlige stoffer. Dette er også noe Norge har vært opptatt av i forbindelse med EUs strategi for en sirkulær økonomi. Mens forslaget om bly i PVC har fått liten oppmerksomhet i Norge, har EUs arbeid med å regulere bly i ammunisjon skapt diskusjon. Et forslag ventes først i 2022.
Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) krever handling for å stanse ulovlig handel med kjæledyr. I en vedtatt resolusjon skriver komiteen at denne handelen har negative følger for dyrevelferd, forbrukerbeskyttelse og offentlig helse. Blant tiltakene ENVI ønsker er et obligatorisk EU-system for å identifisere og registrere hunder og katter. Obligatorisk ID-merking av kjæledyr er også tema i et representantforslag som for tiden er til behandling i Stortinget.