Bakgrunn
Stortinget behandlet
12. juni 2017 Innst. 389 L (2016–2017), jf. Prop 81 L (2016–2017)
om ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering.
I dag har alle arbeidsgivere
en plikt til å redegjøre for faktisk tilstand i virksomheten når
det gjelder likestilling mellom kjønn, og til å redegjøre for iverksatte
og planlagte tiltak for å fremme slik likestilling og hindre kjønnsdiskriminering.
I tillegg har alle offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere
med mer enn 50 ansatte en plikt til å redegjøre for iverksatte og
planlagte tiltak for hindre diskriminering på bakgrunn av funksjonsevne,
etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk.
Regjeringens forslag
til ny likestillings- og diskrimineringslov innebar at arbeidsgivers
plikt til å redegjøre for disse tiltakene i årsberetningen ble fjernet.
Samtidig ble aktivitetsplikten for private arbeidsgivere med mindre
enn 50 ansatte utvidet til å gjelde flere diskrimineringsgrunnlag,
og aktivitetsplikten for alle offentlige arbeidsgivere og private
arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte ble videre konkretisert i fire
trinn for alle diskrimineringsgrunnlag. Loven ble på dette området
vedtatt som foreslått av regjeringen, og trer i kraft 1. januar 2018.
Stortinget behandlet
samtidig et forslag til anmodningsvedtak om å be regjeringen
«bevare aktivitets-
og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets
anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget med
en sak om dette».
Ved en inkurie under
voteringen ble dette forslaget først formelt vedtatt 21. juni,
jf. vedtak 1119 (2016–2017).
En styrket redegjørelsesplikt
slik vedtaket forutsetter, krever en lovendring som med en normal
saksgang og ordinære høringsfrister ikke vil kunne vedtas med effekt
fra 1. januar 2018. Forslagsstillerne ser at resultatet av Stortingets
behandling dermed vil kunne være at det ikke pålegges arbeidsgivere
en redegjørelsesplikt i 2018, men at en styrket plikt innføres på
et senere tidspunkt etter at regjeringen har fremmet en ny sak for
Stortinget. Forslagsstillerne mener at det ikke var Stortingets
intensjon at redegjørelsesplikten skulle «komme og gå» på denne
måten, og mener at det gir liten forutsigbarhet for arbeidsgiverne.
Hensikten med vedtaket var å videreføre den eksisterende rettstilstanden
når det gjelder redegjørelsesplikt, inntil en ny lovproposisjon
foreligger og lovendringen er vedtatt av Stortinget.
Forslagsstillerne
mener at dette kan løses ved at lov om likestilling og forbud mot
diskriminering tilføyes en ny § 26a med tilnærmet tilsvarende ordlyd
som lov om likestilling mellom kjønnene § 24, i tillegg til ett
avsnitt med tilnærmet tilsvarende ordlyd som paragrafene om arbeidsgivers
redegjørelsesplikt i de tre diskrimineringslovene som oppheves fra
1. januar 2018.
Samtidig må lov om
årsregnskap mv. § 3-3 sjette og syvende ledd og § 3-3a tiende og
ellevte ledd, samt lov om kommuner og fylkeskommuner § 48 nr. 5
tredje og fjerde punktum, som ble opphevet som følge av vedtak 12. juni
2017, videreføres fra 1. januar 2018. Det vil være nødvendig med
en teknisk endring i ordlyden i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd
og § 3-3a ellevte ledd, samt kommuneloven § 48 nr. 5 fjerde punktum,
slik at henvisning gjøres til riktig lov og riktig diskrimineringsgrunnlag,
og slik at gjeldende rettstilstand videreføres.
Ettersom aktivitetsplikten
er utvidet for alle arbeidsgivere fra og med 1. januar 2018, vil
en endring som skissert over medføre at det ikke er fullt samsvar mellom
aktivitetsplikten og redegjørelsesplikten i 2018. Aktivitetsplikten
vil gjelde alle arbeidsgivere på alle grunnlag, og ytterligere konkretisert
for offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med mer enn
50 ansatte, mens redegjørelsesplikten fortsatt vil differensiere
mellom kjønn og øvrige diskrimineringsgrunnlag. Forslagsstillerne
mener det er ønskelig med et samsvar mellom disse pliktene, men
at dette er en akseptabel løsning på midlertidig grunnlag.