Forslagsstillerne viser til NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt»
som påpeker at det er et stort informasjonsgap mellom leverandør
og forbruker når det gjelder dagligvarer. Utvalget anbefalte blant
annet etableringen av en offentlig tilgjengelig og offentlig finansiert
informasjonsportal for dagligvarer for å forenkle forbrukernes mulighet
til å sjekke og sammenligne pris, innhold og kvalitet på varer i
dagligvarehandelen.
Forslagsstillerne viser til at disse anbefalingene ble fulgt
opp ved at Forbrukerrådet fikk i oppdrag å utrede om og hvordan
en slik portal kan utvikles. Konklusjonen var at en dagligvareportal
er et godt egnet verktøy til å flytte makt til forbrukernehttp://www.forbrukerradet.no/forside/presse/
pressemeldinger/_attachment/1149002?_ts=13f4273d37b. Forslagsstillerne
viser også til at Konkurransetilsynethttp://www.regjeringen.no/pages/16798593/051_Konkurransetilsynet.pdf,
i forbindelse med NOU 2011:4 «Mat, makt og avmakt», stilte seg positiv
til en dagligvareportal dersom denne utformes slik at den ikke legger
forholdene bedre til rette for stilltiende samarbeid eller økt prissamarbeid
som vil kunne ramme forbrukerne.
I Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2014 konkluderer imidlertid regjeringen med at
et videre arbeid med en informasjonsportal for dagligvarer ikke
bør prioriteres i 2014. Dette er, etter forslagsstillernes syn,
beklagelig.
Forslagsstillerne mener at forbrukerne skal ha god og tilstrekkelig
informasjon om varer og tjenester som tilbys i markedet. God og
pålitelig informasjon fremmer forbrukermakt og gjør det mulig for forbrukerne
å ta opplyste valg og er derfor et av de mest sentrale virkemidlene
i forbrukerpolitikken. Forslagsstillerne mener at all lovpålagt
produktinformasjon bør gjøres tilgjengelig elektronisk og på en måte
som vil gjøre det lettere for forbrukere å innhente informasjon
og sammenligne produkter.
Forslagsstillerne mener det i dag ofte er vanskelig for en forbruker
å gjøre kvalifiserte produktvalg basert på helse, miljø, etikk og
samfunn, fordi informasjonsgapet er stort og komplekst, og fordi
merking på emballasjen er utilstrekkelig eller vanskelig tilgjengelig.
En styrking av forbrukernes interesser på matområdet er viktig fordi
det både kan påvirke helse og utgjør en viktig andel av mange menneskers
husholdningsbudsjett. Forslagsstillerne mener at digitalisering
av produktinformasjon, som også gjøres enkelt tilgjengelig for forbrukerne,
fremmer konkurranse, bedrer hverdagen til bl.a. allergikere og bidrar
til en mer bærekraftig utvikling.
Forslagsstillerne mener at en dagligvareportal kan ha stor betydning
for Norges 2,2 millioner husstander. Omsetningen i dagligvarehandelen
utgjør ca. 150 mrd. kroner årlig, og forslagsstillerne viser til
at selv en liten bevegelse i markedet kan utgjøre en stor forskjell
for husholdningers økonomi, miljøeffekter o.l. I en undersøkelse
utført av Forbrukerrådet svarer mange forespurte at de ville endret
sitt handlemønster dersom pris, kvalitet og annen relevant informasjon
var lett tilgjengelig. 4 av 10 respondenter svarte at de ville blitt
mer bevisst eget kosthold. Forslagsstillerne mener derfor at en
informasjonsportal for dagligvarer både kan fremme økt konkurranse,
kan virke helsefremmende og gjøre det enkelt å ta etiske og miljøvennlige
valg. Et annet aspekt ved en informasjonsportal for dagligvarer
er at dette kan øke markedsadgangen til småskalaaktører som i dag
ikke selger sine produkter i de store dagligvarekjedene, ved at
disse synliggjøres i portalen og etterspørres av forbruker. Forslagsstillerne
vil i denne sammenhengen vise til at man allerede har denne type
prisportaler for andre områder, som finansportalen.no og hvakostertannlegen.no.
Forbrukerrådets studie om handlevaner i 2013 viser at forbrukere
har behov for bedre informasjon om ingredienser, næringsinnhold
og pris når det gjelder husholdningsvarer. Undersøkelsen viste også
at forbrukere ønsket å både vite hvor produktene er produsert og
andre ulike aspekter ved varen. Når det gjelder andre produktområder
er elektronisk produktinformasjon lite tilgjengelig for varer i dagligvarehandelen.
Forslagsstillerne vil peke på at Forbrukerrådet er bekymret over
omfanget av hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige kjemikalier
som finnes i dagligvareprodukter, også i mat og drikke. Rapporten «State
of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012http://unep.org/pdf/9789241505031_eng.pdf»,
utarbeidet på vegne at FNs miljøprogram og Verdens helseorganisasjon
(WHO), peker på at hormonforstyrrende stoffer sannsynligvis bidrar
til økningen av en rekke raskt voksende folkesykdommer som diabetes,
fedme, ulike kreftformer og redusert forplantningsevne. Rapporten
konkluderer med at strengere regulering og bruk av hormonforstyrrende
stoffer er et viktig virkemiddel for å bremse denne utviklingen.
Forslagsstillerne tror at en digitalisert løsning av data som lett
kan sammenstilles med andre typer data, som i en informasjonsportal for
dagligvarer, også vil kunne redusere bruken av stoffer som forringer
menneskers helse. Forslagsstillerne mener det er god grunn til å
legge et føre-var-prinsipp til grunn når det gjelder stoffer man
har lite kunnskap om, og er i likhet med rapporten bekymret over
at det er mer enn 800 stoffer som trolig er hormonforstyrrende og
som finnes i mange produkter befolkningen omgis av i hverdagen.
Det er, etter forslagsstillernes syn, helt nødvendig å gjøre informasjon
om hvilke varer som inneholder helseskadelige stoffer, lettere tilgjengelig
for forbrukerne.
For at forbrukerne skal kunne ta kvalifiserte produktvalg, må
informasjonen om ulike produkter være både objektiv, pålitelig og
lett tilgjengelig. Den enkleste måten å løse dette på er gjennom
etablering av en informasjonsportal for dagligvarer. En slik portal bør
ha en oversikt over pris, lovpålagt informasjon om produktene, bl.a.
ernæringsopplysninger og deklarasjon av innholdsstoffer, samt annen
nødvendig og relevant informasjon. Forslagsstillerne viser til at NOU
2011:4 «Mat, makt og avmakt» anbefaler etablering av en offentlig
finansiert informasjonsportal for dagligvarer slik at den enkelte
forbruker får et mest mulig gjennomsiktig marked og at informasjonen
forbrukeren mottar er korrekt og gyldig i kjøpsøyeblikket.
Forslagsstillerne mener at digitalisering vil forenkle hverdagen
for mange med ulike behov. Svaksynte vil kunne skanne og forstørre
skriften på et lesebrett, allergikere vil kunne koble den digitale
produktinformasjonen mot informasjon fra Astma- og allergiforbundet
osv. Ved hjelp av åpne produktdata kan alle varer enkelt knyttes
opp mot synspunkter fra ulike organisasjoner som Bellona, Cøliakiforeningen og
Fair Trade, etter forbrukernes egne ønsker og verdigrunnlag. Forslagsstillerne
mener at offentlig innhentede data, gjennom etablering av en informasjonsportal
om dagligvarer, må være tilgjengelige og åpne for alle og kunne
benyttes uten begrensninger.
Forslagsstillerne viser til Forbrukerrådets populære tjeneste
«Hormonsjekk» som eksempel på en applikasjon til mobiltelefoner
og nettbrett hvor forbrukerne kan sjekke om et produkt inneholder
hormonforstyrrende stoffer i utvalgte hudpleieprodukter ved å skanne
strekkoden på produktene. I dag drives denne tjenesten ved at innholdet
på produktene manuelt skrives inn i et eget datasystem, noe som
lett kunne vært innhentet dersom det forelå en pliktavlevering av
produktinformasjon i et standardisert format.
Forslagsstillerne mener det er en utfordring at helt enkle data
som produkters navn, produsent, ingredienser og næringsinnhold som
allerede står på emballasjen, ikke er tilgjengelig i maskinlesbare
formater. Lovverket sier bare at informasjonen skal være tilgjengelig
på emballasjen.
Forslagsstillerne er kjent med at flere av aktørene i bransjen
er skeptiske til en ordning med pliktlevering av data, men viser
til at Forbrukerrådet har god erfaring med pliktavlevering av data
til andre portaler som finansportalen.no og hvakostertannlegen.no. Forslagsstillerne
mener at dagligvarehandelen også bør kunne avlevere nødvendig data
for å styrke forbrukermakten, og mener at dette bør sees på som
en naturlig videreutvikling av den allerede gjeldende plikten til
å ha pris, innhold og annen informasjon på alle varer. Forslagsstillerne
mener derfor at det må sikres en hjemmelsgrunn som sikrer pliktavlevering av
data.
Forslagsstillerne mener det er et selvstendig politisk mål å
styrke forbrukermakten, bedre hverdagen til grupper som f.eks. allergikere
og synshemmede, bedre folkehelsen, bekjempe matkriminalitet, øke konkurransen
og styrke en bærekraftig utvikling. Det enkleste grepet for å få
til dette, er å etablere en offentlig finansiert informasjonsportal
for dagligvarer i tråd med anbefalingene fra NOU 2011:4 og Forbrukerrådet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest etablere en gratis tilgjengelig
informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon
om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.