Bakgrunn
For fjerde år på
rad taper pensjonistene kjøpekraft. Samtidig fortsetter regjeringen
arbeidet med å gi helt enorme skattekutt til den økonomiske eliten.
Forslagsstillerne mener trygdeoppgjøret må behandles fullt ut i Stortinget,
og foreslår hastebehandling av dette representantforslaget for å
sikre full behandling, inkludert høring om trygdeoppgjøret, slik
at pensjonistene får sagt sitt, også til Stortinget.
Trygdeoppgjøret omhandler
inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og
en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen
symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett, med organisasjonene
for mange av dem som berøres, slik som Pensjonistforbundet. Frem
til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget
hver vår der nasjonalforsamlingen behandlet pensjonistenes økonomi.
Regjeringen har kuttet
i pensjonistenes kjøpekraft. Selv om mange har en god alderdom med
god og trygg økonomi, er det veldig mange som må leve på lav pensjon
med de vanskelighetene som følger med det. For mange mister alderdommen
verdighet.
Da Stortinget sist
behandlet samme spørsmål, avviste Fremskrittspartiet og Høyre behandling
av saken, blant annet fordi de syntes det var så travelt på Stortinget
(jf. Dokument 8:148 S (2016–2017)), for travelt til å ta pensjonistene
på det rette alvor. Daværende leder i arbeids- og sosialkomiteen,
Arve Kambe fra Høyre, uttalte følgende (23. mai 2017):
«På vegne av Høyre
og Fremskrittspartiet – og som komiteens leder – støtter jeg presidentens
forslag om å avvise forslaget. Det er svært travelt i en rekke komiteer, og
dette er et forslag som kunne vært foreslått og behandlet en rekke
ganger tidligere i løpet av sesjonen. Det er ikke noe hastverk med
saken.»
Kort tid etter hadde
de samme partiene tid til å bevilge stortingsrepresentanter og statsråder
et klekkelig lønnstillegg, langt over det den vanlige pensjonist
fikk.
Etter at Fremskrittspartiet
og Høyre valgte å stoppe normal behandling av trygdeoppgjøret når
oppgjøret faktisk foregår, har det endt bortgjemt i revidert nasjonalbudsjett.
En melding til Stortinget utpå høsten, når pensjonene ikke behandles,
er ikke noe reelt alternativ. Det er tydelig at fire år med kutt
i kjøpekraften til helt vanlige pensjonister ikke tåler dagens lys
så godt.
Regjeringens handlingsmønster
er også et klart brudd med en lang tradisjon der Stortinget orienteres om
utviklingen i trygden, og der norske pensjonisters trygdeoppgjør
får sin rettmessige, fulle behandling i Stortinget. Det skulle da
bare mangle.
Det er vesentlig
at Stortinget orienteres før saken er avsluttet, at Stortinget får
formell mulighet til å høre organisasjonene, og at resultater og
innhold i drøftingene med Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund,
Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon,
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio
og Akademikerne og eventuelt flere kommer til Stortinget.
Ifølge Pensjonistforbundet
betyr kuttene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at for en
pensjon som var 250 000 kroner i 2014, har den samlede pensjonsutbetalingen
i årene 2015, 2016, 2017 og 2018 blitt 24 000 kroner mindre enn
den ville vært dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten.
Forslagsstillerne
mener Stortinget bør klargjøre overfor regjeringen en tydelig forventning
om at tradisjonen med fullgod behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget
gjenopptas. Det er ingen grunn til at landets pensjonister skal
måtte finne seg i å avspises på denne måten.