Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til markant økning i innvandringen til
Norge de siste årene. Videre vises det til at en del asylsøkere
har blitt rekruttert inn i kriminell virksomhet og gjør kriminelle
handlinger mens de venter på behandlingen av asylsøknaden.
På grunn av regjeringens lave terskel for å gi asylsøkere oppholdstillatelse
gjennom flere år, kan det se ut som om mange grunnløse asylsøkere
har kommet til Norge nettopp for å bedrive kriminalitet og uten
et reelt håp om å få bli her. Det er derfor viktig å sende kraftige
signaler til dem som kunne tenke seg å komme hit på slike premisser
og med slike motiver.
På grunn av ovennevnte er det gledelig å se at regjeringen nå
har høyt fokus på uttransporteringer slik at dette arbeidet blir
effektivt. I tillegg til å sende et kraftig signal bidrar dette
også til å frigjøre ressurser til dem som faktisk har krav på beskyttelse
og opphold her.
Forslagsstillerne har imidlertid merket seg at regjeringen ikke
ser hele problemstillingen og vil i den forbindelse vise til en
nylig avsagt dom i Høyesterett. Her ble en asylsøker dømt til 21
dagers betinget fengsel for oppbevaring av narkotika. Høyesterett
lempet således på straffen fastsatt av tingrett og lagmannsrett som
mente 21 dagers ubetinget fengsel var passende straff. Høyesteretts
begrunnelse for lempingen var at kriminelle asylsøkere ikke skulle
behandles annerledes enn andre kriminelle i Norge.
Praksisen Høyesterett her trekker opp, vil gjøre det svært problematisk
for politiet å holde på de kriminelle utlendingene frem til uttransport.
Dersom oppbevaring av et mindre kvantum narkotika ikke kvalifiserer
for fengsel, vil man heller ikke kunne holde vedkommende i varetekt
frem til uttransport er klar. Statsadvokaten som førte saken i Høyesterett, bekreftet
dette standpunktet på NRK Dagsrevyen 4. mai 2010.
Fremskrittspartiet har tidligere foreslått at Norge oppretter
lukkede asylmottak. Det har også vært foreslått et markert strengere
straffenivå fra Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomitéen i
flere perioder. Forslagsstillerne er av den oppfatning at begge
disse forslagene ville ha løst problemet skissert foran. Når man
likevel ikke har fått gjennomslag for disse synspunktene, fremmes
det her et alternativt forslag som vil avhjelpe problemstillingen.
Når en asylsøker begår kriminalitet mens han/hun venter på at
søknaden avklares, undergraver vedkommende asylinstituttet og hensynene
bak dette. De kriterier Norge, og mange andre land, har vedtatt
som regler for å la mennesker på flukt få beskyttelse, er ikke ment
for de kriminelle. De med reelt beskyttelsesbehov blir således også
skadelidende av den kriminelle adferd.
Videre bindes store politiressurser opp i pågripelse, etterforskning
og lignende av slike saker. Det påløper også kostnader knyttet til
domstolsbehandling og straffegjennomføring.
Av disse grunner mener forslagsstillerne at det å undergrave
asylinstituttet må innføres som et eget skjerpende moment i straffeutmålingen
der asylsøkere straffedømmes. Forslagsstillerne mener dette kan settes
opp som egen bestemmelse i straffelovens første del og således virke
generelt på straffebudene i resten av loven, samt øvrige straffebestemmelser
i særlovgivningen.
Videre mener forslagsstillerne at lovteksten også må innføres
i den nye straffeloven av 2005.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til nye bestemmelser
i straffeloven som oppstiller «undergraving av asylinstituttet»
som eget straffskjerpende moment.
12. mai 2010