Bakgrunn
Voldtekt er alvorlig
kriminalitet som påfører den utsatte store lidelser. Mange av dem
som utsettes for voldtekt, er under 18 år, og mange voldtekter skjer
på fest og begås av noen man kjenner. Det må legges til rette for
at overgrepene forebygges, etterforskes og behandles ved domstolene
på en god måte. I tillegg må den som utsettes, sikres nødvendig
hjelp og oppfølging. Både de helsemessige og rettslige aspektene skal
ivaretas.
For å ivareta de
rettslige aspektene må politiet prioritere å etterforske anmeldte
voldtekter av både barn og voksne. Domstolene må styrke holdningsarbeidet
rettet mot dommerne og meddommerne.
Forrige handlingsplan
mot voldtekt gikk ut i 2014. I tiden etter dette har for lite skjedd
i arbeidet mot voldtekt. Utfordringene knyttet til voldtekt er ikke
løst. For mange opplever fremdeles å bli utsatt for voldtekt, og
for få saker blir oppklart.
Barn og unge trenger
å lære mer om hvordan de selv setter grenser, og hvor grensene går,
for at arbeidet med å forebygge nye voldtekter skal lykkes. En vet
at altfor mange voldtekter skjer fordi gutter tar seg til rette,
for eksempel ved å gjennomføre såkalte «sovevoldtekter». I enkelte
saker hevder overgriperen at han ikke forsto at handlingene hans
var en voldtekt. Dette illustrerer behovet for å styrke arbeidet
med å lære barn og unge å sette og respektere grenser. Barnehagelærere
og lærere i skolen må snakke om grensesetting med barn på alle alderstrinn og
i ulike settinger. Grensesetting bør «mainstreames».
For mange av dem
som er utsatt for voldtekt, opplever at de tillegges et ansvar fra
omgivelsene for overgrepet de har vært utsatt for. Det er behov
for en holdningsendring i samfunnet. Skammen etter en voldtekt må
flyttes fra offer til gjerningsmann. Og ansvaret skal plasseres
der det hører hjemme: hos gjerningsmannen.