Til Stortinget
Oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis, som ligger i lisensområdet
PL 532, inngår i ressursgrunnlaget for utbyggingsprosjektet på Johan
Castberg-feltet. Statoil har operatørskap for feltet. I januar 2016 presenterte
partnerne i feltet et utbyggingsforslag som innebar bruk av en FPSO
(Floating Production, Storage and Offloading). Løsningen ser ikke
ut til å være tilrettelagt for en kraft fra land-løsning, og ilandføring
av petroleumsressursene fra feltet er ikke lenger en del av hovedprosjektet.
I ettertid er det fremkommet forslag fra ABB om at en kraft fra
land-løsning til Johan Castberg-feltet kan inngå som en del av en
kraftkabel til Svalbard.
Oljeindustrien har vært driveren bak den norske utslippsveksten
de siste 20 årene, og den er den største utslippssektoren. Dersom
man skal kutte norske utslipp av klimagasser og styre mot nullutslippssamfunnet,
må man hindre nye utslipp i denne sektoren. Ved en eventuell utbygging
er det viktig at 0-utslippsteknologi for varme og energiforsyning
til driften av Johan Castberg-feltet tas i bruk.
Statsminister Erna Solberg uttalte følgende (spørretimen 9. april
2014) den gang om mulig elektrifisering av Utsirahøyden:
«Jeg mener at utslippene fra olje- og gassvirksomheten skal
ned, men jeg sier det jeg mener, at 2020 er et veldig tidlig perspektiv
for å få det til, fordi investeringene nesten burde vært gjort nå
hvis de faktisk skulle hatt stor effekt i 2020.»
Man estimerer at Johan Castberg-feltet kan settes i drift i 2022
og ha en levetid på 30 år. I konseptet som er presentert av partnerne
ligger det ikke an til at man kommer til å planlegge bruk av kraft
fra land eller fornybar energi (offshore vind) ved utbyggingen av
Johan Castberg-feltet. Dette til tross for at FPSO-teknologi som
er klargjort fra kraft fra land-løsninger er tatt i bruk på Goliat-feltet
og derfor er å regne som moden.
I utgangspunktet lå ilandføring av petroleum til Veidneset i
Nordkapp inne i det originale konseptet. Ilandføring vil kunne skape
betydelige lokale ringvirkninger. Partnernes reviderte konsept skiller
ut ilandføring som et eget prosjekt som ikke vil utløses av Johan
Castberg-utbyggingen. En utbygging uten ilandføring innebærer at
landsdelen går glipp av de positive ringvirkningene som oljebransjen
har brukt som brekkstang for å få tilgang til nye områder i Barentshavet.
Det planlegges ny energiløsning for Svalbard for å avløse ett
eller begge de to kullkraftverkene på Svalbard. En kraftkabel fra
fastlandet har vært ett av de foreslåtte alternativene som må utredes.
ABB gjør en miniutredning om Svalbard-kabel, der ett av alternativene
er å la en kraft fra land-løsning inngå som en del av kabelen. For
å finne potensialet for å redusere kostnadene ved en eventuelt samlet
utbygging, bør det raskt gjennomføres en utredning der en av mulighetene
er å se en energiløsning for Svalbard med en kabel til fastlandet
i sammenheng med en kraft fra land-løsning til Johan Castberg-feltet.
Det er fremforhandlet standardkontrakter mellom Norsk olje og
gass og Norsk Industri. Slike kontrakter er produktivitetsfremmende
(fjerner usikkerhet og etablerer standarder) og er kjent for norsk
leverandørindustri. Det bør derfor komme pålegg overfor utbygger
om å ta i bruk slike standardkontrakter ved utbyggingen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sørge
for at plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Castberg-feltet sikrer
bruk av kraft fra land-løsning eller annen fornybar energiforsyning
for kraft- og varmebehovet til driften av feltet.
2. Stortinget ber regjeringen om å få foretatt en utredning
av energiløsning for Svalbard, der en kraftkabel med kraft fra land-løsning
for Johan Castberg-feltet inngår som en mulighet.
3. Stortinget ber regjeringen stille krav om ilandføring
av olje fra Johan Castberg-feltet til Finnmark for å utløse lokale
ringvirkninger.
4. Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av Norsk olje
og gass og Norsk Industri sine framforhandlede standardkontrakter
når Johan Castberg-feltet bygges ut.
17. juni 2016