Proposisjonen inneheld forslag til endringar
i helsepersonelloven. Endringane gjeld § 8 om pliktig fråhald og
er ei tydeleggjering av det generelle forbodet mot å vere rusa i
arbeidstida. Ved å endre ordlyden i § 8 slik det blir foreslått, kan
det gjevast forskrift om at helsepersonell skal kunne påleggjast
å avleggje rusprøve ved arbeidsstart i dei tilfelle der det er mistanke
om at det har vore nytta rusmiddel før vedkomande kjem på jobb.
Vidare inneheld proposisjonen eit forslag om
at helsepersonell med hjelp frå politiet skal kunne framstillast
for prøvetaking i dei tilfella helsepersonellet nektar å avleggje
prøver eller på anna vis forsømer å avleggje prøve. Forslag til
endringar i helsepersonelloven § 8 var på høyring hausten 2010.
Lovforslaget handlar også om ei teknisk endring i
spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 om bruk av nemninga «nasjonale
tjenester i spesialisthelsetjenesten». Framlegget til denne endringa var
på høyring hausten 2010.
Forslaga får ikkje økonomiske eller administrative
konsekvensar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, merker seg forslagene til endringer i lov 2. juli
1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) i § 8 om
pliktig avhold.
Komiteen er enig i forslaget
til endring av § 8 og ser at denne vil bedre kontrollmulighetene
og gjøre det lettere å avsløre rusmiddelbruk i helsevesenet. Komiteen mener
det er grunn til bekymring at det hvert år behandles flere tilsynssaker
mot helsepersonell når det gjelder bruk av rusmidler i tjenesten,
til tross for at det både i helsepersonelloven og i arbeidsmiljøloven finnes
regler om plikt for helsepersonell om rusfrihet i arbeidstiden.
Komiteen merker seg at helsepersonelloven
i dag ikke gir hjemmel til å kunne pålegge helsepersonell å levere
prøver ved mistanke om brudd på reglene om bruk av rusmidler i tjenesten,
selv om § 8 tredje ledd i helsepersonelloven gir departementet rett
til i forskrift å kunne gi slike regler. Komiteen registrerer
at hjemmelen i arbeidsmiljøloven heller ikke dekker dette, og at den
har en annen svakhet ved at den ikke omfatter helsepersonell som
ikke er i et ansettelsesforhold.
Komiteen har merket seg at bruk
av rusmidler også er den mest vanlige grunnen til tilbakekallelse
av autorisasjon. Lovforslaget vil på bakgrunn av dette bidra til
å styrke pasientsikkerheten og bidra til at tilliten til helsepersonell
ikke svekkes.
Det er, slik komiteen ser det,
bruk av rusmidler i arbeidstiden og før arbeidstidens start som
kan være et problem, og at det kun er få tilfeller som blir avdekket. Komiteen merker
seg at § 8 ikke gir Helsetilsynet hjemmel for å kreve at arbeidstaker
testes for rusmiddelbruk ved mistanke, eller har hjemmel for reaksjoner
dersom prøve ikke avgis frivillig.
Komiteen ser av høringssvarene
at 44 av 62 høringsinstanser gir støtte til forslaget, og at kun 6
ikke gir støtte. 25 av instansene hadde særskilte kommentarer til
forslaget om å utvide forskriftshjemmelen i § 8 til å pålegge prøvetaking og
framstilling for prøvetaking ved hjelp av politiet i de tilfeller
der helsepersonellet nekter å gi rusprøve.
Komiteen har spesielt merket
seg Arbeidsdepartementets høringssvar, som tar opp spørsmålet om
sanksjoner der misbruk er avslørt.
Komiteen er enig i at det er
viktig at arbeidstaker følges opp i etterkant av en avsløring om misbruk,
og at den ansatte eventuelt kan få andre oppgaver. Det er, slik komiteen ser
det, en mulig risiko for å ta med seg misbruket til ny arbeidsplass,
dersom det ikke gjøres tiltak der det er avslørt.
Komiteen merker seg også høringssvaret
fra LO og Statens helsetilsyn. De mener endringen svekker personvernet
og rettssikkerheten. Komiteen merker seg også Datatilsynets
holdning om at det å nekte prøvetaking ved mistanke vil være det
samme som positiv prøve. Datatilsynet mener dette er tilstrekkelig
for eventuelt oppsigelse eller for å bli fratatt autorisasjon. Når
det gjelder personvern og forholdet til personvernopplysningsloven,
er komiteen enig i regjeringens vurderinger om at
å sikre høy kvalitet på helsetjenester på en tryggest mulig måte
må være det viktigste. Når det gjelder Datatilsynets svar, mener komiteen at
hjemmelen innebærer at en arbeidstaker som nekter å avlegge prøve
ved mistanke, skal kunne framstilles for prøvetaking ved hjelp av
politiet, og at en slik framstilling både vil bekrefte og avsløre
hva slags rusmiddel det dreier seg om. Dette er, etter det komiteen anser,
nødvendig for en god oppfølging i etterkant. Komiteen viser
i den forbindelse til det viktige arbeidet AKAN har, når det gjelder
oppfølging av arbeidstakere med rusproblemer, og mener at det er
viktig å intensivere slike tiltak der misbruk er avslørt.
Komiteen vil understreke at ingen
skal kunne pålegges prøvetaking i fritiden ved mistanke om bruk
av rusmidler, men at dette kun skal kunne skje ved mistanke om ruspåvirket
tilstand i arbeidstiden.
Komiteen støtter forslaget til
endring i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
i § 8 om pliktig avhold.
Komiteens medlemer frå Framstegspartiet deler
intensjonen i framlegget og tiltaka som er skisserte. Det er spesielt
viktig at det vert testa for alle typar rusmiddel, ikkje berre alkohol.
Det er likevel etter desse medlemene sitt
syn naudsynt å sikre at personvernet vert teke tilstrekkeleg i vare. Desse
medlemene viser i den samanheng til høyringsuttalen frå
Datatilsynet. Desse medlemene merkar seg Datatilsynets
innspel om at omfanget av prøvetakinga ikkje må vere større enn
naudsynt. Vidare er det viktig at personopplysningar i samband med
testresultat vert handsama med varsemd, og at dei ikkje vert lagra
lenger enn naudsynt.
Desse medlemene er av den oppfatning
at ytterlegare testing enn det som skjer i dag, vil kunne medføre
auka press på analysekapasiteten på dette området. I den samanheng
viser desse medlemene til at det er velkjent for
alle at det er for lang ventetid på resultat av slike testar. Dette
gjeld kapasiteten både til sivilt bruk og i samband med etterforsking
av lovbrot. Desse medlemene meiner difor det er viktig
at ein nyttar ledig analysekapasitet i Noreg, eksempelvis ved GENA
i Rogaland. Desse medlemene viser i den samanheng
til merknadar i Innst. 11 S (2011–2012)
Komiteen registrerer
at proposisjonen også inneholder forslag til en teknisk endring
i spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 når det gjelder bruk av benevnelsen
«nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten».
Komiteen ser at dette kun er
en teknisk endring, som gir en tydeligere lov og forskrift. Komiteen merker
seg at ingen av høringsinstansene har hatt bemerkninger til dette endringsforslaget,
og bifaller derfor dette.
Tilrådinga frå komiteen vert fremja av ein samla komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak til lov
om endringar i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven
(endringar relatert til pliktig fråhald)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. blir
det gjort desse endringane:
§ 8 første ledd skal lyde:
Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol
eller andre rusmidler i arbeidstiden.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:
1. at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve,
blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første
ledd,
2. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom
før tjenestetiden begynner, og
3. at helsepersonell skal kunne bli fremstilt for
prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene helsepersonell
nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. blir det gjort desse endringane:
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Departementets bestemmelser om nasjonale
tjenester i spesialisthelsetjenesten og markedsføring av spesialisthelsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle
gi bestemmelser om:
1. nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og
2. markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven,
herunder forbud mot visse former for markedsføring.
III
Lova tek til å gjelde straks.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 14. februar 2012
Bent Høie |
Sonja Mandt |
leiar |
ordførar |