Norge har hatt grensekontroll på alle grensene siden 16. mars med begrunnelse i artikkel 28 i EUs grenseforordning. Dette er en unntaksprosedyre i situasjoner som krever øyeblikkelig handling, og kan kun gjelde i to måneder. Hva gjør Norge 15. mai – etter at to-månedersperioden er over? I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ble sendt til EU 14. april, opplyses det om at grensekontrollen kan* forlenges i nye 90 dager – etter 15. mai - men da med hjemmel i artikkel 25 og 27 i grenseforordningen. Dette kommer ikke fram i pressemeldingen som departementet sendte ut samme dag. (* Opprinnelig tittel «Norsk grensekontroll videresføres etter 15. mai», er endret. Justisdepartementet har opplyset i etterkant av at vi publiserte nyhetsbrevet om følgende: «Hvis man ønsker å forlenge indre grensekontroll med 90 dager med hjemmel i artikkel 25 og 27 i grenseforordningen, må det meldes EU 4 uker i forveien. Det er ikke avgjort om man skal forlenge i 90 dager, men Justis- og beredskapsdepartementet har meldt det inn i brevs form til EU, slik at vi kan gjøre det etter 15. mai hvis vi ønsker. Fordi det ikke er bestemt ble det heller ikke nevnt i pressemeldingen 14. april»).
To komiteer i Europaparlamentet har presentert utkast til rapporter om det varslede initiativet Digital Services Act. Begge komiteene foreslår at det opprettes et EU-byrå. Rapportene er ikke-bindende, men gir signaler om hvor Parlamentet står i forhold til regulering av plattformøkonomien. Kommisjonen har varslet at de også vil se på arbeidstakerforhold i sektoren. Kommisjonens høring er ventet lansert i andre halvdel av mai, mens selve lovforslagene kan bli utsatt til 2021 på grunn av koronapandemien.
EFTAs overvåkningsorgan ESA kom 1. april med en grunngitt uttalelse mot Norge i en sak som gjelder de norske reglene om studiestøtte til utenlandsstudier for grensearbeidere. ESA er av den oppfatning at forskrift om utdanningsstøtte § 31-5 stiller for strenge tilknytningskrav til arbeidstakere fra andre EØS-land, og at den fungerer indirekte diskriminerende ved at vilkårene vanskeligere kan oppfylles av disse enn av norske borgere. Norge sendte et forslag til endring av § 31-5 til ESA i mai 2019. ESA mener like fullt at endringene ikke er tilstrekkelige for at regelverket skal være i tråd med EØS-retten. En grunngitt uttalelse er siste skritt før ESA kan ta Norge inn for EFTA-domstolen.
Saksordføreren i Europaparlamentet har lagt fram et utkast til rapport om en ny klimalov. Mens Europakommisjonen i sitt høringsutkast går inn for et reduksjonsmål på 50 til 55 prosent innen 2030, foreslår EP-saksordføreren 65 prosent. Det foreslås også en rekke andre endringer, og det er ventet at det ambisiøse forslaget vil skape debatt både i Parlamentet og i medlemslandene.
Både Danmark og Sverige vurderer for tiden om de skal bli med i EUs bankunion. I Sverige ble en omfattende utredning lagt fram like før nyttår. Høringsfristen gikk ut forrige uke. Mens Sveriges riksbank er positiv til deltakelse, stiller Finansinspektionen (FI) flere kritiske spørsmål. FI er spesielt opptatt av at Sverige ikke har stemmerett, siden de ikke er med i euro-samarbeidet, og at det kan få betydning i krisesituasjoner. Flere peker også på at det fortsatt er uklart hvordan bankunionen utvikler seg framover, og at koronakrisen gjør at det er vanskelig å gi klare anbefalinger i dagens situasjon. Europakommisjonen la i går fram en «korona-bankpakke».
Nye tall fra Eurostat viser en svak nedgang i antallet som fikk asyl i EU-27 sammenlignet med 2018. Tyskland står for 40 prosent av alle positive asylvedtak i EU. Tall for Norge viser en svak økning i antallet som fikk innvilget asyl, men fortsatt innvilger Norge få søknader i forhold til folketallet sett opp mot flere av de andre vesteuropeiske landene. Både EU og Norge hadde en svak økning i antall mottatte kvoteflyktninger. Norge er blant de landene som mottar flest kvoteflyktninger. Det har vært en nedgang i antall enslige mindreårige asylsøkere både i EU og i Norge sammenlignet med 2018.