Presidenten: Etter
ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta
gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Frode Jacobsen (A) []: La meg starte med å takke
komiteen for godt samarbeid, og en takk til dyktige komitésekretærer
og politiske rådgivere som har gjort det mulig å gjennomføre årets
budsjettbehandling på en trygg og god måte.
Den siste uken
har Stortinget diskutert ulike fagbudsjetter sent og tidlig, og
for en nykommer på Stortinget har det vært interessante debatter
å følge.
Det nye stortingsflertallet
har satt sitt tydelige preg på budsjettene som er vedtatt. Det er
bevilget mer penger til velferd i kommunene, mer penger til klimatiltak, mer
til sykehus. Det gjøres grep som gir bedre fordeling, innen skattepolitikken.
De aller fleste får lavere skatt. De med de høyeste inntektene og
største formuene skal betale mer i skatt. Forskjellene reduseres,
velferden finansieres.
Budsjettene vi
i dag vedtar, er avgjørende for at resten av samfunnet vårt skal
fungere så bra som det gjør.
Den nye regjeringen
foreslår styrking av skatteetaten, og det er videreført i Stortinget.
For jobben som skatteetaten gjør på vegne av fellesskapet, er helt
uvurderlig. Eller som det heter i samfunnsoppdraget: «Skatteetaten
skal sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet.»
I forbindelse
med den pågående situasjonen vi har med pandemi, vil jeg understreke
at skatteetaten har en viktig funksjon knyttet til oppfølging av
koronatiltakene. Skatteetaten er sentral når det er snakk om kompensasjonsordninger,
og når bedrifter må be om utsettelse av innbetaling av skatter og
avgifter. Skatteetaten skal ha honnør for å snu seg raskt rundt,
samtidig som de ivaretar krav om kontroll. For i en tid med rause
støtteordninger er det særlig viktig med systemer som reduserer risikoen
for og omfanget av misbruk.
Av andre budsjetter
under Finansdepartementets budsjettområde er tolletaten, Finanstilsynet,
Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
de største. Dette er virksomheter som ikke alltid blir gjenstand
for store politiske debatter her i salen, men de har viktige funksjoner
og roller i vårt samfunn, funksjoner som vi trenger for å få hjulene
til å gå rundt, eller for å utvikle samfunnet vårt videre:
-
Finanstilsynet
bidrar til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.
-
Tolletaten
sikrer at eksport og import skjer innenfor gjeldende lover og regler.
-
SSB
gir oss statistikk og kunnskap som gir oss mulighet til å gjøre
kloke valg basert på fakta.
-
DFØ
skal sørge for at staten jobber effektivt, og at styring og organisering
er så god som den bør være.
I budsjettforliket
reduseres budsjettene til jobbreiser i flere av disse virksomhetene.
Det er en naturlig konsekvens av den pågående pandemien.
Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti omtaler dette som et ekstra ABE-kutt, men
der har de misforstått. Korrigering i bevilgningene for virkningen
av endrede jobbreisevaner er en naturlig konsekvens av den pågående pandemien
og er det motsatte av flate, uprioriterte kutt, som Solberg-regjeringen
brukte for å sikre inndekning.
Summen av budsjettene
for den delen av statens virksomhet som vi behandler i dag, blir
sivilisasjon, og når dagens budsjett er vedtatt, blir Norge styrt
på en god og sivilisert måte også i 2022.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
er det viktig å gi arbeidsfolk og bedrifter forutsigbarhet gjennom
krisen, gjennom kraftfulle krisetiltak, noe som også innebærer å
bidra av fellesskapets midler i betydelig grad. Da er det samtidig viktig
å bidra til å kunne redusere i aktivitet og redusere i kostnader
der det er rom for det. Det er jo nettopp det Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen,
med støtte fra SV, legger opp til – gjennom å redusere konsulentbruk, gjennom
å redusere reiseaktivitet – der det som følge av pandemien er grunnlag
for å redusere budsjettposter.
Jeg registrerer
at de avgåtte regjeringspartiene nærmest på autopilot i merknad
etter merknad ser ut til å gi uttrykk for bekymring for det underveis
også i denne innstillingen. Jeg merker meg bl.a. at de har lagt
inn en slik merknad på autopilot under skatteetatens budsjett. Leser
en innstillingen som vi har hatt til behandling her, kan en jo få
inntrykk av at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret
for skatteetatens ressurssituasjon. Men det som er tilfellet, er
jo at den avgåtte regjeringen hadde et massivt kutt i skatteetatens
bevilgninger, noe den nye regjeringen sørget for å rette opp i.
Hadde den avgåtte
regjeringens budsjett blitt vedtatt, ville det ført til – som det
står i den nye regjeringens budsjettproposisjon – behov for masseoppsigelser
i skatteetaten. Det ville kunne gått ut over det helt avgjørende
arbeidet som skatteetaten har med å sikre skatte- og avgiftsinntekter
til fellesskapet, men også med å følge opp bedrifter og arbeidsfolk
i en krevende pandemi og bidra i forbindelse med de støtteordningene
vi etablerer, og som jeg registrerer at bl.a. representanten Bru
fra Høyre er veldig opptatt av at vi skal få raskt på plass. Samtidig
som en står i salen og kritiserer regjeringen for ikke å være raskt
nok på plass, foreslår en altså selv omfattende kutt til skatteetaten,
som er en av de mest sentrale etatene vi har når det gjelder å håndtere
pandemien.
Det er særdeles
viktig at vi tenker helhetlig og klokt når vi skal ivareta budsjettering
og de etatene som står i første linje, både for å ivareta og følge
opp iverksetting av krisetiltak, for å sørge for at pengene går
til dem de er tiltenkt, og for å ha tilstrekkelige midler til oppfølging, til
kontroll og til etterprøving, sånn at vi sørger for at fellesskapets
penger kommer dem til nytte som har størst behov for det, og samtidig
at de som forsøker seg på fusk og fanteri, blir tatt av kontrollmyndighetene.
Det er derfor
behov for å ha en annen innretning på budsjettet enn det den avgåtte
regjeringen hadde i sitt forslag. Det er også derfor den nye regjeringen
har en forsterking for bl.a. skatteetaten.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Alle budsjettvedtak som
vi gjør i Stortinget, er viktige, fordi de vedtakene berører både
vanlige folk og bedriftene i hele landet. Jeg hørte representanten
Gjelsvik snakke om behovet for kraftfulle tiltak. Ja, men det holder
ikke å snakke om kraftfulle tiltak. Det må også synliggjøres i konkrete forslag
og i konkrete handlinger.
Normalt skal Stortinget
forholde seg til forslag som kommer fra regjeringen. Stortinget
kan ta egne initiativ, men normalsituasjonen er at det kommer forslag
fra regjeringen. Nå er vi i en ekstremt vanskelig tid. Det er mange
som sliter med høye strømregninger, høye drivstoffpriser, renten
går opp, matvareprisene er spådd å øke betraktelig, og det kommer
ingen tiltak fra regjeringen. Man snakker om kraftfulle tiltak,
men vi ser dem ikke i Stortinget. Så skjønner jeg at regjeringen
har en dialog direkte med SV om enkelte saker, men det er altså ingenting
som blir lagt frem i Stortinget, og som Stortinget da kan få anledning
til å behandle og effektuere raskt. Det er veldig synd.
Fremskrittspartiet
vil vise til vårt alternative budsjett for 2022, der vi bl.a. foreslo
en krisepakke som ville hjulpet veldig mange i den akutte situasjonen
de har nå. Da kunne vi brukt de ekstraordinære inntektene som nå kommer
til statskassen, enten direkte eller indirekte, til å hjelpe vanlige
folk og til å hjelpe bedriftene med å håndtere strømregninger og
andre utgifter som har blitt veldig, veldig høye, men også til å
håndtere situasjonen rundt smitteutvikling og pandemien. Men det
får vi altså ikke noe flertall for. Så vi viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og de forslag som er fremmet i finansinnstillingen.
Det Norge trenger
nå, er tydelige budsjettvedtak, tydelige prioriteringer, en effektiv
forvaltning av fellesskapets midler og ikke minst å prioritere ressurser
til å løse de utfordringene som vi opplever nå i Norge.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har bare
lyst til å gå litt gjennom de etatene som er underlagt Finansdepartementet,
som vi behandler budsjettet til i dag.
Skatteetaten har
blitt løftet opp av flere. Det var en prioritering for regjeringen
å øke bevilgningen til skatteetaten, og vi har økt den med 115 mill. kr
etter budsjettforliket med SV, sammenlignet med det som lå fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er nettopp fordi vi skal ha
en velfungerende skatteetat i hele landet, og som gjør en viktig
jobb for oss som fellesskap.
En av de viktige
jobbene for fellesskapet nå blir den nye lønnsstøtteordningen, som
har vært diskutert her i flere runder, og da er det viktig at skatteetaten
har ressurser og mulighet til å gjennomføre det. En viktig jobb neste
år for skatteetaten blir også moderniseringen av deres IT-systemer.
Når en tenker politiske prioriteringer, er kanskje ikke det å løfte
opp skatteetaten den største kioskvelteren, men det er utrolig viktig
at det fungerer, og at rammeverket er på plass. Vi ser det nå i
disse dager, hvor viktig det er når det gjelder f.eks. lønnsstøtteordningen.
Vi bruker 8,3 mrd. kr på det.
Det brukes 1,8 mrd. kr
på tolletaten, som skal ta vare på de viktige samfunnsfunksjonene
den etaten har. Det er også fort gjort å glemme når man sitter i
finanskomiteen, at man har disse ulike etatene som har en viktig
og tung samfunnsfunksjon. Jeg var selv og besøkte tolletaten i Kristiansand
for et par uker siden. Jeg vil anbefale komiteen å gjøre det ganske
raskt, for det er en imponerende lagånd og arbeidsmoral og mange
dyktige fagfolk.
Alle i komiteen
har hatt glede av SSB når de sender spørsmål i forbindelse med hvor
i alternativt budsjett de finner statistikk og alt det som legger
grunnlaget for hele budsjettarbeidet. Der er SSB helt avgjørende.
Tenk hvor heldige vi er i Norge, for uansett om vi er i posisjon
eller opposisjon, stoler vi på de tallene til SSB. Vi har et felles eierskap
til det, og da har vi også et felles diskusjonsgrunnlag. Det er
en veldig viktig etat, som legger hele grunnlaget for de debattene
vi har her.
Så er det Finanstilsynet.
Norge er et av de landene som har ryddighet og stabilitet i finansmarkedene,
og som har et godt og solid finanstilsyn med høy tillit. Det har
aldri vært noen diskusjon rundt det her i huset heller. Alle har
tillit til at de funksjonene virker.
På Stortinget
kjenner alle til DFØ på grunn av DFØ-appen, men de har en mye mer
omfattende, stor og tung virksomhet enn det, som er avgjørende for
effektiv ressursbruk i staten, og for at vi har god ledelse, god
målstyring og gode beslutningsgrunnlag. DFØ er også et helt avgjørende
verktøy for det arbeidet som kommer med tillitsreform.
Til sammen har
etatene drøyt 10 000 ansatte, og de er lokalisert på over 100 kontorsteder.
Jeg velger å si: Takk for jobben, dere gjør en viktig jobb for oss
alle!
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå voteringskapittel