Til Stortinget
Statens barnehus ble etablert for å gi et godt tilbud og minske
belastningen for voldsutsatte barn og personer med utviklingshemning.
Statens barnehus skal bidra til at de yngste fornærmede og vitner,
deres omsorgspersoner og personer med utviklingshemning møtes med
høy faglig kompetanse i trygge og skånsomme omgivelser i forbindelse
med avhør i saker om seksuelle overgrep, fysisk vold eller som vitne
til vold.
I dag er barnehusene rettslig forankret i straffeprosessloven
§ 239 f, hvor det fremgår at alle tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven
§ 239 første og tredje ledd skal gjennomføres på barnehusene. I
forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og
vitner (tilrettelagte avhør) er det i § 5 gitt en beskrivelse av
barnehusenes rolle:
Ǥ 5. Barnehusets rolle
Tas avhøret på et barnehus, jf. straffeprosessloven § 239f, skal
ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til
barnehuset. Ansatte ved barnehuset skal også delta i samrådsmøter,
formøter og ettermøter og gis anledning til å følge avhøret via videooverføring
sammen med de andre som skal følge avhøret på barnehuset.
Tas avhøret et annet sted, avgjør avhørslederen om ansatte fra
barnehuset skal gis anledning til å være til stede.
Barnehusets ansatte skal ha barnefaglig kompetanse og kompetanse
om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse.
De skal bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og
behandling og til at avhørsleder får et godt grunnlag for sine beslutninger.»
Forskriften beskriver kort at barnehusene skal delta i samrådsmøter,
formøter og ettermøter. I tillegg skal de ansatte ha barnefaglig
komptanse, og de skal gi oppfølging og behandling til vitner som
avhøres.
Evalueringene av barnehusene fra 2012 og praksis viser at det
er store lokale forskjeller mellom barnehusene. Dette gjelder både
antall ansatte, faglig kompetanse og arbeidsoppgaver. Den økte sakstilførselen
til barnehusene de siste årene har også ført til et stort press
på barnehusene, og det er kommet tilbakemeldinger om at barnehusene
noen steder er å regne som «avhørsfabrikker». For å sikre forsvarlig
fagsammensetning av ansatte, tverrfaglig samarbeid med andre etater,
likeverdig oppfølging og behandling (herunder medisinske undersøkelser)
og medvirkning fra brukeren er det behov for å etablere et felles
nasjonalt regelverk for å sikre kvaliteten ved barnehusene.
I dag er det Politidirektoratet (POD) som driver tilsyn med barnehusene,
med utgangspunkt i den institusjonelle forankringen. Dette medfører
at det i liten grad gjennomføres tilsyn knyttet til faglig forsvarlig
behandling og oppfølging.
I Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold
i nære relasjoner, fremgår det på s. 117 at
«regjeringen vil følge opp evalueringen av statens barnehus
gjennom å (…), samt å sette ned en arbeidsgruppe som gis i oppdrag
å utarbeide felles retningslinjer for driften av barnehusene og
å foreta en vurdering av tilsynsbehovet.»
Dette arbeidet ble igangsatt av regjeringen Stoltenberg II, men
det ser ikke ut til at arbeidet er fulgt opp av nåværende regjering.
Det er ikke utarbeidet felles retningslinjer p.t.
For å sikre barn og andre sårbare vitner et likeverdig og forutsigbart
tilbud på landets barnehus er det avgjørende at det kommer på plass
et nasjonalt regelverk. Det finnes i dag ti barnehus, og det ellevte
vil bli etablert i løpet av året. Det er uheldig dersom hvert enkelt
politidistrikt og barnehus skal utvikle egne retningslinjer. Det
er da grunn til å anta at tilbudet til barn ulike steder i landet
vil kunne bli ulikt, og at kvaliteten man får ved barnehuset vil
avhenge av hvor man bor, og i hvor stor grad det satses på barnehuset.
Det er også uheldig dersom POD alene skal utvikle retningslinjer.
Det at det skal tilbys mer enn avhør ved barnehusene, taler for
at et nasjonalt regelverk bør utformes med en bredere tverrfaglig tilnærming,
selv om det er bred enighet på Stortinget om at politiet også i
fremtiden skal ha ansvar for barnehusene. Et felles regelverk vil
også kunne bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom
politiet, barnevern og helsetjenesten, som er viktig for å ivareta
det enkelte barns behov for oppfølging og behandling.
Forslagsstillerne foreslår at et nasjonalt regelverk bør gis
gjennom forskrift eller lov. Et nasjonalt regelverk må komme i tillegg
til, og bygge på, forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare
fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør). Forslagsstillerne vil
påpeke at politiet også i fremtiden skal ha ansvaret for barnehusene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om et felles
nasjonalt regelverk for statens barnehus, eller utarbeide slike
regler i forskrifts form. Regelverket skal sikre kvaliteten i tilbudet
som gis brukerne og et likeverdig godt tilbud ved de ulike barnehusene.
Regelverket må komme i tillegg til, og bygge på, forskrift 24. september
2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede
og vitner (tilrettelagte avhør). Et nasjonalt regelverk skal sikre god,
helhetlig og tverrfaglig oppfølging av brukerne ved barnehuset.
Regelverket bør inneholde konkrete kvalitetskrav til gjennomføring
av medisinske undersøkelser.
10. mars 2016