Bakgrunn

Bruk av skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging er en av de største truslene mot finansieringen av velferdsstaten. Bruken av disse virkemidlene forvitrer skattegrunnlaget, bryter med prinsippet om at alle skal bidra til fellesskapet etter evne og svekker legitimiteten til hele skattesystemet.

Gjennom de såkalte Panama-papirene har det igjen blitt avdekket omfattende bruk av skatteparadiser eller hemmelighetsjurisdiksjoner. Det er avdekket at den statlig deleide banken DNB har formidlet avtaler som har gjort det mulig for 200 nordmenn å hemmeligholde verdier, eierskap og transaksjoner som kunne vært gjenstand for beskatning i Norge om ikke denne typen avtaler hadde vært brukt.

I Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, under punkt 8.3.3.5 Arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet i økonomiske transaksjoner, heter det blant annet:

«Regjeringen forventer at:

– Selskapene utviser størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer, herunder også skatt.

– Selskaper med internasjonal virksomhet følger OECDs retningslinjer på skatteområdet, og herunder søker å unngå å benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge.

– Selskapene har retningslinjer, systemer, og tiltak for å hindre korrupsjon, og for å håndtere mulige lovbrudd eller tvilstilfeller som måtte avdekkes på dette feltet.»

Det kan ved gjennomlesning av nyhetene knyttet til saken se ut til at DNB ikke har etterlevd henstillingen fra eierskapsmeldingen. DNB var også i november 2014 gjenstand for en avsløring kjent som Luxleaks, der det fremkom at selskapet via PricewaterhouseCoopers (PwC) hadde inngått hemmelige skatteavtaler i Luxembourg med det formålet å senke selskapsskatten for et av sine datterselskaper til 10 pst. mot den gang gjeldende skattesats i Norge på 27 pst. Dette ville kunne ha gitt grunnlag for en gjennomgang av åpenhetspraksis på flere områder, men ser ikke ut til å ha gjort det.

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av hvordan regjeringen overfor selskaper der staten har eierpost, har fulgt opp arbeidet med størst mulig grad av åpenhet knyttet til pengestrømmer, herunder også skatt, og med at selskaper med internasjonal virksomhet følger OECDs retningslinjer på skatteområdet, og herunder søker å unngå å benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge. Stortinget ber videre regjeringen legge frem en strategi for Stortinget, med konkrete tiltak, for hvordan man kan forhindre at selskaper der staten har en betydelig eierandel, ikke praktiserer den åpenhet som etterspørres i eierskapsmeldingen og derigjennom kan bidra til å uthule det norske skattegrunnlaget.