ESA gransker det norske konsesjonssystemet for vannkraft

ESA sendte nylig et brev til norske myndigheter hvor de ber om mer informasjon om det norske konsesjonssystemet for vannkraft. ESA mener bygging og drift av vannkraftverk utgjør en tjeneste etter tjenestedirektivet, og at direktivets regler om tillatelsesordninger må følges ved at prosedyrer for å gi tillatelse er ikke-diskriminerende, objektive og transparente. 

ESAs brev er adressert til Olje- og energidepartementet, og overvåkningsorganet etterspør nærmere informasjon om tildelingen av nye vannkraftkonsesjoner og fornyingen av norske vannkraftkonsesjoner. I norsk rett er vannkraftkonsesjoner nærmere regulert i vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. ESA påpeker blant annet det faktum at konsesjonene både kan gis for en ubegrenset eller en begrenset periode, og at ved konsesjonstidens utløp har staten rett til å kreve vannkraftverket tilbake uten kompensasjon. Statens hjemfallsrett er nedfelt i vassdragsreguleringsloven § 28.

ESA skriver i brevet at bygging og drift av vannkraftverk utgjør en tjeneste etter tjenestedirektivet og i EØS-avtalens forstand. Tjenestedirektivet er implementert i norsk rett gjennom tjenesteloven. Videre er ESA av den oppfatning at vannkraftkonsesjoner utgjør en tillatelsesordning etter tjenestedirektivet. I tjenesteloven er begrepet tillatelsesordning bredt definert som «enhver fremgangsmåte som krever at tjenesteyteren eller tjenestemottakeren skal henvende seg til ansvarlig myndighet for å få en uttrykkelig eller stilltiende avgjørelse om adgang til eller utøvelse av tjenestevirksomhet». 

Tillatelsesordninger som er av et begrenset antall grunnet knapphet på naturressurser eller teknisk kapasitet, må følge prosedyren som er beskrevet i tjenestedirektivets artikkel 13. Tillatelsesprosedyren skal blant annet være offentliggjort på forhånd og gi søkerne tillit til at deres anmodning vil bli behandlet på en objektiv og uhildet måte. ESA påpeker videre at EØS-avtalens artikkel 31 forbyr restriksjoner på etableringsadgangen innen EØS-området, og at ikke-diskrimineringsprinsippet og åpenhetsprinsippet må overholdes ved tildelingen av begrensede tillatelser etter tjenestedirektivet.

ESA stiller i den forbindelse en rekke spørsmål om prosedyrene som blir brukt for å tildele vannkraftkonsesjoner etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven, herunder prosedyrene for å fastsette konsesjonens varighet og om proporsjonalitetsprinsippet overholdes, om det er mulig å fornye konsesjonene, om private aktører kan få konsesjon og om det er mulig å overdra konsesjonsrettighetene.

I en artikkel i Energiteknikk fremgår at ESA også har en lignende sak mot Island som har pågått i flere år, og at Europakommisjonen har åpnet saker mot åtte land med tilsvarende problemstilling som den mot Norge. Et hovedformål har da vært å forsikre seg om at reglene er objektive og at konsesjonsprosessene er transparente.

Det var i mars i år at Kommisjonen sendte et formelt åpningsbrev til syv EU-land (Østerrike, Tyskland, Polen, Sverige, Storbritannia, Frankrike og Portugal), samt en siste advarsel til Italia. I pressemelding uttaler EU-kommissær Elżbieta Bieńkowska: «Vi bygger en energiunion för att garantera säker, ekonomiskt överkomlig och hållbar energi för alla. En välfungerande vattenkraftssektor spelar en strategisk roll om vi vill öka andelen förnybar energi i vår energimix.Därför måste vi se till att det råder lika villkor på den inre marknaden och garantera att företag kan tillhandahålla vattenkraft i hela EU». 

Energiteknikk har tatt kontakt med ESA og departementet. Ingen av partene vil på det nåværende tidspunkt gi noen vurdering av om det norske regelverket er i tråd med EØS-retten. Departementet har frist til 3. juni 2019 for å besvare henvendelsen fra ESA.

  

EU vedtar straffetiltak for cyberangrep

Medlemslandene i Rådet vedtok 17. mai et nytt sanksjonsrammeverk som åpner for å straffe enkeltpersoner og grupper som utøver cyberangrep mot EU eller medlemslandene. Rammeverket omfatter også angrep mot tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Det vedtatte sanksjonsrammeverket innebærer at det kan iverksettes målrettede restriktive tiltak når dette er nødvendig for å sikre målsettinger i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP). Tiltakene inkluderer å fryse midler eller innføre innreiseforbud overfor personer, grupper, virksomheter og enheter i tredjeland, som er ansvarlig for eller yter økonomisk, teknisk eller materiell støtte til cyberangrep. De restriktive tiltakene kan ikke rettes mot nasjonale myndigheter. For å falle inn under rammeverket må cyberangrep ha hatt en «betydelig effekt», og være gjennomført utenfor EU eller ved bruk av infrastruktur fra tredjeland. Regelverket inkluderer cyberangrep mot tredjeland eller internasjonale organisasjoner. Europaparlamentet skal ikke høres i saken, og det nye sanksjonsrammeverket trer i kraft umiddelbart.

Sanksjonsrammeverket er en del av implementeringen av Europakommisjonens cybersikkerhetspakke som ble lagt frem i juni 2017, og som blant annet inneholder en «cyberdiplomatisk verktøykasse» for hvordan EU kan respondere på cyberangrep. Tidligere har EU vedtatt lignende sanksjonsregimer for terrorbekjempelse og kjemiske våpen. Sistnevnte ble for første gang benyttet i januar i år. Regjeringen skriver i en generell omtale av sanksjoner og tiltak, at når Rådet vedtar restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter, kan Norge etter en konkret vurdering slutte opp om EU-tiltakene.

Særlig nederlandske og britiske myndigheter har presset på for å få på plass sanksjonsmuligheter ved cyberangrep. Landenes etterforskningstjenester åpnet en undersøkelse i fjor høst som avdekket en rekke cyberangrep, som de hevder å ha bevis for at stammer fra den russiske etterretningsorganisasjonen GRU. Angrepene rammet blant annet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Konklusjonene fra EU-toppmøtet i oktober 2018 fordømte angrepene mot OPCW, og etterlyste tiltak for å bekjempe ulovlige cyberaktiviteter, blant annet et system for EU-sanksjoner.

  

EØS-rådet: konklusjoner, framdrift og referat

Det halvårlige møtet i EØS-rådet fant sted 20. mai. Vi gir en kort omtale av konklusjonene fra møtet, framdriftsrapporten som ble lagt fram i forkant av møtet, samt referatet fra det forrige EØS-rådsmøtet. 

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. Her møter utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein sine politiske kolleger i EU (fra EU-formannskapet og EUs utenrikstjeneste). På møtet i EØS-rådet 20. mai var det i tillegg til den ordinære dagsorden, en debatt om klimapolitikk og de langsiktige målene fram mot 2050. Det var også en markering av 25-årsjubileet for EØS-avtalen i form av en åpen paneldebatt mellom utenriksministrene og EUs representanter, ledet av den irske journalisten Brian Maguire.

Konklusjonene fra møtet omtaler også 25-årsjubileet, og det vises til at EØS-avtalen har vært et solid grunnlag for et bredt og sterkt forhold, hvor den positive samarbeidsånden har gjort det mulig å finne tilpasninger og løsninger. Senere i konklusjonene understrekes det at de tre EØS EFTA-landene må involveres tett i den videre utviklingen av det indre marked, to-pilar-strukturen må opprettholdes, og at man må øke kunnskapen om EØS-avtalen. Det er ønske om en fortsatt tett dialog med tanke på en framtidig brexit-løsning.

Konklusjonene omtaler også spesifikke tema: EU-programmene, den sosiale dimensjonen, energi og klima, det digitale indre marked, EØS-midlene, og handel med landbruksvarer. Punktet om den sosiale dimensjonen er nytt. Flere av de andre punktene er endret siden konklusjonene fra møtet i november 2018, blant annet teksten om det digitale indre marked. Dette er et område hvor det er vedtatt mye ny EU-lovgivning. Av viktige saker som er til behandling i EU framheves forslaget til en forordning for personvern og elektronisk kommunikasjon (ePrivacy). Under landbrukspunktet er omtalen av forhandlingsbruddet mellom EU og Norge om geografiske indikatorer tatt ut. Når det gjelder dialogen om en videre liberalisering av handelen med bearbeidede landbruksprodukter (protokoll 3), så har det nå blitt satt en dato: «The EEA Council welcomed the Contracting Parties' intention of conducting before the summer of 2019 a new review of the trade regime for processed agricultural products».

