Til Stortinget
St.meld. nr. 62 (1991–1992) Ny landsplan for nasjonalparker og
andre større verneområder i Norge, ga rammer for både nye og utvidelser
av eksisterende nasjonalparker. Denne ble vedtatt av Stortinget
i 1993 og er i all hovedsak fullført. Likevel mangler noen svært
verdifulle områder, og det er nødvendig å utvide nasjonalparkplanen
ytterligere om en representativ del av norsk natur skal vernes for
våre etterkommere. I tillegg må man kontinuerlig arbeide med å sikre
god forvaltning av eksisterende nasjonalparker.
Vern av naturområder i Norge er del av en internasjonal innsats
for å verne om arter og økosystemer. Verneområdene kan ses som en
felles nasjonalarv som er opprettet for å sikre et representativt
utvalg av naturtyper for ettertiden.
Naturen og økosystemene er under press både i Norge og i resten
av verden. Påvirkningene på naturmiljøet skjer i et tempo som langt
overgår naturlig dynamikk. FNs miljøprogram har estimert at det hver dag
forsvinner mellom 150 og 200 arter på verdensbasis. Bare på Norsk
rødliste (2015) er nesten 2 355 arter truet.
Mennesket er helt avhengig av et velfungerende naturmangfold.
I dag står mange viktige arter og naturtyper i fare for å forsvinne
for alltid. Arealinngrep, høsting, forurensning og klimaendringer
er noen av faktorene som påvirker naturmangfoldet sterkest.
De største truslene mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder
for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt gjennom ulike former
for arealinngrep. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer
sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal,
nasjonal og regional verdi.
Hvis man tar utgangspunkt i at hele Norge en gang var uberørt
av mennesker, var halvparten av denne urørte naturen borte i år
1900. I 1948 var andelen inngrepsfri natur redusert til 34 prosent,
mens det i dag bare er litt over 10 prosent igjen av det som en gang
var.
En evaluering av alle verneområdene i Fastlands-Norge utført
av Norsk institutt for naturforskning (NINA Rapport 535 – 2010)
fastslår at de viktigste områdene for naturmangfold i for liten
grad er sikret gjennom vern. Rapporten fastslår at det er stort
behov for supplering av dagens verneområder som kan sikre viktige
forekomster av naturtyper og arter. Dette gjelder særlig vern i
skog og i havet.
Det er med bakgrunn i lokal initiativ iverksatt arbeid med flere
nasjonalparker. Lengst i prosessen har Lofotodden nasjonalpark kommet,
og deretter følger nasjonalparkene på Raet og Jomfruland.
Oslo kommune har tatt initiativ til at Østmarka skal bli nasjonalpark.
I Østmarkas indre deler finnes det største gjenværende inngrepsfrie
naturområdet innen Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold, samt Hedmark
og Oppland sør for Gjøvik–Ringsaker–Elverum. Ingen andre skogsområder
i Marka, eller på hele Østlandet, har tilsvarende naturkvaliteter.
Dette kan være siste mulighet for å opprette en nasjonalpark i skogsområdene
i Sørøst-Norge. Østmarkas verdifulle natur er ikke godt nok sikret
gjennom markaloven, og status som nasjonalpark vil sikre at naturkvalitetene
slik de er i dag blir tatt vare på for kommende generasjoner.
Det ble i 2008 reist forslag om å etablere Preikestolen nasjonalpark
i Rogaland. Frivillige naturvern- og friluftsorganisasjoner som
representerer over 300 000 medlemmer, står bak kravet. Våren 2011 fremmet
representantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande fra Venstre
forslag om det samme på Stortinget (Dokument 8:86 S (2010–2011)),
og daværende miljøvernminister Erik Solheim slo fast at området
har store natur- og kulturverdier. Under den rød-grønne regjeringen
ble en vern av Preikestolområdet vurdert i sammenheng med at en
samlet evaluering av norske verneområder ble igangsatt.
For flere av de eksisterende nasjonalparkene kan det være behov
for utvidelser. I forbindelse med siste høring vedrørende forslag
til nye verneforskrifter og forslag til revidert forvaltningsplan
for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde i 2008
i Sogn og Fjordane og Oppland ble dette synliggjort.
Fra forslaget til forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark
og Utladalen landskapsvernområde står det for eksempel:
«Før Jotunheimen nasjonalpark vart oppretta var det fleire
grenseforslag. Dei grensene som vart vedtekne fekk fleire stader
ei uheldig utforming i høve til naturkvalitetane. Dette skuldast
i første rekkje eigedomstilhøva og utbyggingar/inngrep som hadde skjedd
før vernet vart vedteke. Det har gått kring 25 år sidan verneområda
vart oppretta, noko som har gjeve meir erfaring og kunnskap om områda.
Dette kan, vurdert ut i frå naturvernomsyn, gje grunnlag for grenseendringar/grensejusteringar.»
Forslaget til forvaltningsplan sier også:
«Område som grensar til verneområda er viktige både i høve
til sjølve verneområdet og i høve til forvaltninga av desse. Dei
har store naturkvalitetar og er innfallsportar til nasjonalparken
og landskapsvernområdet.»
Nasjonalparken Dovrefjell–Sunndalsfjella skal også utvides som
følge av at restaureringsprosjektet på Hjerkinn snart er sluttført.
Det har også vært diskusjoner om noen av Norges største landskapsvernområder
som Setesdal Vesthei og Trollheimen burde fått status som nasjonalpark.
Forslagsstillerne vil understreke at de berørte kommunene må
tas med tidlig i prosessen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med utvidelse av
nasjonalparkplanen fra 1993, blant annet med siktemål om å opprette
nasjonalpark Østmarka og nasjonalpark Preikestolen, og legge sak
fram for Stortinget om dette.
1. mars 2016