Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Ny melding om felles forsvarspolitikk i EU

«For 20 år sidan hadde det ikkje vore naturleg for Kommisjonen å snakka om forsvar. Men tidene endrar seg. Me kjem ikkje til å ha den nødvendige tyngda i verda utan ein felles forsvarspolitikk». Det var meldinga frå kommisjonspresident José Manuel Barroso då han i førre månad presenterte ei melding om framtidig forvarssamarbeid mellom EU-landa. Ideen er mellom anna at forsvarsbudsjetta i dei enkelte EU-landa kan bli betre utnytta gjennom å dela på kostnader og hindra dobbeltarbeid.

Meldinga inneheld fleire initiativ for å fremja samarbeidet og auka effektiviteten innanfor forsvarssektoren:
- Gjennomføra den indre marknaden for forsvar og sikkerheit: Her er mellom anna direktivet om forsvars- og sikkerheitsinnkjøp viktig, som no også er tatt inn i EØS-avtala og som mellom anna medfører at gjenkjøpsordninga vil forsvinna i innkjøp gjort innanfor EØS-marknaden. Nationen skreiv nyleg at dette også kunne gjelda i handel med tredjeland. Regjeringa har tidlegare varsla at dei «frykta at Noreg skulle få meir konkurranse på heimemarknaden, utan å få tilgang til marknadane i dei store landa som har verna eigen industri». I arbeidsdokumentet som følgjer med meldinga kjem det fram at heile 802 av 872 forsvarskjøp i EU-marknaden er gjort frå nasjonale leverandørarar, etter at direktivet tok til å gjelda i EU i 2011.
- Styrka konkurranseevna til europeisk industri: Her er det standardisering, felles sertifisering og støtte til små- og mellomstore bedrifter som gjeld.
- Utnytta sivile militære synergiar: Dette skal skje gjennom meir samspel i forskinga, mellom anna knytt til romfart, samt redusering av energiforbruket til militære styrkar.
- Undersøkja nye moglegheiter: Kommisjonen ønskjer mellom anna å utnytta moglegheitene der bruksområde for sivilt og militært materiell overlappar kvarandre. Døme kan vera både satelittar og droner som kan brukast til både militær og sivil overvaking, skriv Europolitics.

Medlemslanda er tradisjonelt motvillige til å dela både militær teknologi og kunnskap, men no har Rådet fått eit etterspurd diskusjonsgrunnlag i forkant av toppmøtet i desember, der konkrete forslag til felles forsvarspolitikk skal diskuterast. Anna Barcikowska ved European Union Institute for Security Studies skriv i ein kommentar at mykje står på spel for europeisk forsvarspolitikk framover: «European leaders have a chance to solidify and restore their commitment to investing in defence. If they fail to do so, Europe will continue to punch below its weight as a military player».
 
 

EU undersøker danske regler om dagpenger

De danske reglene som krever at EØS-borgere må ha jobbet i Danmark i minst tre måneder for å ha rett på dagpenger vurderes for øyeblikket av Europakommisjonen. «Vi begyndte tidligere i år at se på den danske lovgivning, da den kan være i uoverensstemmelse med EU-forordningen», sa Jonathan Todd, talsmann i EU-kommisjonen til Jyllandsposten 24. august.

I Danmark må man ha jobbet i 12 måneder for å ha rett til dagpenger. Ni av månedene kan være i et annet EØS-land, men minst tre måneder må foregå i Danmark. Den danske arbeidsministeren Mette Fredriksen (S) mener kravet er rimelig siden man bare ønsker å gi dagpenger til utlendinger som kommer for å arbeide.

Jusprofessor Kirsten Ketscher ved København Universitet mener at Danmark må endre reglene. Det er ikke mulig å kreve at man skal arbeide i Danmark før man kan få ytelser, og viser til at dette ligner problematikken med dansk studiestøtte og barnepenger. Jurist Michael Rosenby ved AK Samvirke er klar på at de som kommer for å arbeide, og blir arbeidsledig etter én dag, har krav på dagpenger etter samme vilkår som dansker.

Både Enhedslisten og Dansk Folkeparti krever at regjeringen står fast på å beholde de danske reglene. Venstre krever en kartlegging av «velferdsturismen». De danske dagpengene er på ca. 4000 danske kroner i uken - ti ganger høyere enn de polske, skriver Jyllandsposten 8. august.
 
 

Nærmare folkeavstemming om danske EU-unntak?

Den danske regjeringa vil ikkje setja dato for folkeavstemming om å avskaffa dei danske EU-unntaka på forsvars- og rettsområdet.

Debatten har gjenoppstått den siste tida etter at Venstre-leiar Lars Løkke Rasmussen, under Arendalsveka tidlegare denne månaden, føreslo folkeavstemming samtidig med valet til Europaparlamentet neste vår: «Tiden er kommet, hvor vi er nødt til at tage et opgør med de forbehold. De negative effekter af især retsforbeholdet er så påtrængende, at det vil være uansvarligt at blive ved med at skubbe det foran sig».

Også regjeringa ønskjer ei avskaffing av retts- og forsvarsunntaka, det at Danmark til dømes står utanfor politisamarbeidet gjennom Europol blir sett på som ufordelaktig for danskane, men europaminister Nick Hækkerup vil ikkje gi svar på kva tid ei avstemming vil bli halden: «For sådan en afstemning skal finde sted, når der er bedst mulighed for at varetage vores interesser, og det er ikke sikkert, at det er tilfældet om otte måneder».

EU-professor Marlene Wind ved Universitetet i København meiner det likevel nærmar seg ei folkeavstemming: «Det rykker helt klart afstemningen om forbeholdene tættere på. Vi ved, at der skal der være meget bred opbakning fra japartierne, hvis en folkeafstemning om EU skal ende med et ja. En regering kan ikke egenhændigt tage en afstemning uden klar opbakning fra oppositionen».

Samtidig pågår det debatt i Storbritannia om deira EU-unntak på justisområdet.
 
 

Vanndirektivet: ulik oppfatning av norske innrømmelser

Det er ulik oppfatning av hvilke innrømmelser Norge har gitt overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA i saken om EUs vanndirektiv, skriver Europower 20. august. Saken gjelder et brev fra Miljødepartementet (MD) til ESA om miljøkrav i forbindelse med regulering av vassdrag. Brevet er et svar på ESAs henvendelse i mai om at norske regler for revisjon av vannkraftkonsesjoner er i strid med EUs vanndirektiv. Det er en rekke kraftkommuner, elveeierlag og miljøorganisasjoner som har tatt saken til ESA. Disse organisasjonene og MD ser ut til å ha en ulik oppfatning av hvilke norske innrømmelser som er gitt.

MD skriver i pressemeldingen at de fastholder at «norsk gjennomføring er i tråd med direktivets krav». Kraftkommunene, elveeierlagene og miljøorganisasjonene skriver i en felles pressemelding at norske myndigheter «bøyer av for kritikk» fra ESA. De omtaler det som en viktig miljøseier, og krever at innrømmelsene nedfelles i regelverket og i praktisk vannforvaltning.

Vanndirektivet setter grenser for hvor raskt norske vannmagasiner kan tappes og fylles, og krav til minstevannføringer i elver. Grensene skal vurderes minst hvert sjette år, eventuelt hvert tolvte år i spesielle tilfeller. I dagens norske konsesjonsvilkår stilles det krav om revisjon etter 50 eller 30 år. Europower peker på at krav om tregere endringer av vannstanden kan få stor betydning for moderne kraftproduksjon, som regulerer vannstanden opp og ned utifra svingninger i strømmarkedet. Energi Norge mener kravet kan bety et inntektstap på tre milliarder kroner årlig for norske kraftselskap.

Energi Norge skriver i en pressemelding at MDs brev er oppklarende. Det har et overordnet perspektiv og tydeliggjør hvordan intensjonene og kravene i direktivet vil bli oppfylt. De roser departementet for å legge vekt på forsyningssikkerheten.

Saken ligger nå hos ESA, som ut fra MDs svar vil vurdere om det er grunnlag for å åpne en formell sak mot Norge eller om saken skal avsluttes.
 
 

Økte bøter for brudd på kabotasjeregler

Den danske regjeringen foreslår nye tiltak for å hindre brudd på EUs kabotasjeregler. I forslaget til budsjett for neste år vil regjeringen foreslå at bøter for alvorlige brudd på reglene økes til 35.000 danske kroner. Samtidig skal reglene endres så det blir lettere å vurdere når det skjer lovbrudd. Regjeringen ønsker å sette av 15 millioner kroner årlig for økt kontroll av utenlandske lastebiler. Forslaget er i tråd med det danske cabotageudvalgets anbefalinger.

Ifølge justisministerens svar til Folketingets transportkomite 20. august, kontrollerte politiet 1324 lastebiler i 2. kvartal 3013. 23 av kontrollene resulterte i siktelse for brudd på kabotasjereglene. Det framgår ikke om siktelsene skyldtes dokumentasjonsfeil eller mer alvorlige brudd på reglene. Danske Speditører mener det lave antall siktelser viser at debatten om den ulovlige kabotasjekjøringen er ute av proporsjoner i forhold til problemets reelle omfang.

Den danske samferdselsministeren, Henrik Dam Kristensen, varslet i mai om at det skal legges fram en større tiltakspakke for å demme opp for ulovlig kabotasjekjøring. Økte bøter er ett av tiltakene. I tillegg ønsker ministeren blant annet å definere hva som menes med «internasjonal transport», undersøke muligheten for å innføre den finske modellen for definisjon av en kabotasje og å se på mulighetene til å bruke ny teknologi i kontrollsammenheng.

I et notat fra Transportministeriet omtales også arbeidet overfor EU. Danmark vil legge vekt på at dagens regelverk skal overholdes, og delta aktivt i den kommende høringen til Europakommisjonen om markedet for godstransport på vei. I tillegg ønsker Danmark å arbeide for at EU innfører et eget «sjåførdirektiv»: «Lastbilerhvervet er kendetegnet ved, at det i høj grad er grænseoverskridende, og chauffører udfører derfor ofte en stor del af deres arbejde i andre EU-lande. Det skal overvejes, hvordan man mere offensivt kan sikre ordentlige vilkår for chauffører, der kører i udlandet, herunder f.eks. i relation til udstationering, social sikring og overnatningsforhold».
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Towards an EU industrial policy for space - samlenotat frå Europaparlamentets bibliotek: «Since the entry into force of the Lisbon Treaty, space has become an EU policy, with responsibility shared with the Member States. The European Commission (EC) is proposing to develop a space industrial policy to boost competitiveness and increase economic growth».

Fundamental rights at Europe’s southern sea borders - rapport frå EUs byrå for grunnleggjande rettar: «Frontex-coordinated operations at sea have raised considerable fundamental rights concerns. In response to these, Frontex has taken significant steps to enhance fundamental rights compliance, by: spelling out specific duties in documents governing an operation; featuring fundamental rights more prominently in training activities; and setting up a clear duty for guest officers deployed through Frontex to report fundamental rights violations. Nevertheless, there are still aspects that remain to be addressed».

Cyber incidents reporting in the EU - rapport fra European Network and Information Security Agency (ENISA). De aller fleste tilfeller av viktige feil i elektroniske system skyldes softwarefeil og slurvete reparasjoner, og ikke beviste cyber-angrep.

Annual review of the European Union 2012 - Journal of Common Market Studies - spesialnummer. (Velg Part SUPPL i venstre meny. Kun tilgjengelig fra Stortingets PCer).


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 28.08.2013 12:54
: