Støttemeny
Hovudmeny
Søk
Lokalmeny
Hovudinnhald
Botntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut sida Skriv ut    Meld feil Meld feil      

Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalet

Vel sesjon
Vel status for spørsmålet
Skriv inn spørsmålnummer

Finn interpellasjon etter

Vel minister

Alle (1 - 20 av 30)

Interpellasjon fra Grete Knudsen (A) til kulturministeren

Interpellasjon nr. 31 (1991-92)

Datert: 05.08.1992

Svart på: 22.09.1992 av kulturminister Åse Kleveland

"Televerket har kjøpt satellitten "Marco Polo". Satellitten vil, etter det som er opplyst i media, kunne formidle et betydelig antall TV-kanaler i tillegg til andre tjenester. Satellitten vil i løpet av høsten bli brakt i en posisjon som er særlig gunstig i forhold til sendinger i Øst-Norden. Da Stortinget drøftet prinsippene for sendinger i kabelnett, ble det lagt stor vekt på å skille mellom oppgavene som distributør og oppgavene som programselskap. Dette er nedfelt i nåværende lov om kabelsendinger. Hvordan sammenfaller planene for bruk av satellitten "Marco Polo" med nedfelte prinsipper, og hvilke mediepolitiske og andre spørsmål mener statsråden at anvendelsen av denne satellitten reiser?" (Trukket tilbake)

Interpellasjon fra Marie Lovise Widnes (SV) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 30 (1991-92)

Datert: 12.06.1992

Svart på: 22.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen

"Mange FN-soldatar får problem med den psykiske helsa på grunn av påkjenningar når dei er vitne til vald og overgrep, især når dei ikkje kan gripe inn mot overgriparane. Krigssituasjonar er ei sterk påkjenning om soldatane er aldri så robuste. Ein har døme på sjølvmord og store depresjonar. Nye krisesituasjonar kan krevje større innsats frå Noreg. Fullgod krisepsykiatri, oppfylgjing og støtte, og ikkje minst økonomisk tryggleik etter enda teneste, når seinverknader kjem, ser ut til å mangle. Kva vil statsråden gjere for at vi ikkje skal få ein ny generasjon "krigssiglarar", med skadeverknader for offera og familiane deira?"

Interpellasjon fra Borghild Røyseland (KrF) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 29 (1991-92)

Datert: 07.05.1992

Svart på: 23.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen

"Signaler fra ulike fylkeskommuner tyder på store problemer med å opprettholde et tilfredsstillende helsetilbud til befolkningen. Dette har blant annet ført til en fornyet debatt i media omkring prioriteringer i helsevesenet og bruken av ressursene i helsesektoren. Stortinget drøftet prioriteringer innen helsevesenet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Helseplan. Brukes de prioriteringer Stortinget den gang satte opp, i dag, og er prioriteringsrekkefølgen fortsatt like aktuell? Hva kan gjøres for å utnytte helseressursene på en best mulig måte til pasientenes beste, uavhengig av forvaltningsnivå og fylkesgrenser?"

Interpellasjon fra Fridtjof Frank Gundersen (FrP) til finansministeren

Interpellasjon nr. 28 (1991-92)

Datert: 01.04.1992

Svart på: 12.05.1992 av finansminister Sigbjørn Johnsen

"Skattemyndighetene utleverer mot betaling til blant annet pressen, maskinlesbare disketter vedrørende enkeltpersoners skatteligning før klagebehandling. Finner finansministeren at denne form for kommersialisering av statens personalkunnskap for å tilfredsstille behovet for "sosial kikking" er ønskelig?"

Interpellasjon fra Per Aunet (SV) til olje- og energiministeren

Interpellasjon nr. 27 (1991-92)

Datert: 10.03.1992

Svart på: 15.09.1992 av olje- og energiminister Finn Kristensen

"Økt satsing på bioenergi vil kunne gi nye næringsmuligheter innen jord- og skogbruk og mer fornuftig disponering av deponert biomasse fra husholdninger og næringsliv. Sverige har en energiproduksjon på 60 Twh fra biobrensler, mens bioenergiproduksjonen i Norge ligger på om lag 8 Twh. Ved å erstatte om lag 12 Twh av energiforbruket fra olje med CO2-nøytrale biobrensler (flis, bark, halm, avfall m.m.), vil det totale CO2-utslippet reduseres med 4 millioner tonn (ca. 11%) og SO2-utslippet med 5-10 000 tonn. En slik omlegging vil gi om lag 6 000 nye varige arbeidsplasser. Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å legge forholdene til rette for økt bruk av bioenergi?"

Interpellasjon fra Tove Kari Viken (Sp) til utenriksministeren

Interpellasjon nr. 26 (1991-92)

Datert: 26.02.1992

Svart på: 02.04.1992 av utenriksminister Thorvald Stoltenberg

"Det kurdiske folket har gjennom lang tid blitt undertrykt og trakassert. Spesielt vanskelig er forholdene i Irak og Tyrkia. Gulfkrigen og blokaden av Irak har ført til stor matmangel og umenneskelige forhold for kurderne. Man vil ikke få en fredelig utvikling i Midt-Østen før man finner en løsning for den kurdiske befolkning. På hvilken måte kan Norge bidra til at kurdernes menneskerettigheter blir respektert, og at det kurdiske folks situasjon blir satt på den internasjonale dagsorden?"

Interpellasjon fra Per Aunet (SV) til miljøvernministeren

Interpellasjon nr. 25 (1991-92)

Datert: 11.02.1992

Svart på: 14.05.1992 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

"Stadig mer alarmerende meldinger når oss om tynnere ozonlag og voksende ozonhull både på den nordlige og sørlige halvkule. Økende forståelse av konsekvensene for vårt immunapparat, for livet i havet og på landjorda av svekket ozonkonsentrasjon i stratosfæren, gir grunn til alvorlig bekymring. Det faktum at ozonødeleggende klorforbindelser, nitrogenoksider og annet har lang "leve"- og diffusjonstid, gjør "føre-var-politikk" på dette området særlig viktig. Vil statsråden ta initiativ til at internasjonale avtaler reforhandles snarest med sikte på raskere reduksjon og stans i prosesser som medfører utslipp av ozonødeleggende stoffer? Har statsråden planer om tiltak som kan redusere de norske utslippene raskere enn hva som er tilfellet i dag?"

Interpellasjon fra Børre Rønningen (SV) til kommunalministeren

Interpellasjon nr. 24 (1991-92)

Datert: 28.01.1992

Svart på: 07.05.1992 av kommunalminister Kjell Borgen

"Trass i at Regjeringa ved fleire høve i 1991 signaliserte at det vart arbeidt med ulike gjeldslettetiltak, så visar statistikk for 1991 framleis ein auke av utkastingar frå bustad. Over 4 800 familiar og einslege med betalingsvanskar vart i 1991 kasta ut av sine heimar og dette er 1 300 fleire enn i 1990! Dårleg økonomi grunna ledighet, dyre lån (høg rente, kort avdragstid, gebyrer) og til dels agressive bankar, er noko av årsaka. Statsbankane er ikkje noko unnatak. Kva for strakstiltak vil statsråden sette inn for gjeldstynga husstandar, og når vil Husbankens regelverk bli endra med sikte på større handlefridom og smidighet knytt til tiltak som refinansiering, gjelds- og rentefrys, forlenga avdragstid m.m.?"

Interpellasjon fra Erik Solheim (SV) til statsministeren

Interpellasjon nr. 23 (1991-92)

Datert: 19.12.1991

Svart på: 22.05.1992 av statsminister Gro Harlem Brundtland

"Til tross for sterk økomomisk vekst, har livskvaliteten vært synkende i Norge de siste par tiår. Ensomhet, utrygghet, sjølmord og voldsbruk øker, og stadig flere familier oppløses. Samtidig fører den økonomiske vekst i de rike land til økende kløft mellom verdens fattige og rike. Det 21. århundres viktigste problemer krever grunnleggende nytenking både i Norge og internasjonalt. Vil Regjeringen - i forkant av Brasil-konferansen - ta initiativ til å erstatte økonomisk vekst som mål for norsk samfunnsutvikling med mål for vår samfunnskvalitet og vår evne til å bidra til å løse verdens fattigdoms- og miljøproblemer? Hvordan vil Regjeringen sørge for at Stortinget jamnlig får en "beretning om rikets tilstand" hva angår forhold som livskvalitet, medmenneskelighet og miljø?"

Interpellasjon fra Anders John Aune (FFF) til finansministeren

Interpellasjon nr. 22 (1991-92)

Datert: 18.12.1991

Svart på: 30.09.1992 av finansminister Sigbjørn Johnsen

"Er finansministeren klar over at det i kjølvannet av bankkrisen skjer en sterk sentralisering av bankkompetansen, samtidig som banktilbud og arbeidsplasser i distriktene forsvinner i foruroligende grad? Hva er Statens Banksikringsfonds rolle i denne prosessen, og er finansministeren fornøyd med utviklingen?"

Interpellasjon fra Marie Lovise Widnes (SV) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 21 (1991-92)

Datert: 15.11.1991

Svart på: 14.05.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

"Nyare viten om fåren ved kvikksølv i menneskjekropp og miljø, gjer at ein no tek debatten om amalgam meir alvorleg enn før. Dei mange menneskje som har fått helseplager på grunn av amalgamen, har ikkje fått hjelp. Berre synlege allergiar har vore registrerte. Nyare vitskapelege metodar (Dimaval) avslører kvikksølv, kopar og tinn i spytt og urin hos amalgambrukarar, noko vanlege testar ikkje har gjort. Svært mange har vorte friske ved å skifte tannfyllingar. Helsedirektoratet åtvarar no mot å bruke gull og amalgam saman. Meiner statsråden at det er forsvarleg å halde fram med å bruke eit så giftig stoff i munnen på born og vaksne, når det er reist så mykje tvil om at det er skadeleg?"

Interpellasjon fra Ranja Hauglid (A) til forsvarsministeren

Interpellasjon nr. 20 (1991-92)

Datert: 31.10.1991

Svart på: 19.11.1991 av forsvarsminister Johan Jørgen Holst

"Samordning av militære og sivile flyruter har vært omtalt og vurdert i en årrekke. I 1986 og 1989 ble det igangsatt prøveordninger med samordnede flyruter Bardufoss-Oslo. I begge tilfellene ble tilbudene inndratt etter kort tids drift. I pressemelding fra Samferdsels- og Forsvarsdepartementet framgår det at arbeidsgruppa som har vurdert samordningsspørsmålet, har levert sin innstilling. Hvordan kan forsvarsministeren bidra til at det blir iverksatt utprøving av en samordning som både ivaretar Forsvarets behov for effektiv transport og sikrer sivilbefolkningen i områder med svakt trafikkgrunnlag et tjenlig flyrutetilbud?"

Interpellasjon fra Grete Knudsen (A) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 19 (1991-92)

Datert: 25.10.1991

Svart på: 20.02.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

"For første gang i vårt land vil et privat medisinsk senter tilby avanserte blodtester som kan gi svar på om en er disponert for alvorlige sykdommer. Lovverket setter i dag ingen klare grenser for hvor langt en kan gå, og feltet er i rivende utvikling. Dette kan tvinge oss til å passere grenser vi ikke helt kjenner rekkevidden av. På hvilken måte kan statsråden bidra til åpenhet omkring denne type forskning, tester og analyser slik at vi bedre kan få kunnskap og drøfte konsekvensene av de valg som blir tatt?"

Interpellasjon fra Svein Alsaker (KrF) til miljøvernministeren

Interpellasjon nr. 18 (1991-92)

Datert: 10.10.1991

Svart på: 19.03.1992 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

"Det foregår en utstrakt bruk av atomenergi på Kola-halvøya. Det dreier seg blant annet om kjernekraftverket ved byen Polarny Zori, fra flere isbrytere og fra den militære nordflåten til Sovjet. Det foretas også lagring av radioaktivt avfall flere steder ved den norske grensen, og dumping av radioaktivt avfall i store mengder har funnet sted i Barentshavet. "Atomtrusselen" i nord skaper naturlig frykt i befolkningen. Hvilke tiltak, herunder også samarbeidstiltak med Sovjet og Finland, vil statsråden prøve å iverksette, slik at man kan få bedre varslingsplaner og beredskapsplaner mot eventuelle atomulykker?"

Interpellasjon fra Finn Thoresen (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Interpellasjon nr. 17 (1991-92)

Datert: 02.10.1991

Svart på: 04.02.1992 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

"Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets tolkning av privatskoleloven hvor de påberoper seg å ha dekning for å tallfeste egenbetalingen fra elevene til kr 10 000,- maksimalt, har ført til store problemer både for de aktuelle privatskoler og brukerne av disse. Hva vil statsråden foreta seg i sakens anledning? Vil han følge departementets sterkt kritiserte tolkning av loven? Vil han tolke loven slik privatskolene har gjort, eller vil han komme med et lovforslag som har klare formuleringer om tallfestede grenser for egeninnbetaling? Ettersom Stortinget er opptatt av at privatskolene skal være et supplement til den offentlige skole, er det viktig at statsråden snarest besvarer disse viktige spørsmål."

Interpellasjon fra Sissel Rønbeck (A) til miljøvernministeren

Interpellasjon nr. 16 (1991-92)

Datert: 19.06.1991

Svart på: 28.04.1992 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

"Miljøtilstanden, arealplanleggingen og byutviklingen blir sterkt påvirket av hvordan staten disponerer sine ressurser som eiendomsbesitter og leietaker i Oslo. Hva er i denne sammenhengen Regjeringens strategi for utviklingen av hovedstadens østre bydeler?"

Interpellasjon fra Tore Haugen (H) til næringsministeren

Interpellasjon nr. 15 (1991-92)

Datert: 03.06.1991

Svart på: 26.03.1992 av næringsminister Ole Knapp

"Reiseliv er utpekt som vekstnæring, men ser inntil det siste ut til å ha hatt beskjeden vekst sammenlignet med våre naboland. Store deler av næringen har lav kapasitetsutnyttelse og svak lønnsomhet. Norge antas å ha stort potensiale for reiseliv, blant annet i distriktene. De siste årene har OECD-landene hatt stor vekst i reiselivet og fortsatt vekst er ventet i 90-årene. Hva kan gjøres for at Norge skal få del i denne utviklingen og større del av det internasjonale reiselivsmarked? Offentlige bevilgninger til tiltak for reiselivsnæringen har etter hvert fått betydelig omfang, spredt på 5-7 departementer. Hva vil Regjeringen gjøre for å få til sterkere koordinering, slik at midlene brukes til tiltak som gir større avkastning og effekt for næringen og dermed flere og trygge arbeidsplasser?"

Interpellasjon fra Fridtjof Frank Gundersen (FrP) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 14 (1991-92)

Datert: 03.05.1991

Svart på: 31.10.1991 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

"Forleden ble en ferdigbehandlet pasient ved Sentralsykehuset i Akershus fjernet under trussel om å tilkalle politiet, siden kommunen ikke hadde ledig sykehjemsplass. Hva vil Regjeringen foreta seg for å sikre at hjelpeløse mennesker ikke blir behandlet på denne måten?"

Interpellasjon fra Laila Kaland (A) til sosialministeren

Interpellasjon nr. 13 (1991-92)

Datert: 24.04.1991

Svart på: 20.02.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

"Mishandling og vold mot eldre i samfunnet, er aukande. Desse voldsofra er ofte i ein spesielt vanskeleg livssituasjon. Den som utøver volden er vanlegvis ein som voldsofferet kjenner godt, ofte eit nært familiemedlem. Dermed blir det vanskeleg å melde frå og be om hjelp, og ofte vil volden fortsette dersom ingen grip inn. Samfunnet må engasjere seg på alle plan for å finne løysingar på desse uverdige forholda. På kva måte kan samfunnet vere med på å førebyggje og synleggjere vold og mishandling mot eldre, og kva tiltak meiner sosialministeren bør setjast inn?"

Interpellasjon fra Harald Ellefsen (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

Interpellasjon nr. 12 (1991-92)

Datert: 15.04.1991

Svart på: 07.02.1992 av arbeids- og administrasjonsminister Tove Strand

"Det utvalg som har vurdert effektiviteten i offentlig sektor konkluderer med et effektiviseringspotensiale på 150-170 milliarder kroner, dersom man inkluderer den negative effekten på privat sektor av skatte- og avgiftstrykket. En mer effektiv offentlig sektor kan bety milliardgevinster for skattebetalerne, økt verdiskapning og sysselsetting, samt bedre tilbud til befolkningen fra offentlig sektor. Hvilken politikk og fremdriftsplan har Regjeringen for oppfølgingen av dette viktige arbeid?"
 1  2   Neste 

Visste du ...

at Stortingets datateneste viser data over spørsmål regjeringa har svart på? Det finst òg databyggjarar der du kan laga eigne visualiseringar av dette.

Sjå også

Kort om interpellasjoner

En interpellasjon er et spørsmål som statsråden skal besvare i en interpellasjonsdebatt i et stortingsmøte. Les mer om spørsmål og interpellasjoner.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonsteneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarleg redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Opne data på Stortinget