I forkant av møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport. Her kommer det fram at det såkalte etterslepet nå er på 445 rettsakter, en nedgang på 27 prosent siden november 2018. Dette skyldes i hovedsak at mange rettsakter på finansområdet har blitt tatt inn i EØS-avtalen de siste månedene. Følgende rettsakter er på listen over viktige utestående rettsakter hvor det er ønske om en rask avklaring: innskuddsgarantidirektivet, regler for inspeksjon av skip, telecom-pakken fra 2009, tredje postdirektiv, fjerde jernbanepakke, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. De to siste var ikke med i forrige framdriftsrapport.

Referatet fra møtet i EØS-rådet publiseres med et halvt års etterslep. Det betyr at referatet fra møtet i november 2018 ble publisert i mai i år. Her finner man blant annet deltakernes innlegg om status for EØS-samarbeidet. I sitt innlegg framhevet utenriksminister Ine Eriksen Søreide utfordringer knyttet til det økte antall EU-byråer og -tilsyn, og viste til EUs finanstilsyn, Det europeiske personvernrådet, og ELA (arbeidsmarkedsbyrået). Eriksen Søreide understreket også EØS-landenes rett til full deltakelse i EU-programmer man er med på å finansiere. I tillegg omtalte utenriksministeren blant annet EØS-midlene og utfordringer i forhandlinger med Ungarn, samt viktigheten av unntaket fra EUs beskyttelsestiltak i stålsaken. Den islandske utenriksministeren brukte innlegget til kort å nevne noen utfordringer: EUs energimarked, innskuddsgarantidirektivet, dyrehelse, ELA, gjennomføring av rettsakter og fiskeriforvaltning.

  

ePrivacy: «kvalitet framfor fart»

Etter mer enn to år med forhandlinger er det fortsatt ikke enighet blant medlemslandene om forslaget til kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy). Forslaget til forordning framheves som viktig i konklusjonene fra møtet i EØS-rådet denne uken.

Forslaget til kommunikasjonsvernforordning ble lagt fram i januar 2017, og gir regler om respekten for privatliv og vern av persondata i elektronisk kommunikasjon. Mens Europaparlamentet vedtok sin posisjon allerede i oktober 2017, har forhandlingene i Rådet vært vanskelige. Det rumenske formannskapet hadde lagt opp til å vedta et kompromissforslag på rådsmøtet 7. juni, men har ikke lyktes. Saken sendes derfor videre til det finske formannskapet. Til møtet 7. juni er det lagt fram en framdriftsrapport, som kort oppsummerer de viktigste temaene som medlemslandene ikke har oppnådd enighet om.

I et notat til Folketinget omtaler den danske regjeringen framdriftsrapporten, og skriver at medlemslandene har prioritert «kvalitet framfor fart». Det er en generell bekymring blant medlemslandene om at forslaget vil hemme innovasjon og gjøre det vanskelig for europeiske virksomheter å konkurrere. Flere land mener at det fortsatt er uklarhet rundt de potensielt store konsekvensene forslaget kan ha for en lang rekke aktører, og at man bør vente å se på erfaringene med personvernforordningen (GDPR). Også nye problemstillinger er reist under diskusjonene i Rådet:

  • Hvordan vil forordningen samhandle med nye teknologier som tingenes internett (IoT) og kunstig intelligens?
  • I hvor stor grad skal det være mulig å behandle kommunikasjonsdata til bruk for sporing av barneporno?
  • Hvordan skal regler for datalagring utformes? Kommunikasjonsvernforordningen skal erstatte kommunikasjonsverndirektivet, som var sentral i EU-dommen fra 2016 om datalagring. (Se EU/EØS-nytt 5. desember 2018).
  • Hvor stor fleksibilitet skal medlemslandene ha knyttet til nasjonal tilsynsmyndighet, og hvilke rolle skal Det europeiske personvernrådet ha?

Det er imidlertid bred enighet blant medlemslandene om flere av forslagene fra Kommisjonen. Det er støtte til at regelverket også skal omfatte såkalte OTT-tjenester, som Facebook Messenger, Skype, Gmail og iMessage. Forslaget til forenklede cookie-regler har også bred støtte, men flere av landene stiller spørsmål ved den praktiske etterlevelsen og håndhevingen av kravene til brukersamtykke. Danmark har, på samme måte som Norge, vært kritisk til forslaget om at alle personer må gi samtykke til å være oppført i nummeropplysningen (for eksempel 1881). Det kommer ikke fram av det danske notatet om det er støtte hos de andre landene for en endring. Europaparlamentet gikk inn for at dagens nummerregister kan videreføres, men at prinsippet om forhåndsgodkjenning skal gjelde for nye registre.

