Bakgrunn
To av fem foreldre
med barneskolebarn mener skoleveiene er utrygge, og at trafikken
legger begrensninger på hvor barna kan være ute og leke. Den viktigste grunnen
til at skoleveien oppleves som utrygg, er tett trafikk og høy hastighet.
Bilens sentrale plass i transportsystemet har ført til trafikkfarlige
nærområder og utrygge skoleveier for barn i Norge.
Nasjonal transportplan
har som mål at 80 pst. av barn mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle
til skolen. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) kjøres hvert
fjerde barn i alderen 6–12 år til skolen av foreldre, mens omtrent
to av tre går eller sykler til skolen. Resten reiser kollektivt.
Den siste reisevaneundersøkelsen
viser at 64 pst. av foreldre opplever at tett trafikk og høy hastighet
langs veien er den viktigste grunnen til at skoleveien er usikker.
Manglende gang- og sykkelvei, fortau og fotgjengerfelt er andre
trafikkmessige forhold som fremheves av mange.
I forbindelse med
Nasjonal transportplan 2018–2029 fikk barna for første gang sin
egen transportplan. Hovedmålet med Barnas transportplan er å utvikle
et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en
god måte. Transportøkonomisk institutt har imidlertid kritisert
planen for å være lite konkret og for bare å referere til allerede
etablerte mål.
Videre uteblir de
nye, konkrete tiltakene og satsingene. Planen legger opp til 200
mill. kroner i tilskudd til kommunale gang- og sykkelveier per år,
noe som gir bare om lag 20 kilometer gang- og sykkelvei i året.
Det sies heller ikke noe om hvordan tilskuddene skal brukes for
å sikre et best mulig gang- og sykkelveinett for barn. Når Barnas
transportplan i så stor grad ikke er prioritert gjennom nasjonale
bevilgninger og tiltak, er det også vanskelig å få måloppnåelse
gjennom oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak lokalt.
Forslagsstiller mener
alle barn skal være trygge mens de sykler eller går til skolen og
leker ute. En nasjonal samferdselspolitikk som i langt større grad
enn i dag prioriterer barnas trygghet framfor bilen, er derfor nødvendig.
Et mer barnevennlig transportsystem vil også være et tryggere, mer
miljøvennlig og bedre transportsystem for alle. Forslagsstiller
mener derfor at Barnas transportplan må få en oppdatert nasjonal
tiltaksplan med nye, konkrete tiltak og satsinger som prioriterer hensynet
til barn og unge i transportsystemet framfor biltrafikken og bygging
av nye motorveier.
Forslagsstiller mener
at aktuelle tiltak for et mer barnevennlig transportsystem er:
-
Hjertesoner rundt
alle barneskoler. Det innebærer at barn som blir kjørt, må slippes
av på markerte stoppe- og hentesteder utenfor sonen, slik at skolens
umiddelbare nærområde blir tryggere for elevene som går eller sykler.
-
Redusert normalfartsgrense
i tettbygde strøk. Dagens normalfartsgrense i tettbygde strøk er
50 km/t. Ifølge det svenske Vägverket overlever bare to av ti myke
trafikanter en ulykke ved denne hastigheten, mens ni av ti overlever
en ulykke ved 30 km/t. Lavere hastighet i byer og tettsteder anbefales
også av Helsedirektoratet for å gjøre det tryggere og sikrere å
ferdes som gående eller syklende.
-
Handlingsprogram
for trygge skoleveier. Bygging av gang- og sykkelveier, fortau og
fotgjengerfelt må prioriteres framfor bygging av nye motorveier.
Høy fart, mye trafikk, manglende egen infrastruktur og dårlig vinterdrift
bidrar til utrygge skoleveier. Det bør etableres et handlingsprogram
i statlig regi med egen kommunal og fylkeskommunal støtteordning for
å sikre at de mest målrettede tiltakene gjennomføres.
-
Krav til trepunktsbelte
i skoleskyss. Med dagens regelverk skal antall sitteplasser i skolebusser dimensjoneres
til normal trafikkmengde. Kommer det flere passasjerer enn dette,
må barn stå usikret under skoleskyssen og utsettes for unødvendig risiko.
For å bedre sikkerheten bør barn ha rett til sitteplass med trepunktsbelte.
-
Bedre trafikkopplæring.
Foreldre/foresatte har i dag hovedansvaret for trafikkopplæring.
Barnehagen og skolens rolle i dette arbeidet bør imidlertid styrkes for
å sikre en bedre opplæring for alle. Barnehagen er for eksempel
en viktig arena for å etablere gode holdninger i trafikken – trafikkopplæring
bør derfor inn i rammeplanen for barnehagene. I tillegg bør også
skolens ansvar for barns trafikksikkerhet tydeliggjøres.
-
Utvidelse av grensen
for barnebillett. Barn har dårligere råd og er mer avhengig av kollektivtrafikk. Likevel
må mange barn i Norge betale voksenbillett på kollektivtrafikk fra
de er 16 år. For å gi barn tilgang på billig og god kollektivtrafikk
bør aldersgrensen for barnebillett utvides.