Bakgrunn

Det vises til at Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling statsråd Anniken Hauglies redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.

I den forbindelse ba en enstemmig komité den 3. desember 2019 om innsyn i dokument som omhandler møtet mellom daværende statsråd Anniken Hauglie og direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sigrun Vågeng, 25. oktober 2019.

I en artikkel i Aftenposten 27. november 2019 kommer det fram at Aftenpostens journalister har bedt om innsyn i referatet fra det første møtet mellom arbeids- og sosialministeren og Nav-direktøren, den 25. oktober 2019, etter at omfanget av saken ble kjent i Arbeids- og sosialdepartementet. I svaret på innsynsbegjæringen skriver departementet 13. november 2019 følgende:

«Saksdokumenter som omfattes av ditt innsynskrav er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 14 første ledd. Meroffentlighet er vurdert.»

Dette bekrefter at et slikt dokument finnes.

Anmodning om innsyn i samme dokument ble gjentatt av kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev av 17. desember 2019, men ble nok en gang avvist i svar av 6. januar 2020.

Det vises i denne forbindelse til statsminister Erna Solberg, som under høringen 10. januar 2019 uttalte med referanse til tilsvarende diskusjon i forbindelse med den såkalte SSB-saken:

«Noen ganger er det viktig å huske at den saken som dreide seg om SSB, også dreide seg om kjernen i etatsstyringen. Det var kjernen i selve saken: hvilken etatsstyring. Disse referatene – eller nedtegningene, det var ikke ordentlige referater engang – var midt i kjernen av det.

Det at man én gang kan yte meroffentlighet i kjernen av en sak, betyr ikke at man forrykker et prinsipielt spørsmål som Stortinget har avklart.»

Dokumentet det her spørres etter, er på samme måte sentralt for forståelsen av dialogen mellom departementet og Nav, for å avklare hvorfor det ble reagert så sent fra statsrådens side.

Dokumentet er etterspurt av en samlet komité, derfor er også statsministerens henvisning til tidligere diskusjoner om mindretallsrettigheter i denne saken irrelevant.

Statsminister Solberg opplyste under høringen at denne typen innsyn etter pålegg fra Stortinget aldri er benyttet. Dette er feil. Både i1932 og i 1959 ble det fattet slikt vedtak med krav om innsyn av Stortinget i plenum.

Når denne vedtaksformen sjelden har vært benyttet, er det fordi det har blitt gitt slik informasjon etter anmodning fra komiteen uten bruk av pålegg etter Grunnloven § 75 f.

Det synes å være en misforståelse at det å overlevere et dokument til Stortinget er det samme som offentliggjøring. Dokumenter som er nødvendige for Stortingets kontroll, kan om nødvendig unntas offentlighet.

Når regjeringen nå har lagt seg på en linje der de vanskeliggjør Stortingets kontrollfunksjon, er det dessverre nødvendig å fatte vedtak i plenum.

Da det haster av hensyn til komiteens framdrift i saken, ber forslagsstillerne om at forslaget behandles etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav c.