2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 145 S om SAS AB – konvertible obligasjonslån.

Komiteen viser til at den norske stat sammen med den svenske og den danske stat eier 50 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private investorer. Norge har i dag en aksjepost på 14,3 pst. Komiteen viser til at SAS i flere år har vært i en utfordrende økonomisk situasjon, og at selskapets resultater de siste årene har vært negative. Komiteen er kjent med at SAS AB står overfor flere utfordringer også i årene som kommer, blant annet med å sikre selskapets likviditet og kapital til nødvendige investeringer. Komiteen har merket seg at selskapet har store lån som kommer til forfall de neste årene, og at selskapet i dagens situasjon antas å oppnå lavere rentekostnader og lengre løpetider ved å utstede konvertible lån i stedet for ordinære obligasjonslån. Det vises i denne forbindelse til at eierne av et konvertibelt obligasjonslån har en rettighet, men ikke en plikt til å konvertere lånet til egenkapital i selskapet. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått at Stortinget gjør vedtak om at statens eierandel i SAS AB kan reduseres i forbindelse med en eventuell konvertering.

Komiteen viser til at det har vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Staten deltok i egenkapitalutvidelser i selskapet i både 2009 og 2010, jf. St.prp. nr. 41 (2008–2009), Innst. S. nr. 161 (2008–2009), og Prop. 79 S (2009–2010), Innst. S 200 (2009–2010). I tillegg støttet staten etableringen av et konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd. svenske kroner, jf. Prop. 89 S (2009–2010). Komiteen viser til at Core SAS-strategien for selskapet lå til grunn for egenkapitalutvidelsene. Core SAS-strategien innebærer bl.a. at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner på til sammen 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012. Komiteen forutsetter at tiltakene i Core SAS-strategien gjennomføres i tråd med det som tidligere har vært forutsatt, og at Nærings- og handelsdepartementet i sin oppfølging av selskapet sikrer at styret og administrasjonen i selskapet fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostnadene slik at konkurransekraften i SAS styrkes.

Komiteen er av den oppfatning at de forretningsmessige utfordringer som SAS AB står overfor, best kan møtes med en industriell partner på eiersiden. Komiteen mener derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. For å legge til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB dersom det skulle bli aktuelt, har Stortinget gitt fullmakt til salg av statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning, jf. Innst. 374 S (2010–2011).

Komiteen deler regjeringens syn om at i påvente av en eventuell industriell løsning vil adgangen til å ta opp konvertible lån øke fleksibiliteten når det gjelder å dekke selskapets behov for finansiering gjennom fremmedkapital, og støtter derfor forslaget.

Komiteen støtter at statens eierandel kan reduseres ned til 10,0 pst. ved fremtidige konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.

Komiteen støtter at den norske, svenske og danske stats samlede eierandel i denne forbindelse ikke kommer under 35 pst. ved konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital i selskapet. Dette vil sikre de nordiske land fortsatt kontroll med forslag som krever kvalifisert flertall på generalforsamlingene i selskapet.

Komiteen forutsetter at selskapet ved å utstede konvertible lån oppnår gunstigere vilkår hos investorene enn ved ordinære obligasjonslån.

Komiteen forutsetter videre at alle eierdisposisjoner i SAS fortsatt skjer i nær dialog med de statlige eierne i Danmark og Sverige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at proposisjonen om konvertible obligasjonslån fremtrer som nok et eksempel på svak eller manglende kommunikasjon mellom SAS AB og den norske regjeringen. Stortinget ga i juni regjeringen fullmakt til salg av aksjene i SAS AB. tre uker senere fremmer regjeringen en ny proposisjon hvor man ønsker nok en fullmakt, denne gang for å gjøre nye låneopptak i obligasjonsmarkedet konvertible, en situasjon som det er all grunn til å anta forelå også noen uker tidligere. Disse medlemmer mener dette føyer seg inn i rekken av plutselige emisjoner og uforutsette dårlige nyheter fra selskapet gjennom en årrekke. Disse medlemmer forutsetter at den bebudede styrkingen av Nærings- og handelsdepartementets eierskapsavdeling også vil bidra til en bedre kommunikasjon mellom eier og selskapet og en bedre oversikt for staten som eier. Disse medlemmer forutsetter videre at regjeringens arbeid med salg av aksjene i SAS i en industriell løsning fortsetter i henhold til den fullmakt som ble gitt av Stortinget i juni 2011. Disse medlemmer viser til merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 374 S (2010–2011) og tolker fortsatt begrepet «industriell løsning» i den gitte fullmakten slik at også et rent salg til nye eiere vil være en slik løsning.