Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

  

EØS-rådsmøte: framdriftsrapport og referat

23. mai er det møte i EØS-rådet. Før møtet publiseres alltid en framdriftsrapport og et referat fra det forrige møtet. Særlig referatet er interessant som en inngang til hva EUs representanter og de tre ministrene fra EØS EFTA-landene er opptatt av.

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. Her møter de tre EØS EFTA-ministrene sine politiske kolleger i EU (fra EU-formannskapet og fra EUs utenrikstjeneste). Møtene i EØS-rådet følger stort sett en fast dagsorden: en gjennomgang av hvordan samarbeidet fungerer, og en debatt om et aktuelt tema. I november-møtet var det dataøkonomi som var tema.

Hvordan fungerer samarbeidet? I referatet fra november-møtet kan man lese innleggene til de ulike deltakerne. Mange av de samme temaene går igjen – en hyllest til EØS-avtalen 25 år etter den ble undertegnet i Porto, glede over enighet om EØS-midlene og om landbruksavtaler med Island og Norge. Både Europakommisjonen og Norge framhevet nytten av norsk deltakelse i den første delen av EUs forsvarsfond. EU-formannskapet ønsker imidlertid at Norge gjenopptar forhandlinger om en avtale om geografiske indikatorer (GI).

Etterslepet, det vil si forsinket innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som allerede er trådt i kraft i EU, er et tema som Kommisjonen alltid bringer opp i EØS-rådsmøtene. Denne gangen er det de tre EØS EFTA-landene som er mest kritiske. I innlegget til Liechtenstein (som har formannskapet) vises det til at man de siste månedene har sett at behandlingen av viktige rettsakter og «pakker» har blitt forsinket på EU-siden – også for nokså tekniske og greie rettsakter. «There is room to improve our dialogue with a view to avoiding delays. It is often most efficient to sit down together and discuss files directly and informally, at technical, legal or political level».

Også deltakelse i EU-byråer omtales som utfordrende fra EØS EFTA-siden, siden det er en trend at byråene blir gitt beslutningsmyndighet. Det vises til at man så langt har funnet akseptable løsninger, for eksempel energi og finans. På andre områder, som personvern og telekommunikasjon, er det behov for å fortsette arbeidet, står det i referatet. Det siste kan være interessant sett opp mot personvernforordningen, hvor man ved deltakelse i EUs personvernråd, har gått bort fra en to-pilarløsning.

Norge, representert ved minister Marit Berger Røsland, omtalte også etterslepet og behovet for en bedre dialog. Særlig etterslepet på finansområdet er stort. Røsland brukte også store deler av innlegget til å snakke om den sosiale pilaren og om det norske initiativet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Ifølge framdriftsrapporten som ble lagt fram foran møtet i EØS-rådet neste uke, har etterslepet steget med 2,6 prosent siden november 2017, og er nå på 554 rettsakter. I framdriftsrapporten utheves fem viktige rettsakter som er utestående: innskuddsgarantidirektivet, telekompakken fra 2009/BEREC, regler for klasseselskap/inspeksjon av skip, kapitalkravdirektivet (CRD IV), kapitalkravforordningen (CRR) og tredje postdirektiv.

Fortsatt er ca. halvparten av utestående rettsakter relatert til finansmarkedsområdet. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for 2018, står det at på tross av at man i perioden september 2016 til mars 2018 hadde tatt inn ca. 80 rettsakter på finansområdet, er det fortsatt ca. 300 finansrettsakter som venter på å bli tatt inn i EØS-avtalen. De fleste er gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter.

  

Rådet diskuterer ePrivacy

Det bulgarske formannskapets siste kompromissforslag kan inneholde både mulige løsninger og nye utfordringer for den norske nummeropplysningstjenesten.

