EU-vurdering av sikkerhetsrisiko i 5G-nettet

Statlige eller statsstøttede aktører utgjør den største risikoen knyttet til 5G-sikkerhet, ifølge ny EU-rapport, som ikke spesifikt nevner Kina eller Huawei.

Europakommisjonen la 9. oktober frem en samordnet risikovurdering knyttet til 5G-sikkerhet. Rapporten er utarbeidet av nasjonale representanter i NIS Cooperation Group, hvor også Kommisjonen og EU-byrået for cybersikkerhet (ENISA) deltar, og bygger på de nasjonale risikoanalysene medlemslandene presenterte i sommer.

I rapporten står det at de teknologiske endringene som følger med 5G-nettet «will increase the overall attack surface and the number of potential entry points for attackers». Statlige eller statsstøttede aktører utgjør den største trusselen, og teleoperatører advares mot å anskaffe utstyr fra land som vil øke risikoen for å bli hacket eller utsatt for spionasje.

«Even though the report went out of its way to not name Huawei or China, its language left no doubt that they were the ones talked about», skriver Euractiv. I dokumentet fremheves det at spesielt teleoperatører og utstyrsprodusenter har en stor betydning for 5G-sikkerheten, og Huawei nevnes sammen med Ericsson og Nokia som de viktigste produsentene.

EUs sikkerhetskommissær, Julian King, uttalte i sommer at Kinas etterretningslovverk vil være en del av Kommisjonens vurderinger knyttet til 5G-sikkerhet: «In China, they have a national intelligence law that puts broad requirements on organisations to support and collaborate on national intelligence work and it’s a particular legal legislative framework which is relevant».

Huawei sier i en uttalelse at de ønsker rapporten velkommen, og ser frem til å samarbeide med sine partnere for å sikre sikkerheten i 5G-nettet: «We are pleased to note that the EU delivered on its commitment to take an evidence-based approach, thoroughly analyzing risks rather than targeting specific countries or actors».

Innen utgangen av året vil Kommisjonen i samarbeid med NIS-gruppen legge frem en «verktøyskasse» med tiltak for å minimere sikkerhetsrisiko i 5G-nettet, basert på vurderingene nasjonalt og på EU-nivå.

Telia varslet denne uken at de ikke velger Huawei når de bygger ut 5G-nett i Norge, og at selskapets utstyr i 4G-nettet vil bli erstattet. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup sa i september at Norge ikke vil blokkere Huawei fra utbygging av 5G-nettet.

 

EU diskuterer nytt EU-organ for hvitvasking

En ny strategi for hvitvasking skal vedtas av EUs finansministere 5. desember. Til rådsmøtet denne uken har det finske formannskapet lagt fram et notat hvor blant annet opprettelse av et nytt EU-organ diskuteres.

Når EUs finansministere møtes denne uken, vil blant annet status for en handlingsplan mot hvitvasking stå på dagsorden. Handlingsplanen vil legge rammene for den nye Kommisjonens arbeid. Det finske formannskapet har i forkant av møtet sendt ut et diskusjonsnotat: Way forward with a view to strategic priorities on Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism.

I notatet oppfordres ministrene til å diskutere følgende:

  • Skal hvitvaskingsdirektivets virkeområde utvides til andre områder enn finans, bank og forsikring?
  • Bør regelverket ytterligere harmoniseres ved at det blir en forordning i stedet for et direktiv?
  • Bør det opprettes et nytt EU-organ?
  • Hvordan bedre samarbeidet mellom ulike myndigheter i EU, medlemslandene og tredjeland?

Punktet som gjelder et eventuelt nytt EU-organ lyder: «How should issues related to inadequate supervision be addressed? Is the creation of a new EU body a valid way forward, or is any existing body the best option? Which tasks could be envisaged for such a body, and what would be the appropriate governance model?».

I et notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg i forkant av møtet 10. oktober står det at det er en generell enighet blant EU-landene om å styrke dagens rammer for grensekryssende bekjempelse av hvitvasking. Det er ventet at det de kommende årene vil skje en utvikling på hvitvaskingsområdet i EU. «Der ventes tiltag i retning af yderligere centralisering under den kommende Kommission. Det er uklart, hvornår forslag vil blive fremsat og hvorvidt det vil omfatte bankunionen eller hele EU», står det i notatet.

Valdis Dombrovskis, som er nominert til ny EU-kommissær, støtter opprettelse av et nytt EU-organ. I sitt svar til Europaparlamentet sier han at styrket tilsyn på hvitvaskingsområdet skal prioriteres, og at det er en fordel å overføre spesifikke tilsynsoppgaver samt koordinering til et EU-organ.

Også Kommisjonen åpnet for dette i en vurdering av EUs hvitvaskingsarbeid som ble lagt fram i sommer. I vurderingen, som omfattet en meddelelse og fire rapporter, får både banker og nasjonale myndigheter kritikk, og det vises til manglende gjennomføring. For å bøte på manglene åpner Kommisjonen for at det kan bli aktuelt å gjøre direktivet om til en forordning, og å overføre mer tilsynsmyndighet til EU-nivå.

Agence Europe skriver 2. oktober at også Europaparlamentet og Den europeiske sentralbanken oppfordret til en debatt om et eget EU-organ. Nyhetsbyrået viser imidlertid til at overføring av myndighet er et sensitivt spørsmål blant EU-landene, samtidig som en debatt vil «make it possible to test their real appetite for such an idea». Ulik lovgivning og tilsynspraksis er også bekymringer i en felles risikovurdering fra EUs tre finansbyråer publisert 4. oktober.

Dagens handlingsplan mot hvitvasking er fra desember 2018, og omfatter en rekke ikke-lovgivingsmessige tiltak fram til starten av 2020. De siste par årene har EU også vedtatt nytt regelverk. Det femte hvitvaskingsdirektivet ble vedtatt i 2018, og trer i kraft i januar 2020. Dette er et minimumsdirektiv som åpner for at man nasjonalt kan ha strengere regler. I mars i år ble det politisk enighet i EU om å gi EUs banktilsyn (EBA) nye oppgaver og myndighet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. Disse to rettsaktene er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

 

Klimamål for 2030 – innspill og diskusjoner

Åtte EU-land har sendt et felles brev til EUs nye klimakommissær Frans Timmermans om å øke utslippsreduksjonsmålet for 2030 fra 40 til 55 prosent. Timmermans svarte i EU-høringen denne uken. Den tyske regjeringen har lagt fram forslag til ny klimalov.

Miljøministrene fra Danmark, Frankrike, Latvia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige sendte nylig et brev til den påtroppende EU-kommissæren Frans Timmermans. Kommissæren vil ha et overordnet ansvar for European Green Deal, som skal legges fram i løpet av Kommisjonens første 100 dager. Landene mener at EU må forplikte seg til en utslippsreduksjon på 55 prosent innen 2030. I dag er målet 40 prosent. Tyskland ønsket ikke å undertegne brevet, skriver Euractiv.

Landene foreslår flere tiltak, men understreker samtidig at for å unngå at innsatsen undergraves, så må EU vedta et generelt prinsipp om at EU-budsjettet ikke skal finansiere politikk som ikke er i samsvar med målet om klimanøytralitet innen 2050. De foreslår også en videre analyse av en «carbon border adjustment mechanism» (grenseskatt/importskatt).

Under høringen i Europaparlamentet denne uken sa Timmermans: «I would be extremely surprised if the outcome of this were anything other than at least a 55% reduction by 2030». Han ønsker imidlertid å vente på vitenskapelige analyser før den endelige beslutningen tas. For å lette omstillingen for de landene og regionene som påvirkes mest ønsker Kommisjonen å innføre et «overgangsfond» (Just Transition Fund). Timmermanns kom også inn på den internasjonale dimensjonen: «With the Green Deal, Europe can lead by example, but we should also be prepared to consider other instruments. For instance, a carbon border tax to level the playing field for European products if other countries do not go as far as us, or refuse to go in the right direction».

Den tyske regjeringen la onsdag fram et forslag til ny klimalov som skal gjøre at landet når sitt 2030-mål om å redusere utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990. Forslaget bygger på klimapakken som koalisjonspartnerne CDU, CSU og SPD ble enige om tidligere i høst. Klimaloven setter årlige bindende mål fra 2020 til 2030. Målene er fordelt på sektorene energi, industri, bygninger, transport, landbruk og avfall. Det innføres en håndhevingsmekanisme hvor Federal Environment Agency og uavhengige eksperter skal overvåke de ulike sektorenes utslipp. Dersom de ikke oppnår de årlige reduksjonene vil de aktuelle statsrådene være forpliktet til å iverksette tiltak.

 

Mot enighet om økt kollektiv beskyttelse for forbrukere?

Et direktivforslag som skal styrke forbrukernes mulighet til å gå til gruppesøksmål reiser mange prinsipielle spørsmål i medlemslandene. Det finske formannskapet har likevel som mål å oppnå enighet på rådsmøtet i november.

Europakommisjonens forslag til direktiv om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser ble lagt fram i april 2018, som en del av «pakken» A New Deal for Consumers. Formålet er blant annet å lette klageadgangen for forbrukere i tilfeller hvor mange er offer for samme overtredelse av deres rettigheter. Ifølge regjeringens EØS-notat reiser forslaget mange prinsipielle spørsmål, og det er derfor ventet vesentlige endringer ved behandlingen i Rådet.

Det finske formannskapet har prioritert å oppnå enighet om forslaget i høst, etter at det har «ligget dødt» i flere måneder. Ett spørsmål har vært om direktivet også skal gjelde for den nye personvernforordningen (GDPR). Dette vil i tilfelle kunne styrke den rettigheten som allerede finnes i GDPR om å kreve erstatning og oppreisning som part i et gruppesøksmål. Det finske formannskapet hadde i utgangspunktet fjernet GDPR fra direktivets virkeområdet, men ifølge Politico er GDPR nå tilbake i forhandlingene: «opening a door to collective action claims in major data breaches».

Europaparlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat i mars i år. Ifølge EØS-notatet inneholder Parlamentets vedtak flere prosessuelle garantier mot ubegrunnede gruppesøksmål enn det opprinnelig forslaget fra Kommisjonen. Dette for å unngå «US style litigation», som mange hevder fremstår som en invitasjon til misbruk av systemet av aktører med ønske om profitt. Parlamentet støtter at forslaget overlater mange valgmuligheter til medlemslandene.

Forslaget til direktiv endrer i alt 59 rettsakter, og åpner for at administrative myndigheter eller domstoler gis kompetanse til å gjøre vedtak på områder som finansielle tjenester, transport, energi, telekommunikasjon, helse og miljø og personvern. Medlemslandene skal utpeke organisasjoner som er kvalifisert til å representere forbrukerne, for eksempel Forbrukerrådet, Huseiernes Landsforbund og NAF. I saker hvor hver enkelt forbruker har lidt et lite tap, foreslås det at kompensasjonen går til et offentlig formål.

Forslaget var på høring i Norge sommeren 2018. «Et hovedinntrykk fra høringsrunden er at dette direktivforslaget er kontroversielt blant norske høringsinstanser», står det i EØS-notatet, blant annet fordi det griper inn i nasjonale sivilprosessuelle systemer. Barne- og likestillingsdepartementet (BFD) mener forslaget vil kunne styrke forbrukervernet i Norge, men at det reiser noen prinsipielle spørsmål, blant annet ved at administrative myndigheter gis kompetanse til å treffe vedtak. Siden det er ventet vesentlige endringer under Rådets behandling, har BFD valgt å avvente resultatet fra rådsbehandlingen før norsk posisjon og vurdering av EØS-relevans utarbeides, står det i EØS-notatet.

 

EU-utvidelse diskuteres i Rådet

EU-landene er delt i spørsmålet om det skal åpnes medlemskapsforhandlinger med Albania og Nord-Makedonia. En mulig løsning kan være å innlede forhandlinger med Nord-Makedonia, mens Albania settes på vent. Et vedtak i Rådet ventes senere denne måneden.

