Til Stortinget
Jakten på den perfekte kropp tiltar, spesielt blant barn og unge.
Barn blir også utsatt for reklame som fremhever kroppens utseende
i stadig flere medier og i gatebildet, i tillegg til press gjennom
sosiale medier. Kroppspresset kan blant annet gi utslag i psykiske helseplager:
Ifølge Ungdata 2014 sliter rundt hver fjerde jente i 15–16-årsalderen
med depressive symptomer, og hver tredje jente sier hun er lite
fornøyd med seg selv; ifølge undersøkelsen har det vært «en klar
økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd
blant unge».
Selv om årsakene til kroppspress og psykiske lidelser hos unge
er sammensatt, mener forslagsstillerne at en må handle på bakgrunn
av kunnskapen man har. Kroppspress fra reklame er et betydelig problem som
er godt dokumentert og som opptar brede lag av samfunnet.
I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015)) drøftes problemet
med reklame for mat som inneholder mye mettet fett, sukker eller
salt. Tematikk knyttet til tobakk og unge er også behandlet. Derimot
er sammenhengen mellom reklame, kroppspress og psykisk sykdom blant
unge ikke behandlet, selv om meldingen nevner at flere unge enn forventet
melder om psykiske plager. Heller ikke Likestillingsmeldingen (Meld.
St. 7 (2015–2016)) går inn på tematikken, til tross for at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet er forelagt rapporter fra
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som tydelig viser
sammenheng mellom reklame og opplevd kroppspress.
Forslagsstillerne mener dette tyder på at regjeringen bør ha
større oppmerksomhet på sammenhengen mellom reklame og kroppspress,
og mellom reklame og psykiske lidelser hos unge. Det er naturlig
at dette blir behandlet i forbindelse med regjeringens varslede
ungdomshelsemelding, som etter planen skal legges frem i 2016 og
dekke aldersgruppen 13–25 år. Det bør også arbeides for å øke kunnskapen
ytterligere om disse sammenhengene.
Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lovgivning er alle under
18 år barn i juridisk sammenheng. Markedsføringsloven kapittel 4
er ment å beskytte barn særlig mot reklame. Likevel er reklame rettet
mot barn vanlig, fordi den retter seg mot ungdom. Dette setter spørsmålstegn
ved om reguleringen man i dag har er god nok, og om den ivaretar
målet om å gi barn og unge trygge rammer i oppveksten. Forslagsstillerne
foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i markedsføringsloven for å gi barn reell beskyttelse mot reklame,
og for å hindre kroppspress og de negative konsekvensene dette har
for barns psykiske helse.
Det har vist seg de siste årene at spesielt unge jenter opplever
kroppspress i samfunnet. Rapporter fra blant annet SIFO fra 2014
viste at 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter
opplever kroppspress. Respondentene oppgir at reklame hadde enten
stor eller størst påvirkningskraft på opplevd kroppspress.
Ifølge SIFOs gjennomgang av forskningen på området er det en
tendens til at kroppspress sprer seg til stadig yngre barn. Dette
mener forslagsstillerne er bekymringsfullt.
I rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» henviser SIFO
til forskningsresultater som viser sammenhenger mellom reklame,
kroppspress og psykisk helse. Blant annet vises det til at når modeller
framstilles som attraktive, påvirker det hvordan barn ser på egen
kropp. Det pekes på «physical attractive stereotype (PA)», som beskriver
fenomenet hvor man tilegner attraktive mennesker positive personlighetstrekk.
Kroppspress alene fører ikke nødvendigvis til spiseforstyrrelser
og psykiske lidelser. Forslagsstillerne erkjenner at årsakssammenhengene
er komplekse. Det er derfor ekstra viktig at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet
prioriterer dette saksområdet og foreslår tiltak med bakgrunn i
den kunnskapen man har.
Folkehelsemeldingen slår fast at psykiske plager og lidelser
har blitt et stort helseproblem. Siden sammenhenger mellom reklame,
kroppspress og psykiske lidelser hos unge ikke er behandlet verken
i Folkehelsemeldingen eller i Likestillingsmeldingen fra regjeringen,
mener forslagsstillerne det er ekstra viktig at dette behandles
i den varslede ungdomshelsemeldingen, og at regjeringen vurderer
tiltak allerede nå, herunder foreslår bedre regulering av reklame
rettet mot unge.
Høsten 2013 ga Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
ut arbeidsheftet «Reklameheftet» som et konkret tiltak for å bedre
unges bevissthet og kritisk tenkning knyttet til ulike former for
reklame. Forslagsstillerne kunne tenke seg flere slike initiativ fra
regjeringen.
Likestillingsmeldingen tar opp behovet for mer kunnskap om psykisk
helse hos barn, spesielt jenter. Meldingen tar også opp betydningen
av press gjennom sosiale medier for å se bra ut, være synlig og være
vellykket. Fenomenet krysspress, unges opplevelse av mange og sprikende
forventninger i hverdagen, understreker behovet for å tenke helhetlig
om problemstillingene.
Også i Folkehelsemeldingen framkommer det at regjeringen selv
mener en ikke har god nok kunnskap om psykisk helse blant unge:
«Det er usikkerhet knyttet til om økningen i psykiske plager
som er registrert blant ungdom og unge voksne kan skyldes feilkilder
i undersøkelsene. Samtidig er resultatene fra enkelte undersøkelser
såpass entydige at mye tyder på at økningen er reell. I de siste
årene ser det ut til at økningen i psykiske plager har flatet ut
igjen.»
Forslagsstillerne mener det er alvorlig når mange unge rapporterer
om sterkt kroppspress. At ungdom selv oppgir reklame som en viktig
årsak til kroppspress, er grunn nok til å ta grep på dette punktet
allerede nå. Samtidig er det åpenbart at det trengs mer kunnskap
om årsakene til presset ungdom opplever generelt, for å kunne vurdere
ytterligere tiltak for å gi barn og unge en tryggest mulig oppvekst.
Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), PRESS – Redd Barna Ungdom
og Ungdom mot retusjert reklame er eksempler på organisasjoner som
er opptatt av temaet. Blant annet ønsker disse organisasjonene en
merkeordning for retusjert reklame. Forslagsstillerne mener det
er viktig at innspillene lyttes til.
En del av reklamen ungdom utsettes for er i offentlige rom, særlig
i byene. Forslagsstillerne mener offentlige rom skal være frie fellesområder
for alle innbyggere. Når disse kommersialiseres og fører til press
på selvbildet til innbyggerne, blir de i realiteten mindre inkluderende,
særlig for unge.
I lokalvalget høsten 2015 var det mye oppmerksomhet på det psykososiale
tilbudet ved skolene, herunder på helsesøstertilbudet. Mange norske
kommuner opplever økte utgifter knyttet til depresjon blant unge.
Samtidig ønsker mange fylkeskommuner å skaffe inntekter gjennom
salg av reklameplass i det offentlige rom. Forslagsstillerne mener
det er et særlig paradoks dersom reklame som er ment å finansiere
offentlige fellesoppgaver i praksis øker et usunt kroppspress hos
barn. Forslagsstillerne foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan man kan balansere offentlig reklame opp mot hensynet
til unges psykiske helse og foreslå tiltak i den sammenhengen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at
barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt,
og reklame i offentlige rom spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om
årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven
i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som
presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et
urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet gjennom retusjering.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven
§ 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å
hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress
mot unge spesielt.
11. desember 2015