Til Stortinget
I grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029
kjem det fram at 476 personar har omkome i samband med bruk av fritidsfartøy
i perioden frå 2002 til 2015. Berre i 2015 omkom 37, ein auke på
ni eller 32 pst. frå året før. Samanlikna med skipsulukker ved ferdsel
til sjøs i næring er talet omtrent seks gonger høgare når det gjeld
drepne knytt til bruk av fritidsbåt. Forslagsstillarane viser til at
det gjennom fleire år til samanlikning har vore ein markant nedgang
i talet på drepne og hardt skadde i biltrafikken. For vegtrafikken
har ein fått ei halvering av talet på dødsfall den siste 10-årsperioden,
men på sjøen har talet på drepne ikkje minka. Dette er etter forslagsstillarane
si meining urovekkjande.
I Kystverkets sikkerhetsanalyse frå 2015 heiter det:
«Det relativt sett lave tallet for næringsfartøy, kan indikere
at tiltak som for eksempel navigasjonskompetanse, regelverk, moderne
utrustning om bord, og sjøsikkerhetstenester gir ein positiv virkning.
En del av disse tiltaka nyttes av både næringsfartøy og fritidsfartøy,
slik som kart og fyr og merker, men den store forskjellen i tallet
omkomne kan tyde på at det vil være riktig å overføre noe mer av
ressursinnsatsen på forebyggende sjøsikkerhet til nettopp å prøve
å redusere tallet på alvorlige ulykker med fritidsfartøy.»
Forslagsstillarane viser til at det kvart år har vore over 300
brannar i båt, men det er ikkje god og systematisk nok gransking
av korleis desse brannane oppstår. For fritidsbåtflåten er det eit
stort problem at ein i liten grad har kunnskap om årsakene til ulukkene.
Det vil vera viktig med innsamling av data, som i neste omgang
kan brukast til å førebyggja og hindra fleire brannar i fritidsbåt.
Trong for styrka sjøtryggleik er faktisk endå større neste år enn
i år! Hovudkonklusjonen i sjøsikkerhetsanalysen syner at trafikk langs
kysten vil auka med om lag 40 pst. fram mot 2040 og at dette kan
føra til fleire ulukker dersom ein ikkje får styrka sjøtryggleiken.
Forslagsstillarane registrerer at Sjøfartsdirektoratet og Kystverket
av budsjetta sine brukar forholdsvis lite av midlane spesifikt på
tryggleik for fritidsbåtar. Ei betre og annleis bruk av ressursane
kan ifølgje Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) vera mogleg om ein
henta inn data og førte betre statistikk over ulukker med fritidsbåtar.
Forslagsstillarane meiner overføring av erfaring og kompetanse knytt
til fartøy i næring i både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet bør nyttast
til å førebyggja ulukker og skadar med fritidsbåt. Forslagsstillarane
viser til Innst. 13 S (2015–2016), der medlemmene i transport- og
kommunikasjonskomiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet seier:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener
at ulykkes- og dødstallene i fritidsbåtflåten er altfor høye, med
et årlig gjennomsnitt på 33 døde de siste ti årene, og vil påpeke
at Statens havarikommisjon for transport må gis større muligheter
til å styrke arbeidet med sjøsikkerhet for fritidsbåter. Disse medlemmer
viser til kunnskap som har kommet fram om sjøsikkerhet for fritidsbåtflåten,
der det fra flere fritidsbåtorganisasjoner og myndighetsorganer
tydelig har blitt etterlyst bedre faktagrunnlag om ulykker og dødsfall
knyttet til fritidsbåt, og der det har blitt pekt på at en egen
«ulykkesgruppe», gjerne i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, kunne
være et riktig grep for å styrke sikkerheten for fritidsbåt.»
I sjøsikkerhetsanalysen kjem det også fram kva som er dei mest
dominerande truslane og risikofaktorane for kollisjon innan ulike
fartøygrupper. Mannskapet si erfaring og trening er nokre av truslane
som går igjen på mange av fartøygruppene.
Eit anna viktig funn viser at grunnstøyting med fritidsbåt er
ein stor årsakskategori i desse ulukkene. Sidan 2001 har det i gjennomsnitt
vore over 15 omkomne kvart år etter grunnstøyting med fritidsbåt.
Ei anna vesentleg årsak til mange av dødsfalla er regelbrot, særleg
bruk av rusmiddel og dårleg vurdering av risiko.
Stortinget har vedteke ny flytevestlov som trådde i kraft 1. mai
2015, og forslagsstillarane meiner det er for tidleg å sjå kva innverknad
det har på talet dødsfall blant brukarar av fritidsbåt. Forslagsstillarane
ber om at ei vurdering av resultata blir lagd fram for Stortinget.
Når det gjeld kva risikonivå som kan aksepterast, må ein ta utgangspunkt
i arbeidet som er gjort i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023, og som også kjem til syne i Prop. 1 S (2014–2015). Her
blir det lagt til grunn ein nullvisjon på sikt når det gjeld tap
av menneskeliv, og i tillegg konkrete mål om at nivået på sjøtryggleik
skal oppretthaldast eller betrast. Sjølv om dette i utgangspunktet
gjeld for heile transportsektoren samla, så synest det ikkje rett
å akseptera eit høgare risikonivå for fiskefartøy og fritidsfartøy.
Det er ein auke i talet på fritidsbåtar, og mange av desse er
utstyrte med motorar med fleire hestekrefter og då større fartspotensial
enn det som var vanleg tidlegare. Trass dette synest ikkje regjeringa
å vera så oppteken av å betra sjøtryggleiken for fritidsbåtfolket.
Auka tal på fritidsbåtar blir også i analysen av sjøtryggleik oppgitt
til å vera ei utfordring for yrkestransportørar og for avviklinga
av skipstrafikk. Forslagsstillarane vil understreka at eit bredt
spekter av tiltak bør på plass, slik at ein blir betre førebudde
på å møta ein auka trafikk til sjøs med færre ulukker og konfliktar
på sjøen.
I forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulukker og
andre hendingar til sjøs er det ifølgje kapittel 3 ei lovføresegn
om at fritidsbåtar skal melde frå til politiet og ikkje til Sjøfartsdirektoratet.
I sjøsikkerhetsanalysen oppgjer fleire av respondentane at dei ynskjer
ei anonym rapportering av slike hendingar. Forslagsstillarane meiner
at når politiet er meldeinstans, kan det bidra til underrapportering
av uynskte hendingar til sjøs for fritidsbåtar. Forslagsstillarane
meiner denne praksisen bør vurderast.
Forslagsstillarane meiner det er ei utfordring at tre ulike departement
har kvart sitt ansvarsområde. Til dømes ser Samferdselsdepartementet
i hovudsak på sitt eige ansvarsområde – infrastruktur. Førebyggjande
sjøtryggleik ligg under Nærings- og fiskeridepartementet og beredskap
under Justis- og beredskapsdepartementet. For at ein skal få betre
effekt av tiltak, bør dette arbeidet samordnast langt betre enn det
som er tilfellet i dag. Redningsselskapet er ein viktig sektorovergripande
instans på sjøtryggleik, og må ha ei sentral rolle i framtidig organisering
av det samla arbeidet for tryggleik på sjøen. Forslagsstillarane
meiner at det er naudsynt med fleire tiltak for å redusera talet
på drepne på sjøen. Dette gjelder også organisatoriske tiltak.
Det bør utarbeidast særleg navigasjonsstøtte for fritidsbåtar.
Til dømes bør det etablerast fleire tilrådde seglingsleier for fritidsfartøy,
instrument og applikasjonar som kan letta planlegginga av seilas
for førarar av fritidsfartøy. Vidare må det vurderast fartsreduksjon
i ulukkesutsette farvatn.
På denne bakgrunn legg forslagsstillarane fram følgjande
forslag:
Stortinget ber regjeringa styrkje og samla den totale ressursinnsatsen
innan sjøtryggleik i ein eigen strategi, med hovudføremål å få ned
talet på omkomne og hardt skadde i fritidsbåtar. Stortinget ber
regjeringa om følgjande åtgjerder:
Etablera ei eiga ulukkesgruppe som
undersøker ulukker og brannar der fritidsbåtar er involvert. Innsamling
og bruk av data må ha som føremål å førebyggja og hindra fleire
ulukker og brannar.
Vurdera om andre enn politiet skal vera meldeinstans med
føremål å få fleire til å rapportera uynskte hendingar og ulukker
med fritidsbåtar til sjøs.
Vurdera åtgjerder fartsreduksjon i ulukkesutsette farvatn.
Vurdera som kan sikra at påbodet om flytevestar gir resultat.
Sikra at bransjeorganisasjonar og Redningsselskapet blir
viktige medspelarar i arbeidet med å utforma ny strategi for å auka
tryggleiken knytt til bruk av fritidsbåt.
Utarbeida særleg navigasjonsstøtte for fritidsbåtar.
13. juni 2016