Islands EØS-utredning publisert

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte tirsdag sin rapport om Island og EØS-avtalen.

Utvalget ble oppnevnt i august 2018, på oppfordring fra 13 medlemmer av Altinget. Mandatet var å vurdere fordelene for Island ved deltakelse i EØS-samarbeidet, og de viktigste utfordringene regjeringen står overfor i gjennomføringen av EØS-avtalen. Utvalget ble også bedt om å se på utviklingstrekk i forholdet mellom EØS EFTA-landene og EU, og endringer knyttet til brexit og EUs avtale med Sveits.

Rapporten er på islandsk, men det er publisert en engelsk oversettelse av forordet, sammendraget og 15 punkter om forbedringer.

Islandske RÚV (tilsvarende NRK) framhever følgende av de 15 punktene til forbedring: 

  • en artikkel om Islands medlemskap i EØS bør inngå i Grunnloven, eller det bør gis en bekreftelseserklæring som sier at EØS-avtalen har vært i bruk lenge nok til å ha funnet en varig plass i Islands politiske system.
  • usikkerheten knyttet til konstitusjonelle spørsmål svekker Islands stilling overfor sine partnere, spesielt Norge og Liechtenstein.
  • Island må formelt anerkjenne det faktum at EØS-avtalen berører alle samfunnsområder og er mer enn bare en utenrikssak. Den viser til at 485 av 3 071 lover som er vedtatt siden vinteren 1992-93 er et direkte resultat av EØS-avtalen.
  • det eksisterer ikke noen annen lignende mulighet til å ha så nære bånd til EU uten egentlig å bli medlem av blokken. Ingen bilateral avtale vil kunne erstatte EØS-avtalen i tilstrekkelig grad.

  

EU-domstolen om begrensning av underleverandører i byggebransjen

Det er ikke adgang til å oppstille kvantitative begrensninger på underleverandørers bidrag i kontrakter etter EUs anskaffelsesregelverk. Dette kommer frem i en nylig avsagt dom fra EU-domstolen, i en sak hvor Norge har hatt skriftlig innlegg.

EU-domstolen tok i saken stilling til en prejudisiell framleggelse fra en italiensk domstol, som gjaldt tolkning av EUs anskaffelsesdirektiv 2014/24 i forbindelse med utlysning av en bygg- og anleggsanskaffelse av en motorvei i Italia. Den italienske domstolen forela EU-domstolen spørsmålet om en italiensk lovbestemmelse som foreskriver at verdien av en kontrakt som skal utføres av underleverandører ikke må overskride 30 prosent, er forenlig med EU-rettens bestemmelser om retten til grensekryssende etablering og tjenesteyting.

Mens det tidligere anskaffelsesdirektivet i svært liten grad regulerte leverandørs bruk av underleverandører, innfører det nye anskaffelsesdirektivet en rekke bestemmelser om bruk av underleverandører. Bestemmelsene finnes i direktivets fortale og i artikkel 71. Blant annet innføres en regel om at hovedleverandøren i bygge- og anleggskontrakter skal gi visse opplysninger om de underleverandører som faktisk skal utføre jobben. Formålet med bestemmelsen er å sikre en viss transparens i leverandørkjeden, da det vil bli lettere for oppdragsgiver å få nødvendig oversikt over hvilke leverandører som faktisk utfører arbeidet.

Gjennomsiktighetsprinsippet blir også anført av italienske myndigheter som et hovedargument for å innta en slik generell regel som begrenser underleverandørers bidrag til 30 prosent i en bransje som nasjonalt er gjennomsyret av kriminell virksomhet. I tillegg peker den italienske regjeringen på at medlemslandene har mulighet til å innføre nasjonale regler som kan gå lenger enn det som er nedfelt i direktivet, forutsatt at reglene overholder EU-retten som sådan.

EU-domstolen bekrefter at medlemslandene kan innføre strengere regler enn det som følger av direktivet, videre at EUs medlemsland er innrømmet en viss skjønnsmargin vedrørende innføring av tiltak som sikrer overholdelsen av kravet til gjennomsiktighet. Det er medlemslandene som best kan vurdere, i lys av historiske, juridiske, økonomiske og sosiale forhold, hva som nasjonalt fremmer atferd som vil bryte med gjennomsiktighetskravet.