Saken var tema på Coreper-møtet 2. oktober, uten at medlemslandenes EU-ambassadører klarte å komme til enighet. Det skal være et flertall for å starte forhandlinger, mens et fåtall land er skeptiske (Frankrike, Nederland, Danmark), spesielt i forhold til Albania. Tyskland skal ha lagt frem et kompromissforslag, hvor det innledes forhandlinger med Nord-Makedonia i år, samtidig som man starter prosessen med Albania uten å sette noen nøyaktig dato, i vente på at landet tilfredsstiller flere krav. Den tyske forbundsdagen stemte i slutten av september for å innlede forhandlinger med begge landene.

Frankrike har vært reservert til en utvidelse før EU har fått en bedre integrasjon av eksisterende medlemsland og etablert nødvendige reformer. Nederland notifiserte Europakommisjonen i juni om at de ønsket å oppheve Albanias visumfrihet, noe som ble avslått av Kommisjonen en måned senere. Den danske regjeringen skriver i et samlenotat til Folketinget at de fortsatt har en «meget restriktiv tilgang» til å åpne opp for forhandlinger med Albania og Nord-Makedonia. Ifølge notatet skal de to andre kritiske landene nå være klare til å støtte at det åpnes forhandlinger med Nord-Makedonia, mens de fortsatt er skeptisk til Albania: «Der foreligger dog endnu ingen meldinger om en endelig stillingtagen fra de to øvrige lande». 

Kommisjonen la i mai frem sin årlige vurdering av partnerlandene på Vest-Balkan og Tyrkia, hvor de redegjør for utviklingen i kandidatlandene hvor det pågår forhandlinger (Serbia, Montenegro, Tyrkia), kandidatland hvor det ikke er innledet forhandlinger (Nord-Makedonia, Albania), og potensielle kandidatland (Kosovo, Bosnia-Hercegovina). Det var ventet at Rådet skulle komme til et vedtak om Nord-Makedonia og Albania i juni, men en avgjørelse ble utsatt til oktober. I utvidelsespakken anbefaler Kommisjonen at det åpnes forhandlinger fordi begge landene har gjort vesentlige fremskritt og for å støtte pågående reformer. For Nord-Makedonias del, fremheves også bileggelsen av den 28-år gamle navnestriden med Hellas.

De østeuropeiske Visegrad-landene (Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia) presenterte et felles utspill 12. september hvor de ba om at det innledes forhandlinger med Albania og Nord-Makedonia i inneværende år, og at reformene vedtatt av Bosnia-Hercegovina og Kosovo bør styrke landenes håp om medlemskap. Gruppen etterlyser også en raskere fremdrift i forhandlingene med Serbia og Montenegro. Den polske statsministeren, Mateusz Morawiecki, kom med følgende advarsel: «(If the EU fails to) come up with an offer for southern European countries or the Western Balkans, countries like Russia, Turkey or China will be very active there».

Lederne for EU-institusjonene publiserte et felles brev 3. oktober, hvor de oppfordrer medlemslandene til å stemme for å innlede forhandlinger med Albania og Nord-Makedonia. Samtalene ventes å fortsette på ambassadørnivå 9. oktober, med et mål om å komme til enighet på rådsmøtet 15. oktober (General Affairs) og EU-toppmøtet 17.-18. oktober.

 

Rådet støtter EUs tiltredelse til EMK 

Rådet bekreftet 7. oktober sin forpliktelse til å tiltre den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EU-landene vedtok et supplerende forhandlingsmandat, og målet er at man raskt gjenopptar forhandlingene med Europarådet.

Dette fremgår av det finske formannskapets nettsider. Arbeidet med å få EU til å slutte seg til EMK har pågått i en årrekke. Selv om konvensjonens grunnleggende prinsipper har vært ansett som primærrett av EU-domstolen, var det først gjennom Lisboaavtalen at EU fikk en plikt til å tiltre EMK.

I dag kan ikke unionens borgere utfordre EUs lover og rettspraksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), på samme måte som de kan utfordre nasjonale lover og rettspraksis. Formålet med en eventuell tiltredelse av EU er ment å skape et enkelt, omfattende og helhetlig juridisk rammeverk for å vareta menneskerettigheter over hele kontinentet.

 I 2013 ble det, etter tre års forhandlinger EU-landene imellom og mellom EU og øvrige stater tilsluttet EMK, presentert et utkast til tiltredelsesavtale. Da utkastet til avtale ble forelagt EU-domstolen ved en såkalt uttalelsessak, uttalte den at den fremforhandlede avtalen ikke var forenlig med EU-traktatene. Årsaken var blant annet at avtalen ikke i tilstrekkelig grad beskyttet EU-rettens autonomi og EU-domstolens eksklusive kompetanse.

Hvorvidt det er EU-domstolen eller EMD som skal ha det avgjørende ordet i saker som omhandler menneskerettigheter, er ikke avklart. Dette kan muligens forklare det faktum at EU-domstolen, til tross for eksplisitt henvisning til EMK fra og med Maastricht-traktaten, fortsatte å behandle konvensjonen som en inspirasjonskilde i stedet for en formelt bindende rettsakt. Dette gav EU-domstolen større grad av skjønnsmessig spillerom til å tolke rekkevidden av grunnleggende rettigheter annerledes enn Menneskerettighetsdomstolen, noe den ikke ville hatt dersom den var formelt bundet av EMDs praksis. 

Siden den tid har ingen tiltredelsesavtale blitt utarbeidet, men både Parlamentet og Kommisjonen har understreket behovet for tiltredelse. Ifølge en briefing fra 2017 fra Europaparlamentets utredningstjeneste, er ønsket om tiltredelse ikke ukontroversielt blant juridiske eksperter. Noen mener at tiltredelse ville gi en merverdi, mens andre hevder at tiltredelse faktisk vil være mer til skade enn til gunst for EUs borgere.

«The Council has repeatedly expressed its commitment to take forward the work on EU accession to the European Convention on Human Rights. At the same time, it has pointed out the need to find sound solutions to all the legal issues raised by the Court in its opinion of December 2014», står det avslutningsvis på det finske formannskapets sider.

 

Danmark sikres en bedre stilling i Eurojust enn Norge

Den danske regjeringen undertegnet 7. oktober en samarbeidsavtale med Eurojust, som i følge den danske regjeringen sikrer Danmark en bedre stilling enn andre land Eurojust har avtale med. Folketinget får en rolle knyttet til kontroll av Eurojust. 

Eurojust er EUs organ for samarbeid mellom nasjonale påtalemyndigheter. Det koordinerer og assisterer i etterforskning av grenseoverskridende og organisert kriminalitet. Danmark vil falle ut av Eurojust-samarbeidet når den nye Eurojust-forordningen trer i kraft i desember. Dette skyltes det danske rettsforbeholdet. Fram til nå har Danmark deltatt i samarbeidet på lik linje med de andre EU-landene. Da Danmark i 2017 inngikk en avtale om tilknytning til Europol, påla Folketinget regjeringen å starte et arbeid for å sikre at Danmark også får en tettest mulig tilknytning til Eurojust når den nye forordningen trer i kraft. (Se også EU/EØS-nytt 21.11.2018).

Denne uken ble samarbeidsavtalen undertegnet. Avtalen innebærer at Danmark, på lik linje med andre tredjeland, fortsatt kan delta i det praktiske samarbedet. Blant annet vil Danmark kunne:

  • utplassere en dansk representant, stedfortreder og assistent i Eurojust.
  • delta som observatør i det øverste organet (kollegiet), men uten stemmerett.
  • få adgang til Eurojusts elektroniske saksbehandlingssystem.

Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketinget mener Rigsadvokaten at avtalen danner grunnlag for et fortsatt effektivt samarbeid: «Aftaleudkastet svarer således ikke til et fuldt medlemskab af Eurojust, men aftalen er operativt tilfredsstillende og sikrer Danmark en bedre stilling i Eurojust end øvrige lande, som Eurojust har samarbejdsaftaler med».

I Danmarks nye avtale har Folketinget fått en rolle knyttet til «democratic oversight». Eurojust skal sende årsberetningen til Folketinget, som kan komme med vurderinger og kommentarer. I tillegg skal også Folketinget motta resultatene fra undersøkelser og strategiske prosjekter.

Samarbeidsavtalen gir EU-domstolen kompetanse (jurisdiksjon) over avtalen. Det samme gjelder det europeiske personvernrådet (EDPB).

Norge inngikk en samarbeidsavtale med Eurojust i april 2005. Samarbeidet i Eurojust skjer ved at nasjonale påtalejurister ved Eurojusts hovedkvarter i Haag kan anmode om bistand fra andre land om å foreta etterforsknings- og påtaletiltak. Avtalen gir ikke den norske sambandsadvokaten formell adgang til å delta på møtene i kollegiet, men ifølge Europautredningen (NOU 2012:2) så skjer dette i praksis.

Den nye Eurojust-forordningen innebærer at Eurojust blir et EU-byrå. Store deler av dagens regler videreføres, men det er blant annet gjort endringer i styringsstrukturen. Det opprettes et eget styre for å håndtere administrative og strategiske spørsmål, og dagens kollegium skal i større grad konsentrere seg om de operasjonelle sakene.

Den nye forordningen åpner også for at Europaparlamentet og nasjonale parlament får en rolle i kontrollen med Eurojust. Dette vil være en lignende ordning som for Europol-samarbeidet, hvor Europaparlamentet og nasjonale parlament har opprettet en felles granskingsgruppe: Joint Parliamentary Scrutiny Group on Europol (JPSG). I slutten av september møttes gruppen for femte gang. Det ble vedtatt en tilleggsprotokoll som sikrer nesten full dansk deltakelse. Danske folketingsmedlemmer kan likevel ikke lede møtene i granskingsgruppen eller velges som medlemmer av styret. Folketinget var fornøyd med løsningen, som er arbeidet fram etter lang tids møtevirksomhet. Stortinget har også uttrykt et ønske om å delta i Europol- granskningsgruppen, som observatør.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EØS-avtalen og handel med landbruksvarer mellom Norge og EU – notat fra Stortingets utredningsseksjon. Notatet gjengir hovedtrekkene i forhandlingsresultatene slik de er fremlagt i regjeringens proposisjoner til Stortinget og vedtatt av Stortinget.

Ny Kommisjon, digitale «leftovers», indre marked for cybersikkerhet og Google – rapport fra IKT-råden ved EU-delegasjonen.

Om innføring av dansk midlertidige grensekontroll mot Sverige – en orientering fra den danske regjeringen til Folketinget og brev til Europakommisjonen. Brevet er datert i dag.

Free movement: European migration and the EFTA States – artikkel fra EFTA Statistical Office: «Based on Eurostat data, this article looks at the level and structure of the EU/EFTA population and of EU/EFTA immigration in each of the EFTA States by citizenship».

OECD med nytt skatteforslag – OECDs forslag skal på høring: «Today the OECD Secretariat published a proposal to advance international negotiations to ensure large and highly profitable Multinational Enterprises, including digital companies, pay tax wherever they have significant consumer-facing activities and generate their profits».

Europe in the World : the future of the European financial architecture for development – rapport fra en uavhengig høynivågruppe skrevet på oppdrag fra Rådet. Den legger fram tre alternativer, blant annet å opprette en «europeisk bank for klima og bærekraftig utvikling», som et svar på Kinas «Belt and Road»-initiativ.

Har forordninger direkte virkning under EØS-avtalen? – artikkel av Tarjei Bekkedal i Tidsskrift for Rettsvitenskap, nr 3-4, 2019.

Remarkable findings on the EFTA Court – artikkel i Rett24 av tidligere leder av EFTA-domstolen Carl Baudenbacher, som kommenterer omtalen av EFTA-domstolen i den nye EØS-utredning på Island.

The European Union’s long standing commitment to enhance sustainable international cooperation in the Arctic – felles uttalelse på EU Arctic Forum i Umeå, fra EUs høyrepresentant Federica Mogherini, EU-kommissær Karmenu Vella og Sveriges utenriksminister Ann Linde.

EUs utvikling : aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit – Nei til EUs skriftserie Vett, 3/2019.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 10.10.2019 13:12 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet