Ordboka
Lurer du på kva eit oppmodingsvedtak er eller kva ein meiner med opplysningsplikt? Her finn du forklaring på omgrep som ofte vert brukte i politikken.
Vel bokstav
P
parlamentarisk leiar
leiar for partigruppe i Stortinget.
parlamentarisme
styreform som inneber at regjeringa er ansvarleg overfor nasjonalforsamlinga (Stortinget). Stortinget kan gje uttrykk for mistillit til regjeringa og dermed tvinga henne til å gå av. Parlamentarisk system: statsform som byggjer på parlamentarisme.
partigruppe
alle representantane frå same politiske parti tilhøyrer ei partigruppe i Stortinget.
partiprogram
oversikt over standpunkta til eit politisk parti innanfor ulike temaområde; ein presentasjon av politikken til partiet.
plenum
fulltalig forsamling, Stortinget i samla møte. Før 1. oktober 2009 delte Stortinget seg i odelsting og lagting når lovsaker vart handsama. No vert alle saker handsama av Stortinget i samla møte.
prerogativ
(av latin: som vert spurd fyrst) tyder særrett og vert vanlegvis brukt om kongeleg særrett. Ordet vart tidlegare brukt om privilegium som berre kongen hadde. I takt med reduksjonen av den personlege kongemakta i dei siste 200 åra i Noreg har ordet fått avgrensa tyding og er no uttrykk for noko som berre regjeringa (Kongen i statsråd) har rett til å avgjera, ikkje Stortinget. Til dømes gjeld dette innafor kyrkjeforvaltninga.
presidentskapet
når Stortinget konstituerer (organiserer) seg, vel Stortinget ein president og fem visepresidentar. Til saman utgjer desse seks personane presidentskapet på Stortinget. Presidentskapet er ansvarleg for å planleggja og leggja til rette for arbeidet i Stortinget i samsvar med føresetnadene i Grunnlova og forretningsordenen i Stortinget. Stortingspresidenten har det høgste offentlege vervet i Noreg etter Kongen.
presselosjen
presseorganisasjonen i Stortinget, Stortingets presselosje.
proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak) (prop. LS)
framlegg frå regjeringa til vedtak i lovsaker (lovvedtak), alminnelege saker og budsjettsaker (stortingsvedtak) som Stortinget skal ta stilling til.
proposisjon til Stortinget (lovvedtak) (prop. L)
lovframlegg som kjem frå regjeringa og vert sende over til Stortinget til handsaming. Før 1. oktober 2009 var nemninga odelstingsproposisjon. Då delte Stortinget seg i odelsting og lagting når lovsaker vart handsama. No vert alle saker handsama i eitt samla storting.
proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak) (prop. S)
framlegg frå regjeringa til vedtak om alminnelege saker og budsjettsaker (stortingsvedtak) som Stortinget skal ta stilling til. Før 1. oktober 2009 var nemninga stortingsproposisjon.