Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at mikroplast er plastfragmenter
mindre enn 5 millimeter. Slike er ganske nylig funnet i høye og
økende konsentrasjoner i havet, og det er stor internasjonal oppmerksomhet
på å identifisere kilder og mikroplastens videre skjebne i havet.
Forslagsstillerne er kjent med at konsulentselskapet Mepex på oppdrag
fra Miljødirektoratet har gjort en første kartlegging av mulige
utslippskilder til mikroplastforurensning av marint miljø. Gjennom studier
av internasjonal litteratur og nærmere undersøkelser i Norge er
det identifisert tilførsler til miljøet av mikroplast både fra produksjon,
bruk, vedlikehold og avfallsbehandling av plastholdige produkter.
Totalt volum for norske utslipp, fra disse såkalte primære kildene,
er estimert til i størrelsesorden 8 000 tonn mikroplast, hvorav
en betydelig andel regnes for å ha potensial til å nå vannforekomster
og havet. Noe slippes også direkte i sjøen.
Forslagsstillerne viser til at slitasje fra bildekk og vegmarkering
alene utgjør dannelse av omkring 5 000 tonn mikroplast per år og
er dermed den største kilden. Dette anslaget er blant annet basert
på direkteinformasjon fra norske aktører. Det er knyttet mer usikkerhet
til volumene for den estimert nest største utslippskategorien, støv
og partikler fra påføring, aldring og vedlikehold av plastbasert
maling både på bygg, konstruksjoner, skip og fritidsbåter. Her mangler
god informasjon fra bransjene om henholdsvis forbruk i Norge, innhold
av plast og slitasjetakt på produktene. Et grovt anslag basert på
utslippsfaktorer fra OECD utviklet av internasjonale eksperter i
bransjen tilsier potensial for utslipp av 1 000 tonn regnet som
plast alene (andre ingredienser i produktet trukket fra). Overvann
fra veier og byområder vil kunne føre store mengder av mikroplast
fra disse kildene til sjøen.
Forslagsstillerne peker videre på at det er identifisert potensielle
utslipp både under plastproduksjon (over 400 tonn) og ulike typer
avfallsbehandling som kan involvere plast (mer enn 500 tonn). Direktebruk av
mikroplastpartikler i forbrukerprodukter, spesielt kroppspleie og
kosmetikk, er en betydelig kilde for utslipp via avløp (om lag 40
tonn), men utslipp av plastfiber fra vask av syntetiske tekstiler
er en størrelsesorden høyere (anslagsvis 1 000 tonn til avløp). Slike
plastfibre spres også til inneluft og husstøv, både privat og i
nærings- og offentlige bygg. I innestøv vil det også være plastpartikler
fra overflater og plastgjenstander. Spesielt de finere partiklene
vil kunne nå sjøen via vask og avløp eller luft.
Forslagsstillerne viser til at det finnes mikroplastutredninger
både i Danmark, Tyskland, Nederland og EU/OSPAR (konvensjonen for
å beskytte det marine miljø i Nordøst-Atlanteren) som bekrefter
at bildekk, maling og syntetiske tekstiler er blant de største kildene
til mikroplast. Forslagsstillerne er også av den oppfatning at gummigranulatet
som brukes i kunstgressbaner, ikke alltid håndteres med tanke på
å unngå spredning til miljø. Forslagsstillerne viser til at det
finnes over 1 000 slike baner i Norge nå, og der de ligger nær vassdrag,
for eksempel i Trondheim, er det påvist store mengder slik mikroplast
på vei ut i sjøen.
Forslagsstillerne viser til at USAs president Barack Obama ved
årsskiftet signerte et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter:
«the Microbead-Free Waters Act of 2015». USA vil derfor forby mikroplast
i «rinse-off» produkter fra 2017.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
2. Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan mot
mikroplast.
3. Stortinget ber regjeringen implementere EUs rammedirektiv
for marin strategi.
4. Stortinget ber regjeringen fremme en plan for kunnskapsinnhenting
og forskning på langtidseffekter av mikroplast.
3. februar 2016