Tjenester som er innført i andre land

En rekke andre land har allerede innført varianter av dette. Erfaringene fra disse landene burde være grunnlag for en utredning av om lignende ordninger kan være nyttige i Norge.

Særlig Frankrike og Finland har kommet langt i å teste ut og innføre ordninger med tilbud om sosiale tjenester, helsetjenester, bud- og handletjenester i tillegg til de tradisjonelle posttjenestene. Postvesenet i Nederland, Sveits og Tyrkia har liknende tjenester.

Den nasjonale posttjenesten i Frankrike – La Poste – har tilbudt mange andre tjenester enn den tradisjonelle.

I en avisartikkel i Le Figaro 18. juli 2013¹ er det listet opp en rekke tjenester som La Poste tilbød på dette tidspunktet. Da gjaldt det f.eks. avlesing av strøm- og gassmålere, medisinutlevering fra apotek til kunde, henting og levering av bøker og filmer fra bibliotek og mediatek, sjekke om det står bra til med enslige og syke m.m.

Siden 2014 har La Poste tilbudt en tjeneste spesielt utviklet for de eldre – Cohésio. Denne tjenesten gikk ut på at postbudet besøkte eldre på anmodning fra lokale organer som bestilte ordrer.

I mai 2017 lanserte La Poste et nytt nasjonalt tjenestetilbud rettet direkte mot enkeltindivider og familier –«Veillez sur mes parents»- eller «Pass på mine foreldre».² Målet med tjenesten er tosidig: Å hindre at eldre mennesker blir isolert, og å gi familiene deres en trygghet for at eldre slektninger har det de trenger.

For å kunne yte denne tjenesten har postbudene gjennomgått et opplæringsprogram utviklet i samarbeid med et geriatrisk senter. Av 73 000 postbud har 40 000 gjennomført opplæringsprogrammet for å kunne gjennomføre besøk hos eldre.³

Finske Posti Group Oyj er et statlig aksjeselskap og ledende selskap innen post og logistikk i Finland. De har testet ut ulike ordninger med salg av utradisjonelle tjenester. For eksempel har Posti tilbudt tjenester som besøk og assistanse for eldre.

Det nederlandske postvesenet, PostNL, tilbyr leveranse av mat- og måltidsbokser og andre matprodukter sju dager i uka via et eget nettverk for mat (PostNL app). PostNL har som mål å bli den største leverandøren for matbestillinger online i Benelux-regionen. PostNL reklamerer med at de i løpet av 30 minutter fra et produkt er bestilt, kan levere det på døra.

PostNL har også inngått et samarbeid med blant annet Schiphol Airport, der PostNL kan hente og sjekke inn bagasje for flypassasjerer som flyr fra Schiphol med Det tyrkiske flyselskapet Corendon. En postansatt kan hente passasjerens bagasje i deres hjem, samt skanne, verifisere og sjekke inn bagasjen.⁴

I Sveits tilbyr Swiss Post å levere bestilte varer til kunden. I tillegg tilbyr Swiss Post en installasjonstjeneste, det vil si å pakke ut og installere de innkjøpte varene. For eksempel kan det dreie seg om tv, møbler, frysebokser, kjøleskap etc.⁵

Tyrkisk post, PTT, har lansert initiativet «Library Service for Disabled People», slik at alle får lik tilgang til offentlige bibliotek. Målgruppen er personer med redusert funksjonsevne, sykehuspasienter og eldre. Postbudet bringer bokpakker fra biblioteket til de som har bestilt bøker, og når bøkene er lest, bringer postbudet bøkene tilbake til biblioteket. Ordningen er også fordelaktig for bibliotekene.⁶

Rammer for en norsk utredning

Forslagsstillerne ønsker at utredningen har et åpent mandat til å utrede en rekke ulike type tjenester som Posten kan tilby.

Noen av tilbudene innført i andre land er mer vidtrekkende enn det som er naturlig å gjennomføre i Norge. Det er heller ikke slik at alle ordningene i andre land fungerer perfekt og kan implementeres direkte. Men dette er den typen vurderinger utvalget skal gjøre.

Utredningen skal se på hvor stort potensial for inntekter til Posten det er med slike tjenester, sett opp mot kostnadene ved å opprettholde et landsdekkende distribusjonsnett. Utredningen skal også se på muligheten for å åpne for tilleggstjenester kun der Posten distribuerer aviser, som et tiltak for å gjøre avisombæringen mer lønnsom og øke tjenestetilbudet i distriktene.

Utredningen bør skje i form av et bredt sammensatt offentlig utvalg. Tillitsvalgte fra Posten og andre berørte sektorer skal være representert i utvalget.

De nye tjenestene utvalget skal se på, skal være tydelig avgrenset mot andre offentlige velferdstjenester. Det er særlig viktig å understreke at Posten ikke skal gjennomføre oppgaver som autorisert helsepersonell utfører i dag. Eventuelle nye tjenester skal heller ikke sees på som en erstatning for eksisterende hjemmetjeneste eller andre tjenester. Dette vil kun være et mulig lavterskel supplement til eksisterende tjenester.

Forslagsstillerne mener det ligger et stort potensial i å gi Posten nye oppgaver, også når det gjelder sosiale tjenester eller enkel hjelp hjemme. Hjemmetjenestene i dag besøker kun en liten andel av befolkningen. Å ha ulike typer sosiale tjenester, som hjelp til å måke snø, strø på islagte gårdsplasser eller andre enkle gjøremål, kan ha en helseforebyggende funksjon og en stor trivselsfunksjon. Det vil kunne spare samfunnet for store kostnader.

Det er samtidig viktig å sikre forutsigbarhet for Postens ansatte. Prosessen med endringer i postloven må derfor utsettes til utvalget har levert sin konklusjon, uten at det skal gå ut over tiden Posten skal ha til nødvendig omstilling dersom antallet pålagte ombæringsdager likevel skal reduseres.