Til Stortinget
Teknologiske framskritt har gitt oss et raskt skifte av hva som
er mulig å automatisere. Innen flere områder er skiftet kommet langt
i å skape nye muligheter for mer hel- og delautomatisering av tjenester
og oppgaver. Full utnyttelse av teknologi åpner opp for et stort
scenario av ulike autonome løsninger. Sensorer og avansert programvare
kan nå benyttes til automatisering i kjøretøy som bil og båt, hjelpemidler
i hjemmet og i f.eks. helsesektoren. For mange innen olje- og offshorenæringene
er automatisering og fjernstyring velkjent teknologi. Dette er verdifull kompetanse
som må bringes videre til andre næringsområder.
Innen transportsektoren kan denne utviklingen føre til store
endringer. Førerløse biler, busser, lastebiler og skip har utviklet
seg svært raskt de siste årene. Mens det for få år siden ble antatt
at helt eller delvis autonome kjøretøy lå langt fram i tid, vurderer fagmiljøene
nå at denne typen kjøretøy og skip vil kunne være på det ordinære
markedet innen relativt få år.
Dette vil kunne påvirke hver enkelts transporthverdag samt næringslivets
transporter både til lands og til sjøs. Endringene på kjøretøy og
skip vil også kunne påvirke behovet for og innretningen på infrastrukturen
samfunnet skal bygge ut både på kort og lang sikt.
Utviklingen av helt eller delvis selvkjørende kjøretøy og skip
vil etter forslagsstillernes vurdering gi en rekke positive effekter,
både for den enkelte reisende og for Norge. Det er all grunn til
å tro at den nye teknologien vil føre til langt færre ulykker i
trafikken, og at eksisterende kapasitet i veisystemet kan utnyttes
bedre enn i dag og gi mer effektive reiser i det daglige. Videre
legger utviklingen til rette for langt bedre muligheter for blant
andre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne til å komme seg
rundt i samfunnet. Næringslivets transporter kan få reduserte kostnader
og høyere effektivitet.
Den teknologiske utviklingen går som nevnt raskt. Det er tunge
teknologiske og økonomiske krefter som tilsier at helt eller delvis
autonome kjøretøy og skip kommer til å bli framtiden innenfor transportsektoren.
Samtidig er det flere utfordringer som må drøftes og løses. For
det første er teknologien fremdeles relativt umoden, og ikke minst
ligger det utfordringer for denne teknologien i et vinterland som Norge.
For det andre er det en rekke krevende og prinsipielle spørsmål
knyttet til regelverk, ansvarsforhold og personvern som må avklares.
Det vil særlig være avgjørende å se på autonome og menneskestyrte
kjøretøys sameksistens i transportnettet. For det tredje er det
sentralt å få bedre grep om i hvor stor grad kjøretøyteknologien
vil påvirke det framtidige behovet for infrastruktur, særlig i byområdene.
Enkelte argumenter taler for bedre kapasitetsutnyttelse av bilparken
og veisystemet, mens andre peker på at biltransport med dette kan
bli mer attraktivt enn kollektivtransport, og slik sett ha motsatt
effekt. Autonome kjøretøy åpner også for nye former for kollektivtransport,
for eksempel med tilbringertjenester gjennom datadrevet flåtestyring.
For det fjerde vil den teknologiske endringen kunne påvirke de som
arbeider innenfor transportsektoren i betydelig grad. En automatisering
av drosje, kollektiv- og godstransport (sjø og lastebil) vil kunne
redusere antall arbeidsplasser i en viktig sektor i Norge og endre
bransjens kompetansebehov. For det femte vil endringen av kjøretøy-
og skipsteknologien kunne gi endringer i hvordan og hvor disse blir
produsert. Det kan være betydelige muligheter for de høyteknologiske
miljøene i Norge, både for å være med å utvikle nye løsninger, men
også for å produsere deler til den framtidige bilindustrien. Landene
med etablert bilindustri ligger imidlertid langt framme både når
det gjelder teknologiutvikling og utprøving av nye kjøretøy. Innen
skipsfarten har Norge historiske fortrinn og klynger i verdensklassen
som bør ha som ambisjon å ligge i front i denne utviklingen. Flere
norske miljøer arbeider allerede med utviklingen av autonome kjøretøy.
Rammebetingelser som tilrettelegging for testing og pilotering og
en forutsigbar tidshorisont for fullskala utrulling av teknologien,
vil være viktig for å støtte disse.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget høsten 2015 vedtok
ny lovgivning for intelligente transportsystemer (ITS). Men det
gjenstår fremdeles en rekke prinsipielle avklaringer som må utredes
og drøftes før de automatiserte løsninger kan implementeres fullt
ut.
Forslagsstillerne viser til at omfang og kompleksiteten i de
endringene som ventelig vil komme, må ses på i en helhet og underlegges
en samlet vurdering. Norge må forberede seg på og legge til rette
for den teknologiske utviklingen. Dette gjelder både selve innfasingen
av nye kjøretøy og skip i land- og sjøbaserte transporter, men også
å legge til rette for at norsk næringsliv kan bidra med sin kompetanse
og gripe de nye industrielle mulighetene som vil komme.
Forslagsstillerne har merket seg at den svenske regjeringen i
november 2015 igangsatte en bredt anlagt utredning (SOU) for å se
nærmere på de ulike problemstillingene helt eller delvis autonome
kjøretøy reiser. Videre vil det pekes på transportetatenes anbefaling
fra 29. februar 2016, hvor de ber om at det settes i gang en offentlig
utredning (NOU) om selvkjørende kjøretøy som også innbefatter skip.
Forslagsstillerne mener det er en riktig tilnærming å opprette en
bredt sammensatt ekspertgruppe med ulike fagkompetanser for å drøfte
og gi anbefalinger for veien videre på dette viktige området. Siden
utviklingstakten går så raskt som man har sett de siste årene, bør
et slikt helhetlig utredningsarbeid komme i gang så raskt som mulig.
Siden det foregår en rekke arbeider internasjonalt, i de enkelte
land, men ikke minst i EU, må utredningen fange opp de utviklingstrekk
og framtidige føringer som vil kunne gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen.
Utredningen bør også ha som ambisjon å løfte de ulike problemstillingene inn
i det offentlige ordskiftet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en strategi for hvordan Norge og norsk
kompetanse kan ta en ledende posisjon innen utviklingen av helt
og delvis selvkjørende kjøretøy og skip. Stortinget ber regjeringen
foreslå tiltak for hvordan støtte opp under nasjonale test- og pilotprosjekt
innen de ulike transportgreinene (bil, buss, lastebil, skip).
2. Stortinget ber regjeringen raskt ta initiativ til en offentlig
utredning (NOU) for å få en samlet vurdering av de ulike sidene
ved innføringen av helt og delvis autonome kjøretøy og skip i transportsektoren
de kommende årene. Utredningen må blant annet gi vurderinger og
anbefalinger på følgende områder:
a) Regelverksendringer, ansvarsforhold,
personvern
b) Det framtidige samspillet mellom kjøretøy/skip og infrastruktur,
hvordan dette vil påvirke samfunnets investeringsbehov i vei og godsterminaler
mv,, og hvordan myndighetene eventuelt kan styre denne utviklingen
c) Utfordringer og muligheter dette vil ha for arbeidstakerne
i transportsektoren
d) Muligheter og begrensninger for ressursbesparelse og
delingsøkonomi som følge av automatisering.
31. mai 2016