Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Norge ønsker ikke å delta i EUs solidaritetskorps

Norske myndigheter har arbeidet for å sikre muligheten for norsk deltakelse i Det europeiske solidaritetskorps. Denne uken varslet regjeringen at Norge likevel ikke ønsker å delta, siden prislappen ble for høy.

«Det er mange gode tiltak for barn og unge som vi kunne ønskje vi kunne gjennomføre. European Solidarity Corps er eit flott initiativ og program. Noreg har gode røynsler med å delta i liknande aktivitetar i over tjue år. Prislappen på dette tiltaket blei dessverre så høg at regjeringa ikkje kunne prioritere European Solidarity Corps framfor andre viktige tiltak for barn og ungdom», sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding 22. januar.

Det europeiske solidaritetskorpset (ESC) tar over etter Den europeiske voluntørtjenesten (EVC). Norge deltok i voluntørtjenesten som en del av Erasmus+. Formålet med det nye solidaritetskorpset er å tilrettelegge for at ungdom kan delta i en rekke solidaritetsaktiviteter, enten som frivillig, lærling eller utplassert på en arbeidsplass. Til forskjell fra den tidligere voluntørtjenesten kan man nå også delta i aktiviteter i eget land. Aktivitetene kan sees som en mulighet for unge som ønsker et alternativ til vanlig skolegang.

Da forslaget ble lagt fram av Europakommisjonen i 2017, var deltakelse i solidaritetskorpset begrenset til EUs medlemsland. Norske myndigheter har, både i høringen i forkant av forslaget og under EUs behandlingen av forslaget, jobbet for at også EØS EFTA-landene skulle kunne delta. I en EØS/EFTA-kommentar i 2017 vises det til at solidaritetskorpset klart faller inn under EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid innenfor de fire friheter.

Da lovgrunnlaget for det nye Solidaritetskorpset ble vedtatt høsten 2018, var artikkel 11, om deltakerland, endret slik at også EØS EFTA-landene kan delta. Deltakelsen gjelder de delene som omfatter frivillig arbeid, solidaritetsprosjekter og nettverksaktiviteter. Disse vil utgjøre ca. 90 prosent av budsjettet. De resterende 10 prosentene er knyttet til arbeid og praksis.

I pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet denne uken vises det til at prisen for norsk deltakelse vil være ca. 30 millioner kroner i året. Det er langt høyere enn for deltakelse i voluntørtjenesten. «Regjeringa har difor prioritert andre tiltak for barn og unge», står det i pressemeldingen.

Som en del av EUs langtidsprogram la Kommisjonen i juni 2018 fram forslag til en ny forordning om Det europeiske solidaritetskorps for perioden 2021-2027. Det foreslås at det sette av 1,26 milliarder euro. I den nye perioden skal det legges til rette for økt mulighet til å finansiere deltakelse i frivillig arbeid utenfor EU, og det etableres ordninger for å gjøre det lettere for vanskeligstilte ungdommer å delta i korpset. Det åpnes for at EØS EFTA-landene skal få adgang til å delta i samsvar med bestemmelsene i EØS-avtalen. Dette er den samme formuleringen som er brukt i flere av de andre forslagene til program, blant annet det nye forskningsprogrammet. Regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om forslaget til ny forordning.

 

Vil stanse overføringar til land med svak rettsstat eller korrupsjon

Parlamentet støttar Kommisjonens framlegg om ein såkalla rettsstatsmekanisme. Den vil kunne brukast mot land med regjeringar som blandar seg inn i verksemda til domstolane eller ikkje har gode nok verktøy som hindrar misbruk av EU-pengar eller korrupsjon.

Europaparlamentet sitt vedtak betyr at Kommisjonen ved iverksetting vil kunne stanse utbetalingar til det aktuelle landet. Kommisjonen skal kunne kome med framlegg om eit slikt tiltak etter å ha rådført seg med eit uavhengig ekspertpanel. Det er Rådet og Parlamentet som må vedta tiltaket og som også skal kunne oppheve det når landet har sett i verk tilstrekkelege tiltak for å bøte på situasjonen.

Kommisjonens framlegg må sjåast spesielt i samanheng med utviklinga i Polen og Ungarn gjennom fleire år. Det siste året har det også mellom anna kome skuldingar om at den rumenske regjeringa svekker verktøya i kampen mot korrupsjon og at selskap kontrollert av den tsjekkiske statsministeren urettmessig har motteke EU-pengar. Det har ytterlegare aktualisert dette spørsmålet.

Samstundes har det i fleire år vore debatt i land som er netto bidragsytarar til EU-budsjettet om det er rett at land som ikkje respekterer EUs grunnleggjande prinsipp, skal få overføringar utan vilkår. Både den svenske og tyske regjeringa har tidlegare vore positive til å få eit ris bak spegelen.

Regjeringane i fleire EU-land, inkludert Polen og Ungarn, har kritisert framlegget som dei mellom anna meiner vil opne for vilkårleg behandling av land. Det var også motstand mot framlegget i Parlamentet. Sjølv om det var 397 som røysta for, var det 158 mot og 69 som avsto frå å røyste. Euractiv skriv at medlemmer av Europaparlamentet frå regjeringspartia i Polen, Ungarn og Romania stemte mot framlegget, og opposisjonspartiet i Bulgaria røysta også mot. Motstanden kjem dermed både frå konservative og sosialdemokratiske parti. Den svenske europaportalen skriv at frå Sverige var det berre Sverigedemokratene som stemte mot framlegget.

Førre veke gjekk Parlamentet også inn for å tredoble budsjettet til EUs program for rettigheiter og verdiar. Programmet skal bidra til å fremje demokrati, rettsstatsprinsipp og grunnleggajande rettar mellom anna gjennom støtte til frivillige organisasjonar. Gjennom dei felles og norske EØS-midla gir også Noreg støtte til slike formål i mange EU-land. Ulikt syn på forvaltninga av midla er årsaken til at det ennå ikkje er semje om ein avtale mellom Noreg og Ungarn om fordelinga av midla for den nåverande perioden.

Det var 2. mai i fjor Kommisjonen la fram sitt framlegg til nytt langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework) for EU 2021-2027. Kommisjonen gjorde framlegg om ei ramme på 1279,4 mrd. euro for perioden og inkluderte altså ein rettsstatsmekanisme. EUs budsjett må vedtas samrøystes av EUs medlemsland, medan Parlamentet må gje samtykke til det.

 

EU-valg: bøter for misbruk av persondata

Europaparlamentet og Rådet er enige om å bøtelegge politiske partier som misbruker persondata for å påvirke resultatet av europaparlamentsvalget i 2019.

Forslaget er en del av Kommisjonens valgsikkerhetspakke som ble lagt frem i september, og endrer forordningen fra 2014 om finansiering av europeiske politiske partier og stiftelser. Forhandlingene, som startet i slutten av desember, har gått svært raskt, og partene nådde en foreløpig enighet 16. januar. Rådets og Parlamentets posisjoner var i utgangspunktet nær hverandre, samtidig som det er viktig å få på plass de nye reglene før valget til nytt Europaparlament i mai 2019.

«We have seen how personal data can be misused for manipulation in election times. Strong data protection rules are crucial to protect the upcoming European elections. We expect European political parties to fully respect them, so that Europeans can cast their vote being fully and fairly informed during the campaign», uttaler justiskommissær Věra Jourová.

Formålet med endringsforslaget er å hindre at politiske partier tar i bruk persondata for målrettet å påvirke velgere på sosiale medier i forbindelse med valg til Europaparlamentet. Forslaget kommer i kjølvannet av blant annet Cambridge Analytica-skandalen, hvor det ulovlig ble samlet inn data fra 87 millioner Facebook-brukere, som igjen kan ha blitt brukt til å påvirke den amerikanske valgkampen i 2016. Ifølge Kommisjonens faktaark inneholder personvernforordningen (GDPR) klare forpliktelser for alle aktører som er involvert i valg. Politiske partier må unngå å behandle folks data hvis de er mottatt til et formål som ikke har noe med valget å gjøre. De skal også unngå å gi omfattende adgangsrettigheter til data som de besitter, samtidig som de skal ha kontroll på hvilke personer i organisasjonen som har adgang til dataene, og om dette forholdet er legitimt.

De nye reglene vil gjøre det mulig å pålegge politiske partier og stiftelser bøter på 5 prosent av deres årlige budsjett. Sanksjonene vil bli håndhevet av Den europeiske myndigheten for politiske partier og politiske stiftelser. I tillegg vil de partiene som har brutt regelverket ikke kunne søke om finansiering fra EUs alminnelige budsjett i det året sanksjonen pålegges.

21. januar ble det første møtet holdt i et nettverk mellom medlemslandene som skal hindre innblanding utenfra ved europaparlamentsvalget i mai og kommende nasjonale valg. Nettverket er en del av Kommisjonens valgsikkerhetspakke, og skal bidra til å øke samarbeidet mellom landene hvis de opplever trusler mot den nasjonale valgprosessen. Hvordan takle desinformasjon i forbindelse med det kommende europaparlamentsvalget var også tema da EUs utenriksminstere møttes i Brussel 21. januar.

Endringsforslaget skal nå formelt vedtas av Rådet og Parlamentet. Parlamentets konstitusjonskomité (AFCO) skal etter planen stemme over forslaget 29. januar, mens et plenumsvedtak er ventet i mars.

 

Biodrivstoff og EUs avskogingskriterier

Europakommisjonens kriterier for å vurdere biodrivstoff ut fra risiko for avskoging, er ventet i starten av februar. De vil få betydning for bruken av palmeolje i Europa. Kriteriene er knyttet til EUs fornybardirektiv, som for tiden er på høring i Norge.

Revisjon av EUs fornybardirektiv ble vedtatt i EU i fjor. Direktivet og de andre rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke (ren energipakken) ble lagt ut på norsk høring forrige uke. Det reviderte fornybardirektivet stiller krav om at biodrivstoff fra matvekster med høy risiko for indirekte arealbruksendring (ILUC-effekt), som palmeolje, skal fases ut gjennom en sertifiseringsprosess. ILUC handler om at enkelte råstoffer, som palmeolje, kan ha en indirekte klimaeffekt, siden økt etterspørsel kan føre til avskoging.

Under behandlingen i EU av det reviderte fornybardirektivet ble det ikke enighet om kriterier for å klassifisere råstoff etter om de har høy eller lav avskogingsrisiko. Det ble imidlertid stilt krav om at Kommisjonen må legge fram et forslag til slike kriterier innen 1. februar i år. Forslaget vil bli lagt fram i form av en delegert rettsakt. Det vil bli sent til behandling i en ekspertgruppe under Rådet, med representanter fra medlemslandene. Deretter vil Europaparlamentet ha to måneder på å gi en uttalelse. Ifølge Euractiv stilles det spørsmål ved om det er mulig å komme fram til et kompromiss før valget til nytt Parlament.

Definisjonen av ILUC-risikofaktorer er avgjørende for palmeoljens framtid i EU-markedet, skriver Euractiv. Mens EUs egen biodrivstoffindustri ønsker å begrense import av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, legger produsentlandene Indonesia og Malaysia press på Kommisjonen og truer med at de vil ta saken til WTO. På et ministermøte mellom EU og ASEAN (Association of South East Asian Nations) denne uken, ble det enighet om å etablere en arbeidsgruppe som skal se på bærekraft og palmeolje. EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, sa etter møtet: «On our part, our partners today have heard a very firm and strong commitment from the European Union side to work with them on the sensitive issue of palm oil».

Stortinget vedtok like før jul å pålegge regjeringen å «utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko». Ifølge Teknisk ukeblad har Stortingets vedtak fått stor oppmerksomhet utenfor Norge. Også et vedtak i det franske parlamentet har vakt oppsikt. Vedtaket var, som i Norge, en del av budsjettprosessen, og fastslår at palmeolje ikke er et biodrivstoff som skal få avgiftslettelse. Avgiftsendringen skal, som Stortingets vedtak, gjøres gjeldende fra 1. januar 2020.

Kommisjonen har nylig gjennomført en høring om en EU-strategi mot avskoging. Det er ventet en meddelelse i andre halvdel av 2019. Det er ikke snakk om lovgivning, men en strategi «to step up EU action against tropical deforestation and forest degradation by developing a more coherent and comprehensive approach to the problem». Ifølge høringsnotatet står EU for 25 prosent av den globale importen av palmeolje. Høringsfristen gikk ut 15. januar.

 

Eksport av velferdsytelser – status i EU

EUs regler om trygdekoordinering skal endres. Behandlingen er inne i sluttfasen. Forrige uke møttes Rådet og Europaparlamentet til første runde i trilogforhandlingene. Kjøpekraftjustering av velferdsytelser er ikke tema.

Kapitlet om Europa i den nye Granavoldenplattformen er ordrett likt tilsvarende kapittel i Jeløyaplattformen, med unntak av to punkter: brexit og eksport av velferdsgoder. I Jæløyaplattformen står det at regjeringen skal «Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser». I Granavoldenplattformen er «Vurdere» byttet ut med «Jobbe for». Hva er status for arbeidet i EU?

Endringer i trygdeforordningen har vært til behandling i EUs institusjoner i over to år. Formålet er å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, og hindre misbruk og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. Hovedprinsippet er fortsatt at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemsland, ikke skal tape sin rett ved å flytte til et annet medlemsland. I sommer ble medlemslandene (Rådet) enige om en felles holdning, og rett før jul vedtok Parlamentet sitt forhandlingsmandat.

Fire spørsmål har vært sentrale under behandlingen:

  • Hvor lenge kan man ta med seg ledighetstrygden til et annet EØS-land?
    I dag er grensen 3 måneder. Europakommisjonen foreslo 6 måneder. Det støttes av Parlamentet, mens Rådet ønsker fortsatt 3 måneder.
  • Hvor lenge må man ha jobbet i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger?
    I dag gjelder retten etter én dag (forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land). Kommisjonen foreslo at man må jobbe minst 3 måneder. Rådet ønsker en grense på 1 måned, mens Parlamentet ønsker at fra første dag fortsatt skal gjelde.
  • Hvilke regler skal gjelde for grensearbeidere?
    I dag er det landet hvor personen bor som er ansvarlig for å utbetale ledighetstrygden. Kommisjonen foreslo at det i stedet skal være landet hvor grensearbeideren har jobbet de siste 12 månedene. Rådet gikk inn for at det siste arbeidslandet skal utbetale etter 3 måneder. Parlamentet mener det skal være opp til grensearbeideren å velge ut fra hvor de har best jobbmulighet.
  • Skal det åpnes for indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor? Dette var ikke en del av det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen om endring av trygdeforordningen. Flere EU-land, blant andre Danmark, Østerrike, Irland og Tyskland, presset på for å få dette inn som en del av lovgivningen, men lyktes ikke.

De to første spørsmålene var tema på det første forhandlingsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, som fant sted 15. januar. Neste møte er planlagt 31. januar. Da står grensearbeidernes rettigheter på dagsorden.

1. januar i år trådte en østerriksk lov om indeksering av familieytelser i kraft. Kommisjonen er kritisk til at Østerrike går videre på egen hånd, og vurderer for tiden loven. I et svar til Parlamentet vises det til at «EU-traktaten forbyr enhver diskriminering av arbeidstakere på grunnlag av nasjonalitet, enten direkte eller indirekte». Danmark har i flere år jobbet for å få indeksert barnetrygden. Da statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) talte i Parlamentet i november, avviste han at Danmark ville følge Østerrike og innføre egne regler. «Det tjener Danmarks overordnede interesser at vi etterlever de reglene som er, og vi bør insistere på at andre land generelt gjør det samme», sa Løkke Rasmussen.

 

Grensekryssende utveksling av e-resepter

Finland og Estland er først ute med et samarbeid om utveksling av elektroniske resepter. Flere land forventes å følge etter i løpet av året.

Det finsk/etniske initiativet omfatter alle e-resepter utstedt i Finland, samt de estiske apotekene som har underskrevet avtalen. I løpet av året er målet at også estiske borgere skal kunne bruke e-resept for å hente ut medisiner på finske apotek. Initiativet har fått klarsignal fra Nettverket for e-helse (eHealth Network), hvor Norge deltar med observatørstatus. Europakommisjonen opprettet nettverket i kjølvannet av pasientrettighetsdirektivet, som ble vedtatt i EU i 2011 og innført i Norge i 2015. Direktivet skal sikre pasienters rett til bruk av helsetjenester i andre land enn sitt bostedsland.

De elektroniske reseptene gjøres tilgjengelig via den nye infrastrukturen for e-helsetjenester (eHealth Digital Service Infrastructure). I alt 22 EU-land deltar i dette samarbeidet, og forventes å dele e-resepter og pasientjournaler innen utgangen av 2021. Ti av EU-landene skal kunne innføre dette innen utgangen av 2019.

«Jeg berømmer Finland og Estland for å ha vist veien i et e-helsesamarbeid mellom landene, og jeg håper andre land snart følger etter […] Neste store skritt blir å gjøre det enklere for pasienter å få tilgang til sine helsedata gjennom utvikling av et felles format for utveksling av elektroniske pasientjournaler mellom EU-landene», sier visepresident Andrus Ansip i Kommisjonens pressemelding.

Kommisjonen presenterte i april 2018 en Handlingsplan om tilgang til helseopplysninger og digitale helsetjenester, hvor utveksling av helsedata er ett av tre hovedområder. Om kort tid vil det bli lagt frem en anbefaling om et europeisk format for utveksling av elektroniske pasientjournaler. Et felles format, og det juridiske aspektet, er blant utfordringene som er knyttet til grensekryssende utveksling av pasientjournaler.

Utveksling av e-resepter har vært tema i Nordisk ministerråd, og var en del  av det svenske formannskapets arbeidsprogram for 2018. Sveriges Radio meldte våren 2018 at dette arbeidet er forsinket, men at utveksling av e-resepter mellom Finland og Sverige er ventet i løpet av 2019.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Seminar on the European Economic Area – 14. februar i Brussel. Seminaret arrangeres av EFTA-sekretariatet hvert halvår. «The seminar is intended to provide professionals, both inside and outside the European Union, with a thorough understanding of the Agreement on the European Economic Area and how it integrates Iceland, Liechtenstein and Norway into the EU's Internal Market».

The European Pillar of Social Rights meets the Nordic model – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Enligt författaren är resultatet beroende av vad medlemsstaterna själva väljer att göra, eftersom pelaren till stor del är icke-bindande och bygger på ett redan befintligt regelverk. Hon menar därför att den sociala pelaren främst har ett symboliskt värde».

Zusammenarbeit und Integration – avtalen mellom Tyskland og Frankrike underskrevet i Achen 22. januar. Tysk tekst. Se også fransk tekst og  omtale fra BBC.

Europe in pieces : where voters disagree – oversikt fra Politico: «The European Parliament election in May is expected to produce a major turnover in political power in the EU’s institutions, with populist parties making new gains and voters across the bloc split on what issues to prioritize in the ballot. But what are voters most concerned about and do they trust the European Union to deliver?».

Foreign policy and defence challenges : What Think Tanks are Thinking – oversikt fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to recent selected commentaries, studies and reports from major international think tanks on EU foreign and defence policies».

Integrating Students from Migrant Backgrounds into Schools in Europe : National Policies and Measures – rapport fra Eurydice, som har analysert hva nasjonale myndigheter i EU har gjort for å fremme integrering av elever med innvandrerbakgrunn i skolen. Norge er også en del av undersøkelsen.

EU Defence : The White Book implementation process – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «The question of a defence White Book at European level has been under discussion for some time. Many voices, particularly in the European Parliament, are pushing for such an initiative, while others consider that it is not only unnecessary, but could even dangerously divide Europeans».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Hva betyr brexit for deg? – fra Utenriksdepartementet: «Denne artikkelen tar opp en del spørsmål og svar på problemstillinger som kan oppstå i tilfelle det ikke blir en avtale mellom Storbritannia og EU». Se også tilsvarende informasjon fra Sverige og Danmark.

Brexit : a Norwegian view on the Norway-plus model and why it wouldn’t be easy for the UK – artikkel av Hans Petter Graver i The Conversation: «The approach in Norway to the possibility of the UK joining the EEA can’t be separated from the larger EU membership debate in Norway. Many fear, or hope, that Brexit will lead to the sidelining of the EEA if the UK adopts the Norway model».

Response to the vote on the Withdrawal Agreement and Political Declaration: Options for Parliament – rapport fra House of Commons, Exiting the European Union Committee.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 23.01.2019 10:11

Motta EU/EØS-nytt

: