Konsekvenser av manglende oppfølging

Vold og overgrep er en av våre store samfunnsutford-ringer. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Vista analyse sett på de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner (2012). Overslaget viser at det koster samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig.

Noen studier tyder på at så mye som ett av fem barn har vært utsatt for denne typen mishandling. Mange av dem sliter lenge med senvirkninger, traumer og posttraumatiske tilstander. Det er ødeleggende for det enkelte barn og medfører store kostnader for samfunnet. Det setter barn i stor fare for å utvikle fysisk og psykisk uhelse, skolefrafall, problemer med rus, kriminalitet og utenforskap.

Ny kunnskap om omfanget av slike senvirkninger er i rask utvikling innen blant annet psykologisk forskning, nevrobiologi og psykoterapi.

FNs barnekonvensjon og rett til helsehjelp

Oppfølging etter traumer er en del av barnets rett til nødvendig helsehjelp slik det er fastsatt FNs barnekonvensjon artikkel 24 og i norsk helselovgivning. Den manglende oppfølgingen av barn i Norge som har vært utsatt for vold og overgrep, gjør at det er uklart om disse barna får det nødvendige tilbudet om helsehjelp som de har krav på.

Kommunenes oppfølging av barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner

I løpet av de siste årene har man fått Statens barnehus, tilrettelagte avhør og en helt annen oppmerksomhet om voldsutsatte barn, men helsetjenestene henger etter. Oppfølgingen av voldsutsatte barn er fortsatt svært mangelfull, selv om slik helsehjelp er viktig i et forebyggende folkehelseperspektiv. At ingen spesifikk tjeneste har et overordnet ansvar for at barna får oppfølging, fører til store utfordringer for barna og deres familier. Slik systemet er i dag, kan det være tilfeldighetene som avgjør om barn og familier mottar hjelpetilbud.

Forslagsstillerne mener at alle barn i landet må sikres tilpasset oppfølging, uavhengig av bosted. Det bør derfor utredes og fremmes forslag om hvordan én kommunal tjeneste kan utøve det overordnede ansvaret i kommunen for å kartlegge behov og følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner. I en slik utredning bør den kommunale helsetjenestens rolle vurderes særskilt.

Forslagsstillerne vil understreke at ikke alle saker som omhandler vold, ender med politianmeldelse og involvering av Statens barnehus. Det bør derfor utarbeides et system som favner bredt og som sikrer barn riktig oppfølging uavhengig av politianmeldelse og tilknytning til barnevern.

Noen kommuner har et relativt godt utviklet tilbud som inkluderer kommunepsykologer, slik som Lørenskog, mens andre kommuner i svært liten grad har utviklet informasjon, kunnskap eller tilbud om dette temaet. For å sikre kvalitet i tjenesten er det avgjørende med riktig kompetanse. I utredningen bør det derfor vektlegges kompetanseoverføring til den kommunale tjenesten som skal følge opp barn og familier som har opplevd vold i nære relasjoner.