Arne Sortevik (FrP) [11:37:40]: «Det er politisk enighet om nullvisjon i veitrafikken. Målet er forsatt langt unna. Dessverre er det mange som hvert år dør eller blir alvorlig skadet i ulykker på norske veier. Danske forskere har dokumentert en klar sammenheng mellom bilens alder og skadens omfang. Forskerne mener alvorligheten av skade er proporsjonal med bilens alder. Norsk bilpark er nå på historisk toppnivå med 10,5 år som gjennomsnitt. Norske avgifter gjør nye, sikre biler dyre. Aktiv fornyelse av bilparken krever handling.
Hva er regjeringens plan?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:38:29]: Antallet drepte i trafikken er redusert de siste årene. Det er jeg glad for. Det er flere mulige årsaker til reduksjonen. Trafikksikkerhet er et hensyn som blir tillagt vekt når vi utformer bilavgiftene. Det skjer både gjennom veibruksavgiften på drivstoff og engangsavgiften.
Veibruksavgiften har til hensikt å stille brukeren overfor de kostnader som bilbruken påfører samfunnet. Ulykker er en viktig faktor. Andre kostnader er f.eks. kø, veislitasje og miljøskadelige utslipp.
Engangsavgiften er utformet slik at det tas hensyn til bl.a. miljø og trafikksikkerhet. Avgiften har en egen vektkomponent, bl.a. fordi tyngre biler kan medføre større skadeomfang ved en eventuell ulykke. Tunge biler kan gi økt sikkerhet for den som sitter inni bilen, men kan medføre større skader på andre trafikanter. Regjeringens omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning har dessuten gjort at miljøvennlige biler har fått lavere avgift. Dette gjør det mulig for flere å kjøpe nye biler så sant de har lave CO2-utslipp.
Jeg mener at sammenhengen mellom avgiftspolitikken og trafikksikkerheten er mer sammensatt enn det det refereres til i spørsmålet. Den høye gjennomsnittsalderen på biler i Norge kan skyldes flere forhold. Hvis du ser på gjennomsnittsalderen for en norsk personbil, var den 10,3 år i 2008, i Sverige var den 9,5 år og 11 år i Finland. Finland har høyere gjennomsnittalder på bilparken enn Norge til tross for at de har lavere engangsavgift. Sverige har ikke engangsavgift. Det har heller ikke Tyskland og England. Gjennomsnittsalderen på bilparken i Tyskland og England er imidlertid betydelig lavere enn i Sverige, henholdsvis 8,2 år og 6,9 år. Dette tyder på at det er flere forhold enn avgiftene i seg selv som har betydning for alderen på bilparken.
Regjeringen har et sterkt ønske om å redusere antallet ulykker i trafikken. Bilavgifter er ett virkemiddel. Det finnes imidlertid andre virkemidler. Det kan være økt kontrollvirksomhet, kampanjer, satsing på bedre veistandard med flere motorveier og mer midtrekkverk. Dette er et arbeid som over et bredt plan har bidratt til reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken.
I tillegg vil jeg understreke det ansvaret vi som sjåfører og trafikanter også har for å forebygge og hindre trafikkulykker.
Arne Sortevik (FrP) [11:41:19]: Takk for svaret. Det er tydelig at miljøhensyn er viktigere enn sikkerhetshensyn.
Dette spørsmålet er opprinnelig stilt til samferdselsministeren. Samferdselsministeren har hovedansvaret for nullvisjonen: ingen drepte og alvorlig skadde i veitrafikken. Men nettopp gjennom avgiftspolitikken, som finansministeren har hovedansvaret for, har regjeringen også hovedverktøyet.
Volvo-sjefen sier 11. april i år til Nettavisen:
«Halvparten av alle dødsulykker kunne vært unngått med teknologi som staten legger ekstra avgift på.»
Eksempelet som ble brukt og vist til, er en Volvo XC60 med stålbjelker i front som utløser sikkerhetssystemer på mindre biler som den treffer i frontkollisjoner. Bilen blir altså mer «hensynsfull», men også tyngre. Da øker avgiften til staten. Hvorfor straffer regjeringen dem som vil ha sikre biler, og hvor lenge skal dette fortsette?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:42:28]: Som jeg sa i svaret mitt, spiller avgiftsbeleggingen av biler en rolle, men det er også mange andre forhold som spiller en viktig rolle. Jeg viste også til vektkomponenten, som – og som for så vidt kan trekke litt i motsatt retning av det jeg hører i tilleggsspørsmålet – er utformet slik at tyngre biler har større avgift.
Jeg kan være enig med spørreren i at det er viktig også å vurdere avgiftsregimet for biler i forbindelse med trafikksikkerhet og sikkerheten på biler, på samme måten som det er viktig å vurdere miljøhensyn og utslipp. Vi har varslet en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, og jeg kan love at vi skal ta med det synspunktet at en også skal skjele til trafikksikkerhet.
I tillegg har jeg lyst til å understreke at både spørreren og undertegnede som sjåfører og trafikanter selvsagt også har et selvstendig ansvar for å bidra i denne sammenhengen. Den utviklingen vi nå ser, er gledelig med hensyn til tallet på skadde og drepte i trafikken.
Arne Sortevik (FrP) [11:43:33]: Det er helt klart at både statsråden og undertegnede har ansvar som bilførere. Samtidig gjentar jeg det Volvo-sjefen sa og som jeg refererte:
«Halvparten av alle dødsulykker kunne vært unngått med teknologi som staten legger ekstra avgift på.»
I utkastet til ny nasjonal transportplan blir det kommunisert, dvs. underkommunisert – et sitat fra etatenes forslag om at det «ligger et betydelig trafikksikkerhetspotensial i å gjennomføre tiltak som påvirker utviklingen mot en sikrere kjøretøypark», bl.a. gjennom utformingen av avgiftspolitikken. Ikke bare betydelig, vil jeg si, men det er avgjørende viktig.
Det er et tankekors at oljefondet har etiske retningslinjer for sin bruk og sin plassering. Hvilke etiske normer og retningslinjer styrer regjeringens bruk av avgift på sikre biler?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:44:30]: Først om nullvisjonen: Slik den er formulert, er den nedfelt i Nasjonal transportplan. De virkemidler vi har tenkt å bruke for å oppnå det, vil også gjenspeiles i statsbudsjettet.
Vi har faktisk så langt, i henhold til opplysninger jeg har fra Samferdselsdepartementet, nådd de delmålene vi har satt oss med hensyn til det som skal peke framover mot 2020, der en har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken med en tredel i forhold til utgangspunktet.
Så er det riktig, som spørreren er inne på, at avgiftene er en del av dette bildet. Det er også en lang rekke andre tiltak. Avgiftene generelt sett skal ivareta mange hensyn. Det ene er – for å ta bilavgiftene – veislitasje m.m., som jeg allerede har vært inne på. Men miljøhensyn og sikkerhetshensyn er også en del av de vurderinger som er med når det gjelder utformingen av avgifter på biler. I tillegg skal selvsagt avgifter skaffe statsbudsjettet inntekter til andre gode formål.