Bakgrunn
En bred forsvarskommisjon
har tidligere vært satt ned når norske politikere har hatt behov
for en reorientering av sikkerhetspolitikken etter store omveltninger i
verden. Det har vært nedsatt fem slike forsvarskommisjoner i Norge.
Den første i 1908 for å vurdere forsvars- og sikkerhetspolitiske
spørsmål som meldte seg idet landet skulle føre en egen utenrikspolitikk.
De neste to ble nedsatt henholdsvis i 1920, etter 1. verdenskrig,
og i 1946, etter slutten på 2. verdenskrig. Dernest ble det etter
Vietnamkrigen og Watergateskandalen, og i 1990 etter Warszawapaktens
sammenbrudd, murens fall og Sovjetunionens oppløsning, nedsatt forsvarskommisjoner.
Videre har det ved to anledninger, i 1999 og i 2006, blitt utnevnt
forsvarspolitiske utvalg. Disse fikk i oppgave å sørge for en bred
og åpen dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer
og gi innspill til arbeid med kommende langtidsplaner.
Forslagsstiller mener
verden igjen er inne i en tid med store endringer og stor usikkerhet
rundt hva som vil bli framtidens politiske og økonomiske system.
Historiske endringer gir behov for å tenke nytt. Særlig fem utviklingstrekk
gjør det nødvendig med en ny forsvarskommisjon:
-
Multilateralt samarbeid
er under press globalt, til fordel for alenegang fra stormaktene.
Dette skaper nye utfordringer for småstater som Norge.
-
Det er voksende usikkerhet
rundt NATOs framtid. Alliansens framtidige relevans er uviss, og
tilliten til amerikansk vilje til å garantere europeiske lands sikkerhet
er svekket.
-
Verden går fra å
være dominert av én supermakt til å ha flere stormakter som kjemper
om makt. Norge må både forholde seg til et mer autoritært og nasjonalistisk
Russland og til Kinas ambisjoner om global innflytelse.
-
Den politiske avstanden
mellom Norge og USA øker i ulike spørsmål som spenner seg fra handelspolitikk
til klimaspørsmål og bistand.
-
Klimaendringene kan
både skape global ustabilitet og endringer i nordområdene som norsk
sikkerhetspolitikk ikke er forberedt på.
Forslagsstiller
mener at disse utviklingstrekkene samlet gir grunn til å stoppe
opp og invitere til bred debatt om Norges posisjon i det internasjonale
samfunnet, slik man har gjort tidligere når det sikkerhetspolitiske
bildet har vært i endring eller verdensbegivenhetene har fordret
nytenking. Det er også grunn til å diskutere Norges allianser og
internasjonale samarbeidspartnere og løfte debatten om et tettere
nordisk forsvarssamarbeid.