Bakgrunn

Produksjonsstøtte til nyhets- og aktualitetsmedier er en sentral del av den norske mediestøtten. Støtten skal bidra til å opprettholde et mediemangfold med høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert «medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder» (fra gjeldende forskrift). Fra og med 2014 har ordningen vært plattformnøytral.

Produksjonstilskuddet er ved siden av nullmoms det viktigste tiltaket for å sikre et mediemangfold over hele landet. Utvidelse av momsfritaket til også å gjelde digital publisering er viktig for alle aviser og vil gjøre det lettere å opprettholde inntektene fra leserbetaling uavhengig av hvilken plattform leserne ønsker å bruke. Men avisbransjen sliter med å få med seg annonseinntektene til digitale plattformer, og det er også mange små lokalaviser som har kommet kort i digitaliseringen. Produksjonstilskuddet er derfor viktigere enn noen gang for å sikre mediemangfold over hele landet.

Landslaget for lokalaviser har påpekt at en for liten andel av midlene kommer lokalavisene til gode. Det er generelt et kraftig prispress og fragmentering i annonsemarkedet. Lokalavisene er spesielt sårbare i den digitale omstillingen, da de er rammet av at aktører som Google og Facebook tar inntekter i det lokale annonsemarkedet, samtidig som det digitale markedet til nå har sterke trekk av at de store aktørene tar en større del av markedet.

Den vanskelige økonomien i mediebransjen fører til nedbemanning og mindre satsing på kvalitetsjournalistikk. Mediemangfold er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og nedskjæringene i bransjen svekker potensielt borgernes mulighet til å forstå og engasjere seg i samfunnet.

Det er viktig å ivareta og videreutvikle en støtteordning som er avgjørende for opprettholdelse av en bredt anlagt offentlig samtale. Samtidig er det viktig å sikre produksjonsstøtteordningen legitimitet. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for en ny innretning av ordningen med produksjonstilskudd som i sterkere grad kommer lokalavisene til gode.

Med økt støtte til de minste avisene vil de sikres videre drift og midler til en nødvendig digital omstilling. I 2014 mottok 125 av de totalt 147 avisene i ordningen et tilskudd på under én mill. kroner. Forslagsstillerne ønsker en ordning med høyere minstesats, slik at avisene som i dag mottar under én mill. kroner, får økt sine tilskudd, men slik at tilskuddet fortsatt ligger innenfor 40 prosent av totalkostnadene til avisen og ikke er høyere enn avisens leserinntekter.

Dersom endringene skal gjøres innenfor dagens ramme, vil de største avisene måtte ta store kutt. Det er derfor nødvendig å øke den totale rammen samtidig som omleggingen bør skje over noe tid, for eksempel tre år. På den måten vil den årlige økningen gjøre det mulig å gjennomføre endringen uten at de største mottakerne må vesentlig ned fra dagens nivå.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen utrede en heving av minstesatsene i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og fremme forslag til Stortinget om dette.