Rådets arbeidsgruppe har diskutert forslaget til ny kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy) på fem møter siden januar, og ytterligere to møter er planlagt 16. og 17. mai. Formannskapet har lagt frem flere diskusjonsnotat og forslag til kompromissløsninger, sist 4. mai, og Europakommisjonens opprinnelige forslag er blitt betydelig endret siden det ble lagt frem i januar 2017.

I Norge er det spesielt artikkel 15 i forslaget som har fått oppmerksomhet fra norske aktører som leverer nummeropplysningstjenester. Kommisjonen foreslo opprinnelig at alle personer aktivt må gi samtykke til å være oppført i slike registre, og at alle selskaper skal kunne reservere seg mot oppføring. Dette vil medføre et omvendt prinsipp fra dagens norske system. Norske opplysningstjenester mener det vil være vanskelig å innhente samtykke fra den enkelte abonnent og at det vil være uheldig at selskaper kan reservere seg. Sammen med nordiske og andre aktører, har norske opplysningstjenester forsøkt å få gjennomslag for å endre Kommisjonens forslag på dette punktet.

Dansk Erhverv skriver at det siste kompromissforslaget inneholder et nytt tillegg til artikkel 15, som åpner for at medlemslandene ved lov kan beslutte at en persons data kan inngå i et offentlig tilgjengelig nummerregister, under forutsetning at personen har rett til å motsette seg en slik inkludering: «Punktet indebærer altså, at det enkelte EU-land selv kan beslutte, om det vil have et offentligt register, hvor hver enkelt person skal give sit forudgående samtykke. Eller som udgangspunkt tage alle med og med ret til at sige fra, sådan som det i dag uden problemer er praksis i Danmark», sier sjefskonsulent Poul Noer i Dansk Erhverv.

Ifølge Noer er det uvanlig at en forordning ikke entydig skal være gjeldende i samtlige EU-land, men at en artikkel i forordningen kan velges til eller fra av hvert medlemsland: «Hvis Ministerrådet tilslutter sig den nye artikel, vil den stå stærkt i forhold til forhandlingerne med EU-Kommissionen og Europa-Parlamentet. Vi skal nok regne med mere modstand i Europa-Parlamentet». Behandlingen i Parlamentet har visst at det er delte meninger om forslagets artikkel 15. I oktober ble et forhandlingsmandat vedtatt som sier at eksisterende registre kan videreføres, men at prinsippet om forhåndssamtykke skal gjelde for nye registre.

Det bulgarske formannskapets siste kompromissforslag inneholder imidlertid et endret tillegg til artikkel 15, som tilsynelatende kan utgjøre en forretningsmessig utfordring for nummeropplysningstjenestene. Her ser det ut til å bli innført et samtykkekrav for alle tilknyttede søkefunksjoner bortsett fra søk på navn for nummer. Søkefunksjoner utgjør en viktig merverdi for nummeropplysningstjenestene.

Ifølge et dokument som Politico har fått tilgang til, vil Kommisjonen på toppmøtet i Sofia 16. mai be medlemslandene om snarlig å komme til enighet om forslaget til ny kommunikasjonsvernforordning: «The Commission calls on the Council to swiftly agree on a common position [on its e-Privacy Regulation proposal], in order to start negotiations with the European Parliament and progress towards agreement this autumn».

  

Danmark spør om EFTA-domstolens innflytelse

Europakommisjonen har brukt EFTA-domstolens avgjørelse ved fortolkning av EU-regelverk. Dette får den danske regjeringen til å reagere. 

Saken gjelder EUs kjemikalieregelverk REACH, og mulighetene landene har til å innføre midlertidige nasjonale begrensninger. EFTA-domstolen avviste i 2017 ESAs påstand om at det norske ensidige forbudet mot det kreftfremkallende stoffet PFOA var i strid med REACH-forordningen.

I et brev fra det danske Miljø- og fødevareministeriet til Folketingets Miljø- og fødevareudvalg og Europaudvalg, informeres det om at Kommisjonen bruker EFTA-domstolens avgjørelse. Dette reagerer den danske regjeringen på, siden de mener at EFTA-domstolens avgjørelser kun er bindende for de tre EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det at Kommisjonen nå tilsynelatende benytter EFTA-dommen, og dermed har endret sin tolkning av hvilke muligheter man har til å innføre midlertidige nasjonale særregler, betyr at Danmark på nytt må se på hvilket handlingsrom som finnes. Den danske regjeringen vil ta kontakt med Kommisjonen for å få en avklaring.

EØS-avtalens overordnede målsetning om å integrere EFTA-landene i EUs indre marked forutsetter at EØS-regelverk fortolkes og anvendes i konformitet med EU-retten. Rettstilstanden må være den samme i EØS som i EU. Slik sett er det ikke noe prinsipielt i veien for at EU-siden refererer til avgjørelser fra EFTA-domstolen i tilfeller hvor domstolen har tolket gjeldende regelverk i EU. Det er ikke helt uvanlig at EU-domstolen viser til avgjørelser fra EFTA-domstolen, og EFTA-domstolens gjennomslagskraft i EU-domstolen beror nok i første rekke på overbevisningskraften i EFTA-domstolens argumentasjon.

  

Finland får nei til opprinnelsesmerking

EUs arbeid med å utvide kravene til obligatorisk merking av opprinnelsesland for kjøtt og fisk går for sent, mener Finland, og vil ha nasjonale regler som stiller krav til restauranter. Det sier Kommisjonen foreløpig nei til.

En finsk forskrift om at det skal være obligatorisk å oppgi hvilket land kjøttet og fisken som serveres på restauranter kommer fra, skulle ha trådt i kraft i vår. I februar ble det stoppet av Kommisjonen, som krever at Finland gir ytterligere bevis for at det er en sammenheng mellom produktets opprinnelsesland og kvalitet. Ifølge Kommisjonen omfatter Finlands begrunnelse i hovedsak matsikkerhet og dyrehelse. Den finske forskriften vil ikke påvirke handel i det indre marked, og er ikke en handelshindring, mener Kommisjonen.

«Vi ger inte oss, frågan är viktig för regeringen. Konsumenterna vill veta var maten kommer från och de borde inte behöva fråga det separat. Det här är öppenhet som bidrar till medvetna och ansvarsfulla val», sier jord- och skogsbruksminister Jari Leppä i pressemeldingen. Regjeringen vil utarbeide en ny forskrift, og et utkast skal sendes Kommisjonen tidlig i sommer.

Forskriften ble sendt til Kommisjonen i november i fjor. I den forbindelse viste regjeringen til at Finland har vært aktiv i EU for å endre EU-regelverket slik at krav om obligatorisk merking av opprinnelsesland utvides videre. Dette arbeidet har gått for sent, mener regjeringen, og Finland besluttet derfor å utarbeide en nasjonal forskrift.

Den svenske EU-parlamentarikeren, Jytte Guteland (S), og Åsa Westlund (S) i Sveriges Riksdag, hadde 12. mai et debattinnlegg i Aftonbladet hvor de støtter den finske regjeringen: «Det framstår som obegripligt för oss. Varför ska konsumenter ha sämre information på krogen än i butiken?». De viser til at de har stilt spørsmål til Kommisjonen i saken.

Det er EUs matinformasjonsforordning om merking av matvarer som har regler for hva som kreves dersom man vil innføre supplerende nasjonale obligatoriske bestemmelser. Dagens EU-regler krever at man i butikker angir opprinnelsesland eller opphavssted for ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av svin, sau, geit eller fjørfe. Nasjonale regler ut over dette kan kun innføres dersom man kan vise til en sammenheng mellom opprinnelsesland og kvalitet. Når saken sendes til Kommisjonen må man vedlegge dokumentasjon på at majoriteten av forbrukerne legger betydelig vekt på at det gis slik informasjon. I slike saker benyttes en egen spesialprosedyre, og ikke den vanlige informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter.

  

Stiller spørsmål ved arbeidsmarkedsbyråets merverdi

Et flertall i arbeidsmarkedskomiteen i Sveriges riksdag mener at Kommisjonens forslag til et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå er i strid med EUs nærhetsprinsipp. De mener det er uklart om det vil gi merverdi. Tre partier (S, MP og V) har reservert seg.

Arbeidsmarkedskomiteen publiserte sin innstilling 11. mai og et vedtak i plenum skjer 16. mai. I innstillingen går et flertall av partiene (Moderaterna, Centerpartiet, Liberalerna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna) inn for at Riksdagen skal sende en såkalt begrunnet uttalelse til EUs institusjoner. Partiene mener Europakommisjonens forslag om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå er i strid med nærhetsprinsippet, som sier at beslutninger som kan tas nasjonalt, regionalt eller lokalt, ikke skal tas på EU-nivå.

Komiteen anbefalte allerede i november 2017 at Kommisjonen ikke gikk videre med planene om et felles arbeidsmarkedsbyrå, siden det var usikkert om det ville gi merverdi. Forslaget ble lagt fram 13. mars, og komiteen peker på at dette fortsatt ikke er presisert. Det finnes allerede i dag etablerte strukturer både nasjonalt og på EU-nivå som kan håndtere de spørsmålene som byrået skal ha ansvar for, mener komiteen, og er bekymret for økt administrasjon og merarbeid.

Forslaget om at byrået skal megle mellom medlemsland og bidra i felles inspeksjoner ser komiteen som spesielt problematisk. I tillegg er komiteen opptatt av forslaget om at byrået skal rapportere tilbake til Kommisjonen om hvordan EU-landene følger EU-retten. Dette kan «användas som skäl för att utvidga regelverket på arbetsmarknadsområdet eller att utvidga myndighetens mandat. Därmed finns det också en risk för att myndighetens verksamhet hamnar i konflikt med de nationella arbetsmarknadsmodellerna».

Et mindretall fra Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet har reservert seg, og mener forslaget ikke er i strid med nærhetsprinsippet. De deler den svenske regjeringens holdning om at det er behov for tiltak på EU-nivå for å sikre målet om en rettferdig bevegelse av arbeidstakere i det indre marked. Mindretallet mener det blant annet er behov for støtte når det oppstår grensekryssende tvister, og for å hindre at aktører omgår gjeldende regler. Partiene understreker at det er avgjørende at arbeidsmarkedsbyrået ikke «undergräver parternas autonomi och kollektivavtalens ställning».

Forslaget er for tiden til vurdering i de nasjonale parlamentene, med frist 21. mai.

  

Vil undersøke nettplattformers prisalgoritmer

Kommisjonen vil se nærmere på om nettplattformers prisalgoritmer bryter med EUs konkurranseregler. Utspillet kommer kort tid etter lovforslaget som pålegger nettplattformer mer åpenhet om algoritmer de bruker når de rangerer søkeresultat.

EUs konkurransemyndigheter kan komme til å lage egne algoritmer for å finne selskaper som bruker programvare til ulovlig prissamarbeid eller å kvitte seg med konkurrenter, uttalte EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager på en konferanse arrangert av belgiske konkurransemyndigheter 4. mai, hvor hun også la til at hun har bestilt en undersøkelse som skal se nærmere på dette.

Europakommisjonen gjennomførte en e-handelsundersøkelse i 2017, som viste at to-tredjedeler av detaljhandlere brukte automatiske programmer som tilpasset egne priser basert på konkurrentenes priser. Dette medfører at produsenter i stadig større grad kan overvåke og påvirke detaljhandlernes prissetting, og også utløse automatisk priskoordinering: «Udbredt brug af en sådan software kan i visse situationer give anledning til bekymring for konkurrencen, afhængigt af markedsbetingelserne».

Vestagers utspill kommer kort tid etter Kommisjonens lovforslag som vil pålegge nettbaserte plattformer mer åpenhet om hvordan de rangerer søkeresultat, blant annet hvorfor enkelte tjenester eller selskaper blir fjernet fra trefflister. Forslaget er spesielt rettet mot nettbaserte plattformer som e-handel, appbutikker, søkemotorer, og hotellbookingstjenester som Booking.com og Expedia. Det er første gang Kommisjonen foreslår lovgivning som direkte retter seg mot hvordan store nettplattformer forholder seg kommersielt til mindre virksomheter. I forslaget ligger et krav om at nettbutikker og søkemotorer publiserer kriterier på nettsidene for hvordan de rangerer søkeresultat, men selskapene pålegges ikke å avsløre selve algoritmene. Forslaget vil også legge til rette for kollektive søksmål mot plattformer som ikke respekterer de nye reglene.

I en tale i mars 2017 utdypet Vestager hvordan nettselskapers bruk av algoritmer kan bryte med EUs konkurranselovgivning, blant annet knyttet til søkeresultater: «When an algorithm makes it harder to find rivals’ products, that could deny those rivals the chance to compete. And the result could be higher prices, and less choice, for consumers. That's precisely the issue in our case with Google Shopping. We’re concerned that the way  Google used its algorithms may have given its own comparison shopping service more prominent treatment than it gives to competitors».

I juni i fjor ga Kommisjonen Google en rekordhøy bot på 2,4 milliarder euro for på ulovlig vis ha favorisert sin egen shoppingportal. Europaparlamentet vedtok en ikke-bindende rapport i april, som ber Google skille ut søkevirksomheten fra selskapets andre kommersielle aktiviteter.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Kommunal- og regionalpolitikk – fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet EUs langtidsbudsjett og EU-regioner som har kommet langt på smart spesialisering.

Ökad delaktighet i EU – ny brosjyre fra den svenske regjeringen: «Om EU-handslaget och regeringens arbete för att öka delaktigheten, kunskapen och engagemanget kring EU-relaterade frågor i Sverige».

Peace and Security in 2018 : overview of EU action and outlook for the future – fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Det første notatet i en serie kalt Peace and Security Outlook: «The series is designed to analyse and explain the contribution of the European Union to the promotion of peace and security internationally through its various external policies. The study provides an overview of the issues and current state of play».

China's foreign influence operations in Western liberal democracies : an emerging debate – At a Glance fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «A debate is gaining traction in Western democracies about the nature, extent and the implications of, as well as possible responses to, China’s growing efforts to influence Western political elites, academia, think-tanks, and media through what has recently been labelled 'sharp power'. This debate reflects different levels of concern in Australia, New Zealand, the USA, and the European Union».

Det østerrikske formannskapets nettside – Østerrike skal ha formannskapet i EU i andre halvdel av 2018.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter 

The EEA in times of change – EFTA-domstolens Spring Conference, 1. juni. Konferansen har to hovedtema: Competition across Europe og The Impact of Brexit.

The future of the EU Foreign, Security and Defence Policy post Brexit – tale av EUs brexit-forhandler Michel Barnier 14. mai, på en konferanse arrangert av EU Institute for Security Studies.

Oslo thaws on UK joining EEA after Brexit – intervju med statsminister Erna Solberg i Financial Times 13. mai: «Norway is open to the UK joining the European Economic Area, its prime minister has said, signalling a thawing in Oslo’s attitude to Britain taking the “Norway option” where it would be outside the EU but inside the single market».

Brexit : Common Security and Defence Policy missions and operations – rapport fra House of Lords, Europakomiteen:  «The UK’s departure from the EU places a question mark over its future participation in Common Security and Defence Policy (CSDP) missions and operations».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 16.05.2018 12:03

Motta EU/EØS-nytt

: