Bakgrunn
Denne vinteren har
strømprisen skutt i været. Gjennom to nye eksportkabler, NordLink
til Tyskland og North Sea Link til England, har Norge blitt knyttet tettere
til det europeiske strømmarkedet. Når prisene er høye og ustabile
i Europa, blir de følgelig høye og ustabile også her hjemme. Viljen
til demokratisk kontroll og politisk regulering har vært svært begrenset.
I kraftpolitikken har et nesten samlet storting latt markedslovene bestemme.
Dette oppleves som
svært urettferdig av flere grunner.
For det første opplever
husholdninger og en rekke næringer at utgiftene stiger voldsomt
og plutselig.
«Til sammenlikning
var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020
33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt»,
skriver Olje- og
energidepartementet i forarbeidet til strømstønadsloven. I praksis
vil slike prissjokk innebære en reallønnsnedgang for folk med vanlig
og lav inntekt.
For det andre er
produksjonskostnadene for strøm svært lave i Norge. Olje- og energidepartementet
fastsatte nettopp konsesjonskraftprisen for 2022 til 11,57 øre/kWt. I
2021 var denne på 11,4 øre/kWt. Samtidig har prisen for husholdningene
oversteget 6,12 kr/kWt på det meste – eksklusiv mva. og andre avgifter.
For det tredje hadde
staten i 2021 nærmere 30 mrd. kroner i økte inntekter som følge
av de høye prisene, i form av økt utbytte og grunnrenteskatt.
Den kraftkrevende
industrien har på sin side langtidskontrakter med fastpris på strøm
på rundt 30 øre/kWt. Mange næringer faller utenfor, og særlig landbruket
er sårbart for de skyhøye prisene man nå opplever.
Lov om pristiltak
(§ 1) slår fast at Kongen kan fastsette vedtak om maksimalpriser
og maksimalavanser når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig
prisutvikling. Det finnes med andre ord en åpning for å innføre
makspris på strøm.
Å ta demokratisk,
politisk styring over priser som har løpt løpsk, er rimelig og ønskelig.
Samtidig er det gode
argumenter for å begrense luksusforbruk for å unngå sløsing med
energi. For husholdninger kan det derfor være aktuelt med et toprissystem for
strøm, der maksprisen bare gjelder inntil et visst forbruk – for
å unngå overforbruk. For industri og næring er det mer relevant
å stille krav om energieffektivisering til langtidskontrakter for
å oppnå det samme.