Imidlertid mener domstolen at en regel som den omtvistede bryter med kravet til proporsjonalitet, og at målet om å motvirke mafialignende tilstander i italiensk byggebransje kan oppnås med mindre restriktive mål. I den forbindelse viser domstolen til at det allerede er en rekke lovbestemmelser i italiensk lov som uttrykkelig forbyr virksomheter som mistenkes for å være tilknyttet mafiaen eller for å ha forbindelse med kriminelle organisasjoner fra å delta i offentlige anbudskonkurranser. Følgelig konkluderes det med at en restriksjon av typen som kommer til uttrykk i den italienske lovbestemmelsen ikke kan anses å være i overensstemmelse med anskaffelsesdirektivet.

Dommen viser at selv om det nye anskaffelsesdirektivet innfører regler om underleverandører med det formål å motvirke arbeidslivskriminalitet i bransjer hvor dette er en særlig utfordring, samt at medlemsstatene er innrømmet en viss skjønnsmargin til selv å avgjøre hvilke tiltak som vil være best egnet i så måte, vil domstolen foreta en relativt inngående og konkret vurdering av om grunnleggende prinsipper som proporsjonalitetsprinsippet er overholdt.

  

Økodesign-pakke med krav til reparasjon og resirkulering

Europakommisjonen foreslår å endre økodesign-kravene til en rekke produkter. For første gang stilles det krav som skal bidra til den sirkulære økonomien: produktene skal være enkle å reparere og skal produseres med tanke på resirkulering.

Forslaget fra Kommisjonen ble lagt fram i går og omfatter ialt ti implementeringsrettsakter. De fleste gjelder endringer av eksisterende regler. Et viktig mål er ifølge Kommisjonens pressemelding å gi forbrukerne reduserte strømregninger og redusere EUs klimaavtrykk: «these measures can save European households on average €150 per year and contribute to energy savings equal to annual energy consumption of Denmark by 2030», uttalte EU-kommissær Jyrki Katainen.

Kravene til reparasjon gjelder i første omgang noen av produktene. Dette er produkter som finnes i mange husholdninger: kjøleskap, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og tørketromler. Reservedeler skal være tilgjengelig i syv til ti år, og produsenten skal sørge for levering av disse innen 15 arbeidsdager. Reservedelene skal kunne byttes ut med bruk av vanlige verktøy og uten permanent skade på produktene, og vedlikeholdinformasjon skal være tilgjengelig.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC ønsker forslaget velkommen, og oppfordrer EUs lovgivere om å la reperasjonkravene gjelde flere produktkategorier. BEUC kritiserer at forbrukerne ikke selv skal kunne utføre reparasjonene, siden enkelte reservedeler og vedlikeholdstips bare vil være tilgjengelig for profesjonelle reperatører. Den europeiske forbrukerorganisasjonen for standardisering ANEC mener 15 dagers leverigsfrist for reservedeler er for lenge.

Økodesign-pakken inneholder også andre forslag. Blant annet fjerning av giftige flammehemmere fra skjermer, grenser for hvor mye vann vaske- og oppvaskmaskiner kan bruke, og krav til produkters varighet (belysning).

Mobiltelefoner omfattes ikke av økodesign-regelverket, og er heller ikke en del av pakken som nå ble lagt fram. I april 2018 vedtok Europaparlamentet en egeninitiert rapport om økodesign-direktivet, hvor de ber Kommisjonen vurdere aspekter som holdbarhet, reperasjon og resirkulering. I rapporten blir Kommisjonen bedt om å inkludere mobiltelefoner i direktivet.

  

Google omgår nye opphavsrettsregler

Google varsler at de kommer til å legge om hvordan søkeresultat presenteres i Frankrike som følge av EUs opphavsrettsdirektiv. Frankrike er det første landet som gjennomfører det nye regelverket. Et oppdatert EØS-notat omtaler norsk gjennomføring av direktivet.