rådsmøtet 7. juni skal EUs samferdselsministre også diskutere EUs digitale agenda fra 2020 og framover. Ifølge notatet fra den danske regjeringen vil konklusjonene fra møtet legge vekt på at agendaen skal støtte opp under innovasjon og utvikling av etisk og ansvarlig kunstig intelligens. Det skal utvikles europeiske rammer for frivillig deling og gjenbruk av data, og nødvendig infrastruktur, blant annet 5G-nettverk, skal sikres. Cybersikkerhet og økt digital kompetanse inngår også i den framtidige agendaen. Denne uken vedtok 36 OECD-land og seks andre land retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens

Konklusjonene fra møtet i EØS-rådet 20. mai (se egen sak) omtaler det digitale indre marked. Det vises til flere forslag som er vedtatt i EU, og at gjøres en innsats for å ta disse inn i EØS-avtalen. Videre står det: «The EEA Council took note of important legislative proposals currently under consideration, in particular the proposal for a regulation on e-privacy».

  

Bygningsenergidirektivet og nasjonalt handlingsrom

Hvordan skal man kostnadseffektivt omdanne eksisterende bygninger til nesten-nullenergibygg? Europakommisjonen publiserte nylig retningslinjer som skal hjelpe EU-landene i gjennomføringen av bygningsenergidirektivet.

Bygninger er sentrale i EUs energieffektiviseringspolitikk, siden de utgjør nesten 40 prosent av det endelige energiforbruket. Kommisjonens nye retningslinjer er laget på oppfordring fra medlemslandene, som har frist til 10. mars 2020 med å gjennomføre det reviderte bygningsenergidirektivet. Direktivet ble vedtatt i 2018, som en del av «Ren energipakken». I høst gjennomførte Olje- og energidepartementet en norsk høring om direktivet, som en forberedelse til å ta direktivet inn i EØS-avtalen.

Det reviderte bygningsenergidirektivet stiller blant annet krav om en nasjonal langsiktig strategi for rehabilitering av alle bygninger, hvor målet er å gjøre bygningsmassen energieffektiv og karbonfri innen 2050. Eksisterende bygninger skal kostnadseffektivt omdannes til neste-nullenergibygg. Det skal utarbeides nasjonale veikart med tiltak og målbare indikatorer for framdriften.

Direktivet gir medlemslandene et visst handlingsrom. Det åpnes blant annet for at bygningsreglement og tekniske krav kan utformes slik at de best mulig tilpasses bygningsmassen og klimaforholdene nasjonalt. I retningslinjene redegjør Kommisjonen for innholdet i de tekniske kravene og ulike måter å oppnå målene i direktivet på. Kommisjonen informerer også om beste praksis og erfaringer så langt. Formålet med retningslinjene er å sikre en lik forståelse hos medlemslandene når direktivet nå skal gjennomføres.

Det legges i retningslinjene vekt på de delene av direktivet som er komplekse og krevende å gjennomføre og som har et stort energieffektiviseringspotensiale: renovering av bygninger, langsiktige strategier for rehabilitering, finansieringsmekanismer, incitamenter, og informasjon og beregningen av bygningers energimessige yteevne.

2018-direktivet endrer og oppdaterer bygningsenergidirektivet fra 2010. Foreløpig er 2010-direktivet ikke tatt inn i EØS-avtalen. I regjeringens EØS-notat står det at «Norsk standpunkt er at bygningsenergidirektivet er i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen. Bygningsenergidirektivet innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger». Ifølge høringsnotatet om 2018-direktivet, er 2010-direktivet «i EØS-prosess, men ikke sluttbehandlet». Det arbeides med utkast til EØS-vedtak. Bygningsenergidirektivet er med på listen over viktige utestående rettsakter omtalt i framdriftsrapporten til møtet i EØS-rådet denne uken (se egen sak). Det samme gjelder også energieffektiviseringsdirektivet fra 2012

  

Blir det en EU-standard for mobilladere?

Europakommisjonen åpner en høring om ladere til mobiltelefoner og andre bærbare enheter, hvor de blant annet spør om EU bør etablere en harmonisert standard for mobilladere.

Høringen som ble lansert 14. mai er knyttet til en delegert kommisjonsforordning om harmonisering av ladere for mobiltelefoner og andre bærbare enheter. Initiativet faller inn under radiodirektivet, som er gjennomført i norsk rett, og en eventuell tilleggsregulering vil medføre forskriftsendring ifølge regjeringens EØS-notat. I høringen ber Kommisjonen interessenter komme med innspill knyttet til laderes sikkerhet, kostnader og miljøutfordringer, samt om EU bør etablere en standard lader for mobiltelefoner.

EU har lenge arbeidet for en felles lader for mobiltelefoner. I 2009 ble det, etter initiativ fra Kommisjonen, inngått en frivillig avtale mellom store mobilprodusenter om å harmonisere ladere for mobiler, som utløp i 2014. Apple skrev under avtalen, men har ikke rettet seg etter den, og har fortsatt en egen type mobillader (Lightning). I en gjennomføringsrapport av radiodirektivet lagt frem i november 2018, skriver Kommisjonen at avtalen har økt harmoniseringen av ladere til mobiltelefoner i EU, og at de foretrekker en frivillig løsning fremfor lovgivning på området: «På grund af de hidtidige utilfredsstillende fremskridt i forbindelse med den frivillige ordning vil Kommissionen dog om kort tid iværksætte en undersøgelse af omkostninger og fordele ved forskellige løsningsmodeller, herunder den lovgivningsmæssige».

Kommisjonen la i desember 2018 frem et veikart for videre utredning, som har vært ute på høring. Apple skriver i sitt høringssvar at «forslaget vil fryse innovasjon, være dårlig for miljøet og virke unødvendig forstyrrende for forbrukerne», mens den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC ønsker initiativet velkommen og anbefaler Kommisjonen en regulatorisk tilnærming. Konsekvensutredningen skal sluttføres i september 2019, og vil danne grunnlaget for å vurdere behovet for regulering.

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Informasjonspakke til debatten i Stortinget om EU/EØS-redegjørelsen – bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon til debatten 14. mai. Den dekker temaene: Brexit, toppmøtet i Sibiu, valg til Europaparlamentet, rettsstatsprinsippene og EØS-midlene, status for norsk deltaking i EU-program 2021-2027 og et utvalg saker fra ESAs årsrapport.

Third State Participation in EU Agencies: exploring the EEA Precedent – artikkel i Common Market Law Review, av Tarjei Bekkedal: «The paper identifies and examines four different models for participation. It argues that the direct participation of third countries in EU agencies, with voting rights, would be favourable compared to the current approach».

Juncker’s Political Commission : did it Work? – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Idén om en ”politisk” europeisk kommission har präglat den gångna mandatperioden. I praktiken visade sig ambitionen svår att genomföra, men rollen som en politiskt oberoende institution är inte längre ett alternativ».

EU, klima og energi: hvordan oppfattes Norge i Brussel? – rapport fra det svenske konsulentselskapet Kreab, skrevet på oppdrag fra WWF. Rapporten er basert på 12 intervjuer, fordelt på ni ansatte i Europakommisjonen, to EU-parlamentarikere og en norsk aktør i Brussel.

The Rule of Law in Europe. On the current situation in Poland – lunsjmøte 28. mai med den polske ombudsmannen for menneskerettigheter Adam Bodnar , arrangert av Norsk forening for europarett. Adam Bodnar mottok i 2018 Rafto-prisen for sitt arbeid med å sikre menneskerettigheter og uavhengige domstoler.

Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk – nyhetsbrev fra EU-delegasjonen, som blant annet omtaler forsvaret av rettsstaten, byggeklossene i EUs neste digitale strategi, EUs fremtidige satsing på bærekraft, innovasjon, byutvikling og spredtbygde områder.

The incorporation of the EU’s Third Energy Package into the EEA : Legal Opinion to the Minister of Foreign Affairs of Iceland – skrevet av Carl Baudenbacher, tidligere president i EFTA-domstolen.

EU Annual Reports on Human Rights and Democratisation 2018 – årsrapport fra EUs utenrikstjeneste, vedtatt av Rådet 13. mai: «This report highlights once again a difficult situation for human rights worldwide. In many countries, the space for civil society is shrinking, media freedom is violated and discrimination against minorities is way too frequent».

Planning for Net Zero : assessing the Draft National Energy and Climate Plans – rapport skrevet av Ecologic Institute and Climact på oppdrag fra European Climate Foundation: «A number of good practice examples exist around the EU, and should serve as inspiration for the final plans. While some degree of ‘teething trouble’ is understandable for this first round of drafting, Member States should take the chance to significantly improve their plans for their final versions».

  

EP2019 - et utvalg artikler og rapporter

European Election Night Live : Programme – programmet for valgkvelden i Europaparlamentet 26. mai.

2019 European election results – Europaparlamentets nettside med informasjon om meningsmålinger, estimater og resultater.

Så här organiseras makten i parlamentet – oversikt fra Altinget.se om ansvarsfordelingen i Europaparlamentet.

Euandi 2019 – nettsted fra European University Institute (EUI): «Discover how parties across Europe match up with your political preferences».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.05.2019 10:03 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet