Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Trond Giske, Anette Trettebergstuen, Arild Grande, Sonja Mandt, Hege Haukeland Liadal og Eirin Sund om fremlegging av ny handlingsplan for LHBTI

Dette dokument

  • Dokument 8:118 S (2015–2016)
  • Dato: 17.06.2016
  • Sidetal: 2

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

For Arbeiderpartiet er kampen for LHBTI-personers rett til likebehandling og bedre levekår en sentral del av den ideologiske og praktiske likestillings- og frihetskampen.

Selv om man har kommet langt når det gjelder LHBTI-personers levekår i Norge, sammenlignet med andre land, er det fortsatt store uløste utfordringer.

Under regjeringen Stoltenberg II ble det tatt mange grep for å likestille LHBTI-personer juridisk, samt styrket vernet mot diskriminering, blant annet gjennom innføring av felles ekteskapslov, rett til adopsjon, kunstig befruktning for lesbiske par, økt diskrimineringsvern for transpersoner, samt en skjerping av arbeidet mot hatkriminalitet. I tillegg vektla den rød-grønne regjeringen en styrking av politikken på LHBTI-feltet, noe som resulterte i bedre økonomiske vilkår for de frivillige LHBTI-organisasjonene, opprettelsen av LHBT-senteret, økning i støtte til pride-arrangementer, Blikk, samt kompetansehevende kurs («Rosa kompetanse») i skolen, helsevesenet og politiet. Den rød-grønne regjeringen førte en offensiv utenrikspolitikk der likestilling og LHBTI var en prioritert del av både den bilaterale og multilaterale utenriks- og utviklingspolitikken. Gjennom to konkrete handlingsplaner for LHBTI-personers likestilling over flere år, ble det gjort fremskritt. Til tross for dette er man overhodet ikke i mål.

Kampen for LHBTI-personers likestilling må, som kampen for annen likestilling, kjempes kontinuerlig og med full styrke.

Fortsatt møter LHBTI-personer både formell og uformell diskriminering i Norge. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever å få krenket sine rettigheter og opplever oftere dårligere levekår enn andre.

Diskriminering i arbeidslivet, mobbing i skolen, forskjellsbehandling i helsevesenet og stor forskjell mellom by og land på den opplevde muligheten til å kunne være åpen, er noen av de store utfordringene LHBTI-personer møter hver eneste dag i Norge. LHBTI-politikken må derfor styrkes.

Internasjonalt er bildet også forverret de senere år. Rettigheter de fleste av oss tar for gitt, er under sterkt press i mange land. Der ser man ekstremisme mot både etniske minoriteter og mot LHBTI-befolkningen. Hatvold mot LHBTI-befolkningen er et voksende fenomen, noe den tragiske massakren i Orlando i juni 2016 viste. Man er nødt til å kjempe mot disse kreftene både hjemme og ute. Forslagsstillerne mener det er på tide å gjenreise den aktive utenriks- og utviklingspolitikken, som under den rød-grønne regjeringen satte likestilling og LHBTI som en prioritet.

Forslagsstillerne registrerer at regjeringen Solberg ikke har fortsatt det aktive arbeidet regjeringen Stoltenberg II førte nasjonalt og internasjonalt for LHBTI-personers likestilling, og påpeker at det snart har gått tre år uten at regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan for LHBTI. Forslagsstillerne peker på at bevilgningene til LHBTI-arbeidet i realiteten er kuttet, og at resultatet av dette er at mulighetene for frivilligheten som arbeider for LHBTI-likestilling, blir dårligere.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en ny, interseksjonell handlingsplan for LHBTI, der blant annet følgende tiltak inngår:

  • styrke arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidslivet, helsevesenet, skolen, barnehagene, politiet og på asylmottak, og sørge for at det gjøres systematisk og landsdekkende.

  • styrke bevilgningene til LHBTI-arbeid, «LHBTI-potten», over statsbudsjettet.

  • sikre LHBT-senteret under BUFDIR videre eksistens.

  • sikre Skeivt Arkiv i Bergen fortsatt drift over statsbudsjettet.

  • sikre magasinet Blikk fortsatt drift og mulighet til videre formidling via skolebibliotekene.

  • igangsette et forskingsprosjekt for å se på behovene for en livsfasepolitikk for LHBTI-personer. Stortinget ber regjeringen samtidig igangsette en ny landsomfattende levekårsundersøkelse blant LHBTI-personer. På bakgrunn av dette ber Stortinget regjeringen legge frem en stortingsmelding om LHBTI-personers levekår, med spesiell vekt på en tydeligere livsfasepolitikk.

  • sørge for at kommunene oppretter konkrete LHBTI-handlingsplaner.

  • sørge for at arbeidet mot hatkriminalitet følges systematisk opp, og at alle politidistrikter tillegger seg kompetanse på feltet.

  • inkludere seksuell trakassering og hatvold i arbeidet mot mobbing, samt legge det inn i opplæringsloven.

  • gjennomgå vilkårene for LHBTI-personer som søker asyl i Norge, med sikte på å oppfylle forpliktelser om beskyttelse og opphold, beskyttelse i mottak, og mulighet for fortsatt medisinsk behandling for transpersoner som ved ankomst er i et behandlingsløp, under opphold i norske asylmottak.

  • styrke LHBTI-kunnskap som del av seksualundervisningen i skolen.

  • igangsette et utredningsarbeid om innføring av en tredje kjønnskategori i Norge.

17. juni 2016