I slutten av oktober innfører Frankrike som første EU-land en nasjonal lov for å implementere digitalmarkedsdirektivet (opphavsrettsdirektivet). Direktivets artikkel 15 (tidligere kjent som artikkel 11) inneholder en ny beskyttelse, «publishers right», som skal sikre utgivere av pressepublikasjoner vederlag når deres innhold publiseres på digitale plattformer. Dette var en omdiskutert del av forslaget før EU-institusjonene kom til enighet våren 2019, og i det endelige vedtaket ble det gjort et unntak for hyperlenker, enkeltord eller «meget korte utdrag».

I en bloggpost publisert 25. september varsler Google at de ikke vil betale europeiske utgivere som opererer i Frankrike når den nye loven trer i kraft. For å omgå regelverket vil Google i Frankrike fjerne utdrag av tekst i trefflisten, med mindre utgivere inngår frivillige avtaler som gir tillatelse til dette. Sjef for Googles nyhetstjeneste, Richard Gingras, uttaler i en annen bloggpost publisert samme dag, at det er prinsipielle grunner for ikke å betale: «We don’t accept payment from anyone to be included in search results. We sell ads, not search results, and every ad on Google is clearly marked. That’s also why we don’t pay publishers when people click on their links in a search result».

Frankrikes kulturminister, Franck Riester, sier i en pressemelding at Googles uttalelser ikke er akseptable, og strider mot «ånden og teksten» i det nye opphavsrettsregelverket, og at dette er noe han vil ta opp med sine europeiske kolleger. De europeiske bransjeorganisasjonene EMMA og EMPA fordømmer Googles standpunkt i en felles uttalelse, og sier selskapet misbruker sin markedsposisjon: «This decision will have repercussions all over Europe and the French case is the continuation of the combat of European publishers».

Et EØS-notat fra 20. september i år konkluderer med at direktivet «vurderes foreløpig som EØS-relevant og akseptabelt». Bestemmelsene i artikkel 15 vil kreve lovendring i Norge, siden det ikke finnes tilsvarende bestemmelser i dagens lovgivning.

 

Nord Stream, gassmarkedsdirektivet og investor-stat-tvisteløsning

Selskapet bak gassrørledningen Nord Stream 2 tar EU til en internasjonal investeringsdomstol for brudd på forpliktelsene i det europeiske energicharteret. Miljøbevegelsen mener flere lignende voldgiftssaker på energiområdet truer EUs overholdelse av klimaavtalen.

Nord Stream 2, gassrørledningen fra Russland via Østersjøen til Tyskland, har møtt motstand i flere land og i Europakommisjonen. EUs nylig vedtatte revisjon av gassmarkedsdirektivet vil ha konsekvenser for Nord Stream 2. For første gang innføres regelverk knyttet til offshore-ledninger fra tredjeland som kommer inn på EUs territorium. Endringene innebærer at disse rørledningene må overholde EUs regler om at de skal være tilgjengelig for andre operatører, krav til selskapsmessig og funksjonelt skille, og transparens.

I forrige uke kunngjorde Nord Stream 2 AG at de går til sak mot EU fordi det vedtatte EU-direktivet truer deres investeringer i prosjektet. Det er investor-stat tvisteløsningen (ISDS) i det europeiske energicharteret som vil bli benyttet. Charteret skal blant annet beskytte investeringer i energisektoren mot urimelige eller uforholdsmessige endringer av gjeldende rammeverk, særlig hvis endringene har tilbakevirkende kraft.

I dag er ca. 70 prosent av rørledningen ferdig. Det gjenstår blant annet et område ved Bornholm, som Danmark foreløpig ikke har godkjent. Nord Stream mener at de bør behandles ut fra en unntaksregel i direktivet som gjelder ferdigstilte rørledninger, noe Kommisjonen har tilbakevist.

Nord Stream har hovedkontor i Sveits, og både Sveits og EU har undertegnet energicharteret. Traktaten ble inngått i 1994. Et hovedmål den gangen var å tilrettelegge for vesteuropeiske energiinvesteringer i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa.

Ifølge en artikkel i Forbes har dette «snudd» de siste årene, og charteret benyttes nå i stor grad av vest-europeiske investorer til å reise saker mot regjeringer i Vest-Europa knyttet til klimalovgivning. Nylig gikk det tyske selskapet Uniper til sak mot regjeringen i Nederland knyttet til et vedtak om å fase ut kullkraftverk innen 2030. En talsmann for ClientEarth sier til Forbes at eksperter lenge har advart mot at investor-stat tvisteløsningen i energicharteret vil bli brukt for å forsinke eller motvirke politikk for klimaendringer, og at statistikk viser at bedrifter innen olje, gass og gruvedrift står for flere slike saker enn bedrifter fra andre sektorer. «These cases prove that the Energy Charter Treaty impedes the EU and its Member States from complying with the Paris Agreement», uttaler Friends of the Earth Europe.

Det er i alt 52 land, i tillegg til EU, som har undertegnet energicharteret, inkludert Norge. Men fire land har ikke ratifisert dette: Norge, Russland, Hviterussland og Australia. Grunnen til at Norge ikke har ratifisert er at charterets tvisteløsningsmekanisme er i strid med Grunnlovens regler om myndighetsoverføring. Ifølge regjeringens budsjettproposisjon for 2018 har Norge imidlertid implementert charteret i praksis.

I 2017 hadde Justisdepartementets lovavdeling en ny vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene knyttet til bilaterale investeringsavtaler. Vurderingen var knyttet til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2015 hadde på høring et forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs). Norge har inngått 14 bilaterale investeringsavtaler, men ingen siden midten av 1990-tallet. I sine sluttmerknader fremhever Lovavdelingen at det foreligger tvil av en slik karakter at Stortingets syn på Grunnlovens grenser vil ha betydning for den rettslige vurderingen, og at grensene for hvor langt denne typen avtaler kan inngås ved bruk av Grunnlovens alminnelige regler om traktatinngåelse uansett ikke kan få noen rimelig sikker avklaring før Stortingets selv har tatt stilling til spørsmålet. 

 

EU vurderer utlevering av passasjerdata fra tog og båt

Det finske formannskapet har startet en diskusjon om EUs direktiv om utlevering av passasjerdata fra flyselskap også skal gjelde andre transportmidler. Konklusjonen er ventet i desember. Norge planlegger et nasjonalt system for innsamling av passasjerdata.

I Finland er antallet passasjerer som reiser med fly og båt til og fra Finland omtrent det samme. Reiser med båt kan, på samme måte som flyreiser, brukes til å smugle våpen og narkotika og til illegal innreise og menneskehandel, står det i et nytt notat fra det finske formannskapet. Finland ønsker i sin formannskapsperiode å diskutere en utvidelse av EUs såkalte PNR-direktiv om utlevering av flypassasjerdata til også å gjelde andre transportformer, for eksempel båter og internasjonale høyhastighetstog.

PNR-direktivet ble vedtatt i 2016, etter fem år med store diskusjoner. PNR står for Passenger Name Records. Direktivet pålegger flyselskap å gi tilgang til passasjerdata, som for eksempel reiserute, billettinformasjon, kontaktinformasjon, betalingsmåte og bagasjeinformasjon. Opplysningene skal lagres i fem år, og det skal opprettes en egen nasjonal enhet for å behandle dataene. Bakgrunnen for regelverket er beskyttelse mot terror og grensekryssende kriminalitet.

Det finske notatet oppsummerer tilbakemeldinger fra medlemslandene i et diskusjonsnotat som ble sendt ut i sommer. Diskusjonen har foregått i Rådets arbeidsgruppe for personvern (DAPIX). Det kommer fram at mange av medlemslandene støtter det finske initiativet. Et flertall av medlemslandene mener det kan gi en merverdi for medlemslandenes evne til å forhindre, oppdage, etterforske og straffeforfølge terrorhandlinger og grov kriminalitet.

Flere av innvendingene og bekymringene som kom fram er de samme som under diskusjon før vedtaket av PNR-direktivet, og er blant annet knyttet til problemstillinger som personvern, grunnleggende rettigheter og om nytten står i forhold til kostnadene: «While extending the scope of the PNR Directive might benefit law enforcement, there needs to be enough justification for the extension to avoid the risk of violating the fundamental right to privacy and data protection. It should be taken into consideration, that one of the reasons the PNR Directive was considered compatible with EU law was the limited scope. On the other hand, it can be seen as discriminatory to gather PNR on air travel only», står det i notatet.

Det finske formannskapet understreker at de ikke har til hensikt å legge fram et lovforslag i nær framtid. Formålet er å undersøke om det er støtte til å gå videre med spørsmålet. En beslutning om dette skal etter planen tas på justisrådsmøtet i desember.

PNR-direktivet gjelder for reiser inn og ut av EU, men landene står fritt til å bestemme om kravene også skal gjelde flygninger mellom EU-land. Norge blir sett på som et tredjeland, siden direktivet ikke gjelder Norge. Det er ansett å være verken EØS- eller Schengen-relevant.

Etter at PNR-direktivet var blitt vedtatt i EU sendte Norge en henvendelse til Kommisjonen med en forespørsel om å starte forhandlinger mellom Norge og EU om en tilknytning til direktivet. Kommisjonen ønsket imidlertid å analysere følgene av en EU-dom om EUs PNR-avtale med Canada, før man hadde ytterligere kontakt om saken. EU-domstolen slo i juli 2017 fast at EUs avtale med Canada er i strid med grunnleggende rettigheter, og at omfanget av opplysninger må begrenses til det som er strengt nødvendig. En ny avtale mellom EU og Canada ble ferdigforhandlet i sommer.

I en pågående høring om PST skal få tilgang til passasjerlister, kommer det fram at Politidirektoratet og Tolldirektoratet har startet et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for innsamling av PNR-data. I Europautvalget i mars 2017 sa daværende europaminister Frank Bakke-Jensen at «siden vi er med i Schengen-samarbeidet, vil ikke et nasjonalt system være fullgodt».

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Skattepolitik på EU-nivå : samordna eller konkurrera? – analyse fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Vi lever i en global värld med fri rörlighet över nationsgränserna av kapital, arbetskraft och konsumtion men vår skattepolitik är i stort fortfarande en nationell angelägenhet. Är det förenligt eller måste vi anpassa och samordna skattepolitiken internationellt? Är EU en lämplig nivå för detta?».

Den danske regjeringens lovkatalog 2019/2020 – en oversikt til Folketinget over planlagte lovforslag. Altinget.dk har gjennomgått lovkatalogen og viser til at det er 24 lovforslag som gjennomfører EU-regler eller endrer dagens lovgivning etter en EU-dom.

EU energy in figures : statistical pocketbook 2019 – fra Eurostat: «an overview of the most relevant annual energyrelated statistics for the European Union as a whole and for each of its Member States». Tall for Norge er i hovedsak knyttet til EUs import.

Financing a Sustainable European Economy : Report on Benchmarks – fra en teknisk ekspertgruppe under Europakommisjonen, som skal gi innspill til arbeidet med bærekraftig finansiering.

Free trade or geo-economics? Trends in world trade – In-depth analysis fra Europaparlamentet: «China and the United States, especially, do not separate economic interests from geopolitical interests in the same way the EU does and are increasingly trying to gain geopolitical advantage using their economic might».

Har Folketinget for lidt indflydelse på EU's ledelse? – podcast fra Altinget.dk, med leder av Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen (V). Hun mener man må tenke nytt om nasjonale parlaments innflytelse. Et annet tema er kritikk av at danske ministre ikke er tilstede i Rådsmøter.

Education and Training Monitor report 2019 – fra Europakommisjonen: «gathers a wide range of evidence to indicate the evolution of national education and training systems across the European Union (EU)». Rapporten omfatter ikke Norge.  


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 02.10.2019 10:47 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet