Hege Bae Nyholt (R) [10:06:01] (komiteens leder): Jeg vil først berømme komiteen for godt arbeid, for gode diskusjoner, for stort alvor i å ta inn over seg den situasjonen vi har stått i nå, som er helt prekær, men også for å tenke langsiktig. Jeg vil også berømme støtteapparatet rundt oss.

Jeg vil nå gå over til å beskrive Rødts politikk på området.

Rødts mål er et gratis, godt og likeverdig oppvekst- og utdanningstilbud. Samtidig som foreldrene må betale mer for barnehageplass, er det fortsatt mulig for kommersielle aktører å ta ut profitt på penger bevilget til barnehager. Rødts mål er å styrke velferdstjenestene, ikke velferdsprofitørene. Vi vil styrke fellesskapet i barnehagesektoren og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis, på lik linje med skole. Vi øker overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de har økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag én. Hvis vi skal ha god kvalitet i barnehagene, må vi ha råd til å ha barnehagefaglig kompetanse og god bemanning.

Vi står i to kriser på én gang. Vi er i en akutt bemanningskrise på grunn av den pandemien vi står i, men vi er også i en langvarig bemanningskrise innenfor offentlig sektor, oppvekst og skole. Der har man over lang, lang tid gått med en minimumsbemanning som gjør at man ikke har hatt muligheten til å møte den pandemien vi står i.

Jeg er oppriktig bekymret for alle barnehage- og skoleansatte som snart stuper inn i julehøytiden med batterier og energinivå i minus. En real julehilsen til alle dem som hver dag går på jobb i landets barnehager og skoler, vil være å ta krisen på alvor og gi så det monner for å øke bemanningen, både på kort og på lang sikt. Derfor bevilger Rødt flere midler til barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen. Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre at barns behov for læring blir ivaretatt. Rødt vil derfor prioritere å utvide tiden til kontaktlærerne. Vi dobler også midlene som er satt av til veiledning av nyutdannede lærere, for det er ikke nok å rekruttere flere lærere, vi må også sørge for at de blir i yrket.

Rødt vil styrke laget rundt eleven og sikre flere yrkesgrupper inn i skolen. I dag er det stor variasjon i bemanningen i PP-tjenesten. Barneombudet har funnet at barns rett til spesialundervisning brytes, og at en av hovedårsakene til dette er mangelfull PP-tjeneste. Rødt øker derfor antall stillinger i PP-tjenesten, med mål om på sikt å innføre bemanningsnorm for tjenesten.

Norge trenger flere fagarbeidere. Vi trenger folk som kan stå klar til å gå inn i ulike yrker over hele landet. Bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen helt sentrale virkemidler for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Derfor dobler vi tilskuddet til bransjeprogrammene. Vi dobler også tilskuddet til Fagbrev på jobb, slik at ordningen kan utvides. Å få papirer på det man kan, fast jobb og et trygt arbeidsliv gir både sikkerhet og stolthet. Flere med fagbrev og flere i jobb kan fort føre til det som så lyrisk har blitt omtalt som «Solskinn inni blådressen min», og for min egen regning kan jeg legge til termodressen, kokkehabitten, kjortelen, osv.

Rødt vil jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Nesna er et godt eksempel på det. Høyskolen hadde i nesten 100 år sørget for at fagpersoner ble utdannet til Helgelandskysten, før den ble fusjonert og lagt ned. Vi støtter folkeaksjonens krav om å gjenreise Nesna som selvstendig høyere utdanningsinstitusjon.

Lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjellene mellom folk. Hvis utdanningen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Rødt øker studiestøtten til 1,3G, og vi bevilger penger til flere studentboliger for å sørge for at flere studenter kan få et rimelig sted å bo. Vi øker også borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Å satse på oppvekst, skole, ulike utdanninger og forskning er å satse på framtiden gjennom å investere i nåtiden.

Elise Waagen (A) [10:16:16]: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle mennesker skal ha like muligheter. Etter åtte år med en Høyre-ledet regjering har landet nå endelig fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi skal styrke laget rundt barna, og de ansatte skal få bedre tid og mer tillit til å gjøre jobben sin.

Skal vi gi barna våre en god skole der alle lærer godt, er det ingenting som er viktigere enn kvalifiserte lærere. Regjeringen øker kommunenes frie inntekter med hele 4,5 mrd. kr – 2,5 mrd. kr mer enn Solberg-regjeringens opprinnelige forslag. Det gir rom for å styrke laget rundt barna i skoler og i barnehager. Vi opprettholder satsingen på kompetanseutvikling for lærere, og vi gir mer plass til de praktiske og estetiske fagene.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering går det «Fort fort fort». Med dette budsjettet blir maksprisen i barnehage kuttet for første gang siden 2013. Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle, og det gir småbarnsfamiliene mer å rutte med i hverdagen. Vårt mål er å ta barnehagene inn i en ny tid. Vi skal heve kvaliteten, og vi senker prisen.

Fra neste høst av er det ikke bare det beste i livet som er gratis. Gjennom budsjettavtalen får vi fra neste høst gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene. Det gir barnefamiliene bedre økonomi, og det senker terskelen for å delta. For oss er det viktig å redusere prisen og også heve kvaliteten. Nettopp derfor styrker vi potten til kompetanseheving for ansatte i SFO.

Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring, oftere havner på utsiden av arbeidslivet. Det er et tap for samfunnet og den enkelte. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring, og nettopp derfor er det et stort behov for et yrkesfagløft. Jeg er glad for at regjeringen følger opp målet om læreplass til alle. I dette budsjettet settes det av hele 370 mill. kr for å forbedre opplæringen fram til læreplass og for å forsterke opplæringen og oppfølgingen ute i bedriften.

Høyere utdanning, fagskole og forskning står helt sentralt i regjeringsplattformen. Det skal satses på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og på et godt og desentralisert utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet.

Det varsles offensive og konkrete grep for bedre studentvelferd, flere studentboliger, flere studieplasser og bedre kvalitet i høyere utdanning. Vi er på vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Men situasjonen er alvorlig mange steder i tjeneste. På kort tid har koronasituasjonen nok en gang endret seg, og vi vet at situasjonen krever mye av mange. Jeg skulle så inderlig ønske at vi ikke var her igjen med nye skjerpede smitteverntiltak. Jeg kommer tilbake til de kompenserende tiltakene i et senere innlegg i debatten.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for utdanningsområdet. Vi prioriterer mer penger til kommunene, sånn at laget rundt barna kan styrkes i praksis. Sammen med partene skal vi i gang med en omfattende tillitsreform, for ansatte som har tid og tillit, gir bedre barnehager og bedre skoler.

Vi tar tak i lærermangelen, for den viktigste enkeltfaktoren for barns læring er selvsagt læreren. Vi skal gjøre skolen mer praktisk. Vi skal løfte kvaliteten i barnehagene, og vi senker prisen. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi styrker laget rundt barna, og vi gir de ansatte mer tid og mer tillit.

Jan Tore Sanner (H) [10:29:09]: Jeg vil starte med en stor takk til alle som jobber med og for barn og ungdom i barnehage, skole og høyere utdanning. Koronapandemien har gjort arbeids- og utdanningshverdagen svært krevende for mange. Vårt håp er at 2022 vil bli et mer normalt år. Samtidig må vi være forberedt på nye smittebølger, og vi må sikre at barn og unge som sliter eller har fått kunnskapshull som følge av de strenge smittevernrestriksjonene, får nødvendig hjelp og støtte. I Solberg-regjeringens forslag til budsjett for 2022 la vi til rette for det.

Denne høsten har vi hatt mange diskusjoner om ulikhet og hvordan vi kan bevare velferden på lengre sikt. Svaret er utdanning. Ungdom som dropper ut av videregående skole, får ofte en kort vei til arbeidsledighet, og mange ender opp som ufør. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi vil ha behov for mange flere fagarbeidere i årene som kommer. Vi trenger flere som liker «olje mellom klør og tær, høgg opp fram», gjerne sang, men helst «bruker slegge, øks og sag». Derfor var det et viktig mål for regjeringen Solberg at flere ungdommer skulle fullføre med fagbrev eller studiekompetanse.

Vi iverksatte tiltak gjennom hele utdanningssystemet, og resultatene kom. Fraværet i videregående har stupt, og 5 300 flere elever fullfører videregående skole med vitnemål eller fagbrev sammenlignet med 2013. I 2013 droppet én av fire ut av videregående. Nå fullfører fire av fem, og flere ungdommer velger nå yrkesfag. Mange av de elevene som har hatt det svakeste utgangspunktet, har også løftet seg mest, og ungdom med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende reise i utdanningssystemet. Vårt mål er at barna som går inn skoleporten første gang, skal ha de samme mulighetene. Barnas foreldre, hvor de er født, hvor de bor, og hvilken utdanning de har, skal ikke avgjøre barnas fremtid. Derfor satser vi på kunnskap og kvalitet på alle nivå, i barnehage, skole og høyere utdanning.

Vi vet at lærerne betyr mest for barnas læring. Derfor har vi lagt til rette for flere kvalifiserte lærere i klasserommene, gjennomført et historisk videreutdanningsløft, og vi åpner for nye karriereveier for lærere.

I budsjettet for 2022 har Høyre prioritert å sikre god oppfølging av barn og ungdom som sliter eller har fått kunnskapshull på grunn av stengte barnehager, skoler eller studiesteder, og vi utvider ordningen med lærerspesialister med særlig vekt på begynneropplæring. Vi starter arbeidet med en reform av ungdomsskolen gjennom egne midler til skoler som legger til rette for varierte undervisningsformer som motiverer flere til å velge yrkesfag, gjennom en ekstra time naturfag, og ikke minst tiltak som kan bidra til at enda flere fullfører videregående skole – ikke bare de som er i skole i dag, men også de som mangler noe for å få fagbrev eller studiekompetanse.

Vi har fått en ny kurs i skolepolitikken med en ny regjering. Nå prioriteres de store pengene på å fryse fast en gammel skolestruktur – mens det kuttes i midler satt av til barn og unge som er rammet av pandemien og stengte skoler, forslaget om en ekstra time i naturfag ofres, og lærerspesialistordningen skrotes.

Det har skapt sterke reaksjoner fra bl.a. kommuner og Utdanningsforbundet at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV velger å avvikle lærerspesialistordningen – og beslutningen kom bare dager før sluttevalueringen av ordningen ble presentert. Evalueringen viser at ordningen bidrar til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter, og flere ønsker å fortsette å undervise i skolen. I tillegg bidrar det til å styrke det faglige fellesskapet blant lærerne og utvikle skolene som lærende organisasjoner. En god ordning kan selvsagt bli enda bedre, men regjeringen bommer grovt når den nå i realiteten avskilter nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistordningen er samtidig et godt eksempel på tiltak som reelt gir lærerne økt tillit og ansvar for utvikling i skolen. Regjeringens tillitsreform er så langt vanskelig å oppfatte som annet enn et hult slagord – og ser ut til å forbli det også i 2022.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:42:23]: Vi har hatt et stortingsvalg og fått ny regjering med ny kurs for Norge, inkludert ny kurs for oppvekst, utdanning og synet på kunnskap. Framfor å fokusere på tellekanter og overstyring ønsker ny regjering å sikre nærhet og tillit. Hurdalsplattformen peker tydelig ut mange store prosjekter ny regjering vil ta fatt på.

Kommuner og fylker forvalter barnehager og skoler rundt i hele Norge. De sikrer gode tilbud for barn og unge med veldig ulike forutsetninger rundt om i landet vårt. Vi har over tid hatt lave fødetall, en aldrende befolkning og fraflytting kombinert med sentralisering flere steder i landet. Dette gir store utslag for barnehager og skoler. På toppen har vi fått en pandemi som ikke vil slippe taket.

Barnehagene skal nå oppleve et etterspurt løft, når vi ser hvor viktige de er for å gi barn en god start på livet. Rammeplanen som styrket innholdet i barnehagene, ble fulgt opp med bemannings- og pedagognorm. Samtidig henger finansieringen av barnehagene etter, der særlig de private blir skadelidende. Midler til økt bemanning i levekårsutsatte områder er viktig. Senterpartiet er opptatt av å få til et finansieringssystem som bedre ivaretar små private og ideelle barnehager enn i dag. Dette er avgjørende for barnehagedekningen og mangfoldet av barnehager. Da må vi også opp av skyttergravene og ta tak i politikken på en konstruktiv måte.

Videre mener vi at grunnskolene i Norge har blitt forsømt av forrige regjering. Krav på krav er lagt til kommunene uten noen nasjonal tanke om hva det fører til lokalt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen mener derimot at grunnfinansiering av grunnskoler og en prioritering av kvalifiserte lærere i hele landet vil bidra til å sikre elever i hele landet bedre muligheter.

Videre viser regjeringsplattformen ny kurs for kunnskapssynet i skolen, der nye læreplaner skal bli fulgt opp av oppdatert vurdering og kvalitetssikring. Elevene og lærerne skal ikke lenger kjenne et jag av test- og prestasjonspress, men erfare at det er rom for å vokse, utvikle seg og lære i ulikt tempo. Derfor blir nye progresjonsprøver stoppet, for å få en prosess med ny vurdering i skolen på rett kurs.

Arbeidet med tillitsreform er også konsekvent fra regjeringens side. Det blir ikke reformer tredd nedover hodet på lærerprofesjonen og ikke lenger en lærerspesialistordning, som har vært Høyres prestisjeprosjekt. Nei, nå er det partsforankring og lokale behov som skal lede an. Oppvekst, utdanning og kunnskapspolitikk skal bli utviklet videre i tett dialog med dem som har skoen på, og vet hvor den trykker.

Prioritering av etter- og videreutdanningstilbud for lærere skal også bli bredere enn under forrige regjering. Senterpartiet mener nemlig at flere fag bidrar til elevenes motivasjon og mestring, som må være på plass for videre faglig og sosial læring. Derfor er også praktiske og estetiske fag prioritert i midlene for 2022. Derfor er også opptakskravene til lærerutdanningen endret alt fra vårens opptak.

Sentralisering og overstyring har også vært gjennomgangsmelodien for videregående opplæring, omtrent som å være på «feil side ta Mjøsa» og lengte «hematt». Fraværsgrensen til Høyre krevde legeerklæring og var feil ressursbruk for å få mer oppmøte på skolen. Borteboerne ble heller ikke prioritert nok, men heldigvis har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV funnet sammen og økt borteboerstipendet for 2022. Nå peker Hurdalsplattformen på en ny vår for yrkesfagene, der flere skal fullføre med fagbrev, og flere skal få mulighet for høyere yrkesfaglig utdanning. Et viktig grep i 2022-budsjettet er en samlet satsing på 370 mill. kr til formidling av yrkesfagelever til læreplasser. Flere fylker praktiserer læreplassgaranti, og regjeringen ser der det mangler lærlinger til læreplassene, og der det mangler læreplasser til lærlingene.

Senterpartiet har lenge presset på for en satsing på fagskoler. De har et uforløst potensial i å få fart på norsk verdiskaping og utdanning. Fagskolene leverer godt på etter- og videreutdanning, de er praksisnære og tilbyr utdanninger både studentene og arbeidsmarkedet etterspør. Hurdalsplattformen varsler satsing.

Høyere utdanning er dessuten avgjørende for utvikling av ny kunnskap. Strukturen innen høgskoler og universitet har aldri sett ut som nå før. Nærhet og tilgang på høyere utdanning er viktig. Helsesektoren skriker etter flere fagfolk. Selv om Stortinget i forrige periode påla forrige regjering en satsing på helsefag, måtte det regjeringsskifte til for å få 15 flere medisinplasser i Nord-Norge og 500 nye sykepleierstudenter i hele landet.

Dette er blant flere viktige saker som viser at hele landet nå skal få oppleve vekst og utvikling, med tjenester nær folk og utdanning som gjør flere rustet for arbeidslivet.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:58]: Det er en stor sektor vi har ansvar for, og som dette feltet rommer. Den omfatter over 1,6 millioner mennesker når vi ser på dem som jobber i både barnehager, skoler, universiteter og høyskoler – eller studerer der – i tillegg til de 300 000 barna som går i barnehage.

Jeg vil derfor også begynne – i likhet med andre før meg her i dag – med å takke alle dem som jobber i og står på for sektoren, og som har gjort det mulig for hjulene å gå rundt både i barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for den krevende tiden vi har vært inne i, og ikke minst også alle elevene og studentene som har vært tilpasningsdyktige og hengt med i svingene når ting har endret seg raskt.

Til tross for de utfordringene vi har opplevd i sektoren under pandemien, har vi fortsatt alle de utfordringene som var der fra før av, og som vi også må jobbe med og ta tak i. Det er jo først og fremst det vi ønsker å gjøre, alle sammen, i forbindelse med det budsjettet som nå behandles.

Jeg skal begynne med å snakke om høyere utdanning. NHOs kompetansebarometer har i mange år vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Vi må dimensjonere høyere utdanning mer i tråd med det som næringslivet og bedriftene der ute trenger. Vi trenger at vi utdanner folk til jobb og den kompetansen som trengs i Norge. Det har vi ikke alltid vært like flinke til.

Utdanning til arbeid er derfor et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett, hvor vi tydelig viser prioriteringer og en retning om hva som bør satses på, i tråd med det som etterspørres der ute. Blant annet satser vi stort på økt studietilbud innen medisin og sykepleie, noe vi vet det er stort behov for, og en del andre områder som viser det samme. Vi mener også at universiteter og høyskoler, og fagskoler spesielt, må gi norsk ungdom et utgangspunkt for å skaffe seg jobb etter studiene.

Som jeg nevnte i replikkrunden, er det mange der ute som er skuffet over regjeringens manglende levering på valgløfter om økt studiestøtte og bedre rammevilkår for studentene. Fremskrittspartiet legger i sitt budsjett fram en studiepakke hvor vi foreslår en økning, men også noen endrede prinsipper. Vi foreslår at studiestøtten bør knyttes til G, altså grunnbeløpet i folketrygden, slik at det blir en viss automatisk justering hvert år. I tillegg mener vi at nivået bør økes fra dagens ca. 1,2G til 1,5G. Vi ønsker en fireårig opptrapping som gjør at vi får et vesentlig høyere nivå på studiestøtten de neste årene – fram til fire år – enn vi har i dag, og at dette automatisk justeres framover ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

Vi foreslår også flere studentboliger, og så foreslår vi at deler av tilskuddsordningen kan brukes til å rehabilitere gamle hybler i stedet for kun å bygge nye. For som bl.a. TV 2 i stor grad har fokusert på: Det er mange studentboliger der ute som trenger oppussing.

Høyere utdanning er i den ene enden av skalaen for det temaet vi har ansvar for. I den andre enden finner vi barnehagesektoren. Det er dessverre veldig mange der ute som driver barnehager i dag, som er bekymret for om de klarer å gjøre det i årene framover, og for hva framtiden innebærer for deres virksomhet, deres barnehager, deres ansatte og de barna de har ansvaret for.

Barnehageforliket er kanskje den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste 20 årene. Ved at det offentlige og private kom sammen i et samarbeid, klarte vi å bygge ut barnehagekapasiteten og gi full barnehagedekning på kort tid. Og når vi ser på undersøkelsene, ser vi at veldig ofte er også foreldre mer fornøyd med private barnehager enn med offentlige, og sykefraværet er også veldig mange steder lavere der enn hos det offentlige.

Jeg tror at barnehageforliket, samarbeidet mellom private og offentlige, har gjort at både de kommunale og private barnehagene er blitt bedre. Men nå er vi på en farlig vei. Vi er på en vei hvor vi er i ferd med å ødelegge denne velfungerende barnehagereformen og dette barnehageforliket. Kuttene som ser ut til å bli vedtatt her i dag, kommer til å få dramatiske følger. Vi ser også at kunnskapsministeren har ment at kuttmulighetene er enda større, ved at det kan kuttes mer neste år.

Rundt 60 pst. av de private barnehagene i Norge drives av enkeltstående barnehagedrivere. De er ikke en del av konserner hvor de har overskudd fra andre barnehager å ta av, eller hvor de kan få egenkapital fra eierne. De driver med små marginer, og veldig mange av dem frykter nå for om de kan fortsette å drive de barnehagene i årene som kommer. Vi i Fremskrittspartiet håper fortsatt på at man tar til fornuft og avstår fra de farlige kuttene som ligger inne for barnehagesektoren.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:09:02]: Velgerne krevde forandring i årets valg. Folk har fått nok etter åtte år med økte forskjeller i makt og rikdom og for lite handling i møte med klimakrisen.

Vi i SV har brukt vår nøkkelrolle på Stortinget til å endelig skifte retning – fra økende forskjeller til rettferdig fordeling, fra klimafiasko til økte utslippskutt. SVs alternative budsjett peker ut vår retning, bl.a. for utdanning. Jeg vil nevne de to viktigste prosjektene våre.

Det første er å skape en skole der alle elever får like gode muligheter til å lykkes, i stedet for å videreføre sosiale forskjeller. I dag er det sånn at det finnes en statistisk sammenheng mellom antall hyllemeter i foreldrenes hjem på den ene siden og elevenes resultater på den andre. I tillegg viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå at elever i familier med lav inntekt har dårligere sjanser for å få fullført videregående opplæring. Det er en strykkarakter for åtte år med høyresidens utdanningspolitikk.

Derfor må vi gå vekk fra høyreskolen, som har vært preget av styring ovenfra, med testing og kartlegging – et måle- og rapporteringsvelde som gir mindre tid og tillit til læreren og undervisningen og mer av teste- og puggeskolen for å få resultatene i neste nasjonale prøve til å se gode ut. Denne konkurranse- og prestasjonsskolen er ikke læringsfremmende, nei, den er snever. Vi må heller gi lærerne tid, tillit og flere kolleger, slik at de kan utøve faget sitt og kan møte hver enkelt elev og følge eleven opp. Det er det en tillitsreform i skolen handler om. Det er også det økt lærertetthet handler om.

Derfor kutter SV i nasjonale prøver i vårt budsjett, og vi setter samtidig av penger til rekruttering av flere lærere. Særlig yrkesfagene prioriterer vi. Vi foreslår penger til 354 nye lærere i yrkesfaglig opplæring. Spesielt der må vi øke gjennomføringen. Da er tettere oppfølging i mindre elevgrupper viktig.

Så må jeg føye til at vi jo ser konsekvensene av manglende rekruttering av lærere med den bemanningskrisen som utspiller seg i både skoler og barnehager nå.

Men SV starter med økt lærertetthet på videregående skole innen yrkesfag først, også fordi vi vil prioritere praktisk kunnskap. Samfunnet har blitt for akademisert. Elever med gode karakterer på ungdomsskolen får fortsatt beskjed om å velge studieforberedende. Det passer veldig dårlig med at vi trenger 100 000 flere fagarbeidere i 2030. Derfor har vi i vårt budsjett en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole, helt fra grunnskolen av og til høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg vil særlig trekke fram det å gjøre ungdomsskolen mer yrkesrettet.

Det andre hovedprosjektet som SV peker på i sitt budsjett, som jeg vil nevne nå, er å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet. Vi må både øke rammene og vri ressursene fra det som er knyttet til fossil energi, over til forskning og studieplasser for det grønne skiftet. Det er avgjørende for å lykkes med den store omstillingen vi skal gjennom.

I budsjettenigheten med regjeringen har vi allerede fått til viktige vendepunkt etter åtte blå år. Jeg vil nevne to.

Det første er den største velferdsutvidelsen siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO for alle barn, i første rekke på 1. trinn. Ingen barn skal på grunn av foreldrenes økonomi måtte gå alene hjem mens de andre ungene får fortsette leken og læringen. Det er utjevning av forskjeller i praksis. Det er også å fylle slagordet «tidlig innsats» med innhold, fordi inkluderingen og fellesskapet som skapes i SFO, bidrar til utvikling for hele barnet. Når SFO blir gratis, kan vi gå skikkelig i gang med å øke kvaliteten på innholdet også, fordi alle unger har mulighet til å være der.

Det andre er et vendepunkt i oppgjøret med profitt i velferden vår. Etter årevis med frislipp for store kommersielle konserner til å hente ut profitt fra skattefinansiert velferd, setter vi i gang ryddejobben. Nå skal det gjøres utredninger og regelendringer for å hindre den kommersielle ensrettingen med stadig større konserner og mindre mangfold og sørge for at hver eneste krone bevilget til barnehager går til barnas tilbud og ikke til privat berikelse.

Men dette er bare ett budsjett. Gratis SFO skal gjelde helt fra 1. til 4. trinn. Vi skal kjempe videre for studentøkonomien, sånn at alle får lik rett til høyere utdanning. Vi skal utvikle en mer praktisk skole og ha mer til grønn forskning. Ja, vi har bare så vidt begynt.

Guri Melby (V) [11:23:03]: I utdanningspolitikken snakker vi ofte om skolens doble oppdrag: at skolen skal utdanne, men at den også skal danne. Disse to tingene henger veldig tett sammen og er også avhengige av hverandre. Sagt på en annen måte er skolen et sted der man skal lære seg fag og ferdigheter som man trenger i utdanning og arbeidsliv, men det er også et sted der man skal utvikle seg selv som menneske.

Grunnopplæringen er en viktig del av en danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Derfor har satsing på utdanning vært en av Venstres hovedprioriteringer; tilgang på god utdanning gjennom hele livet er nøkkelen til å gi flest mulig størst mulig frihet i sitt liv. Samtidig er det sånn at barn og unge lever her og nå. Både barnehagen og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi. Nøkkelen til at vi skal lykkes med alt dette i barnehage og skole, er dyktige og motiverte ansatte som både har tid, handlingsrom og tillit til å gjøre jobben sin.

Selv om ikke alt er perfekt i verken skole eller barnehage, er jeg veldig stolt over det vi i Venstre har fått til på oppvekst- og utdanningsområdet de siste årene, og det vi leverer i statsbudsjettet vårt for 2022. Enten det er mastergradsutdanning for lærere, lærerspesialistordning, etter- og videreutdanning for 50 000 lærere, veiledningsordning for nye lærere, kompetanseutvikling i barnehagen, rammeplan for både barnehage og SFO, lærernorm, pedagognorm eller bemanningsnorm i barnehagen, mener jeg at vi virkelig har gjort jobben med å satse på kvalitet og kompetanse i barnehage og skole. Det vi har fått igjen for denne satsingen, er mindre frafall, bedre karakterer i videregående skole og høyere gjennomføringsgrad for studentene. I budsjettforslaget for 2022 fortsetter vi å levere på de tiltakene som har bidratt til akkurat dette.

Siste del av regjeringsperioden til forrige regjering var sterkt preget av pandemien. Takket være en fantastisk innsats fra alle som jobber i barnehage og skole, greide vi å opprettholde en relativt normal hverdag for barn og unge. Vi prioriterte at barn skulle være mest mulig i barnehage og på skole; det var spesielt viktig for de mest sårbare barna. Jeg også glad for at regjeringen vår, for å sikre at pandemien ikke skulle gå unødig utover progresjon og undervisning, etablerte tilskudd for å ta igjen tapt læring og progresjon for sårbare elever i 2020. Tiltak som leksehjelp, intensivkurs og styrking av lærerkrefter og laget rundt elevene ligger inne i denne ordningen, som vi videreførte med 240 mill. kr i vårt budsjettforslag for 2022. Denne ordningen har regjeringspartiene – uten egentlig å gi noen begrunnelse for det – valgt å kutte i. Jeg tenker at med den situasjonen som vi nå ser i Skole-Norge og i Barnehage-Norge, bør vi heller diskutere hvordan ordningen kan styrkes, heller enn at den svekkes.

Studentene har også hatt en veldig utfordrende tid under pandemien. Jeg tror det er mange som har savnet både det faglige samværet og det sosiale samværet med medstudenter, både gjennom forelesninger og alt det som ellers foregår på campus. Midt under pandemien kom vi med et sterkt løft og en sterk satsing på utdanning for å sikre at det nettopp var utdanning som skulle være veien ut av krisen. Utdanningsløftet 2020 bidro til flere studieplasser, både på fagskoler, universiteter og høyskoler – en satsing vi fortsetter med i budsjettet for 2022.

Jeg mener også at den rekordhøye utbyggingen av studentboliger, innføring av elleve måneders studiestøtte – som vi greide å prioritere da vi satt med makten – flere studieplasser enn noensinne og en økt satsing på forskning og utvikling i vår regjeringsperiode vil ha gode ringvirkninger for norske studenter lenge framover.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi fikk startet opp en fullføringsreform for videregående skole i forrige periode. Med denne reformen tar vi vare på alle som ønsker å ta videregående opplæring. Vi gir elevene en rett til å fullføre, øker fleksibiliteten, utvider valgmulighetene for elevene og utvider muligheten for rekvalifisering. Reformen gir også et klart styrket tilbud om læreplass i skolen for dem som ikke får ordinær læreplass. Slik gir vi alle som ønsker det, en mulighet for en plass i kunnskapssamfunnet. I vårt statsbudsjett har vi en solid bevilgning på 800 mill. kr til denne satsingen, og jeg håper at den nye regjeringen velger å videreføre den sterke satsingen vi har startet opp med når det gjelder fullføring i videregående skole.

Mens vår tidligere regjerings forslag til budsjett er som «musikk tel arbe’» – som de sier i sangen – er jeg redd for at den nye regjeringens budsjett på kunnskapsområdet er mer som å være på «feil side ta Mjøsa i buss».

Statsråd Tonje Brenna [11:36:21]: Å gi alle frihet og mulighet til å forme sitt eget liv har alltid vært utgangspunktet for arbeiderbevegelsens kunnskapspolitikk. For at vanlige folk skal ha tak over «huggu» og løftes ut av fattigdom og inn i arbeid, har det vært en viktig erkjennelse at kunnskap gir makt – makt over eget liv, makt til å forandre, makt til å ta beslutninger.

Vi mennesker må vite for å handle. Derfor er spredning av kunnskap ensbetydende med spredning av makt. Og derfor handler folks mulighet til makt over eget liv og skjebne om tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er oppdraget som lærer, barnehagelærer, miljøarbeider, SFO-assistent, skoleleder, rektor eller spesialpedagog egentlig større enn det arbeidstittelen skulle tilsi.

Utdanningssystemet vårt skal hver dag støtte folks mulighet til å ta makt over eget liv – også dem som er vokst opp «på feil sie ta Mjøsa». Barnehagene og skolene våre møter hver dag unger fra ulike hjem og ulik bakgrunn. De siste årene har forskjellene mellom folk økt. Det har gjort at barnehagen og skolens oppgave har blitt mer krevende og enda viktigere.

Barnehagen har stor betydning for hvordan det går med ungene våre videre i utdanningsløpet. SSB publiserte i høst en rapport om langtidseffektene av gratis kjernetid og tett oppfølging i barnehagene. Blant funnene er at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen, har bedre leseferdigheter på 8. trinn. Gode barnehager gir barn en spesielt god start i livet.

Barnehagen er i dag den delen av utdanningsløpet som i kroner og øre koster den enkelte familie mest. Derfor er jeg stolt av at vi fra 1. august senker prisen på barnehage for første gang på mange år. Samtidig gjennomfører vi et kvalitetsløft i barnehagene. Vårt mål er å gjøre barnehagene våre enda bedre og mer tilgjengelig, enten du bor på «Vål'enga», i Alta eller på Gjøvik. Og i stedet for å dele opp velferden i to grupper – de som bidrar med skatt til fellesskapet, og de som må stå med lua i hånda og få fra fellesskapet – fortsetter vi det som har vært en lang tradisjon i Norge: Vi lager brede, universelle ordninger for alle.

Ungene våre skal møte en skolehverdag der man kan lære på ulike måter og utvikle sine evner og talenter. Vi skal utdanne hele mennesker som kan ta i bruk og utvikle alle sine ferdigheter. Derfor vil denne regjeringen gjøre skolen mer praktisk og variert. Skolen skal være til for både dem som lærer best av å lytte og lese med «musikk tel arbe’», og dem som lærer mest av å lage «surfbrett på sløyden» eller «spikre paller». Derfor er en viktig satsing i dette budsjettet at vi dobler antallet etter- og videreutdanningsplasser innen praktisk-estetiske fag.

Norge trenger flere arbeidstakere med kunnskap og kompetanse innenfor de fagene arbeidslivet etterspør. Vi må utdanne flere fagarbeidere, og det «fort, fort, fort»! Vi trenger både folk som kan pleie «døm som er slitin i knea», og folk som kan kjøre store sølvgrå lastebiler. Vi trenger folk med fagbrev og mesterbrev. Derfor vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. I fjor sto nesten 7 000 søkere uten læreplass. Dette er en opplagt svakhet i opplæringssystemet vårt. Derfor foreslår regjeringen en kraftig økning for flere praksisplasser og læreplassgarantier. Til sammen får fylkeskommunene 370 mill. kr til å styrke arbeidet for flere læreplasser.

I dag går nesten hver tiende elev i videregående i privatskole. Et grunnleggende spørsmål vi må stille oss, er: Skal vi la privatiseringen få fortsette, med overføring av makt og midler fra folkevalgte til private skoletilbydere, eller skal vi ta tilbake kontrollen? Jeg mener at noe av det fineste ved norsk skole er at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes i de samme klasserommene. Vi har sett hva nedbygging av den offentlige skolen betyr, og hva det gjør med et samfunn, bare ved å se til Sverige. Det er ingen grunn til å gjenta de samme feilene her i Norge.

At våre barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, gir oss som samfunn et sett med felles erfaringer og verdier som bidrar til å bygge tillit og et sterkere fellesskap. Det gjør det enklere å samarbeide med, forstå og respektere både Borghild, Aspic, Ruslebiffen og en og annen mann fra Hadeland i arbeidslivet eller nabolaget senere i livet. Det er kursen denne regjeringen har staket ut sammen med SV i budsjettet for 2022 – og det er jeg stolt av.

Statsråd Ola Borten Moe [11:55:10]: God utdanning er viktig. Det legger grunnlaget for kompetansen vår og er med på å oppdatere kunnskapen vår, og dermed utvikler vi hele landet videre.

I dag utdanner vi for få lærere, sykepleiere og leger i Norge. Ikke alle kan leve av å bygge «surfbrett på sløyden», da går landet rett og slett ikke rundt. Jeg er derfor glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en satsing på profesjonsstudiene der vi har store behov for mer arbeidskraft. Vi tar allerede startskrittene i årets budsjett, der vi legger på 15 nye studieplasser i medisin i Tromsø. I Nord-Norge har vi særlig behov for leger og lærere, og det var derfor også viktig for regjeringen å starte opptrappingen akkurat her.

Profesjonsutdanningene er noe som regjeringen fokuserer særlig på. Vi vil komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke sykepleieropptaket fra høsten 2022 med 500 nye studenter, der vi vil finansiere opp 300, og der 200 skal tas fra egen, nåværende ramme. For selv om jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å snakke så mye om koronapandemien i dag, viser dagens situasjon bl.a. et stort behov for å utdanne flere sykepleiere. Det vil regjeringen bidra til.

Under koronapandemien har også studentene båret en tung bør. Siden vi på ny måtte innføre nye tiltak, vil regjeringen også komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke støtten til studentsamskipnadene med 40 mill. kr, rettet mot deres forebyggende arbeid rundt psykisk helse. I tillegg vil regjeringen foreslå 100 mill. kr til universiteter, høyskoler og fagskoler for å gi studentene ekstra faglig støtte og for å opprettholde studieprogresjon.

I framtiden vil vi møte en stadig mer utfordrende demografi. Vi blir eldre, vi føder færre barn, og kompetansebehovene endrer seg. Jeg tror noe av nøkkelen til å møte de endrede kompetansebehovene er å nå fram til flere aldersgrupper, til personer i ulike livssituasjoner. Ikke alle kan flytte til en storby for å studere på heltid. Noen har familie, hus, jobb, katt og en «traktor med henger» de er nødt til å ta vare på. Derfor blir det viktig å tenke nytt i utdanningspolitikken. Det er også sånn at snittalderen for norske studenter allerede er 29 år. Det peker i retning av at dette ikke er et distriktsfenomen, men at det rett og slett er sånn at en større andel av studentene har et liv ved siden av.

Utdanning må være til stede der folk bor. Et utdanningstilbud spredt over hele landet kan øke rekrutteringen til utdanninger, gi flere tilgang til utdanning og kan derfor også gi bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. Neste års statsbudsjett viser en tydelig satsing her, der regjeringen setter av 250 mill. kr til å satse på desentralisert utdanning, inkludert Nesna.

Høyere utdanning sikrer grunnplanken i det norske utdanningstilbudet. Like viktig er det å sikre grunnplanken i forskningen vår. Det er utvikling av ny kunnskap og nye ideer som stadig utvikler Norge som nasjon. Da trenger vi å satse på den fremragende grunnforskningen på høyt internasjonalt nivå og forskning som er tett på utfordringer og de gode løsningene i både næringslivet og de offentlige tjenestene.

Vi trenger forskere som utvikler nye tanker og løsninger, og som ikke er redd for å snakke høyt om forskningen sin. Forskere er de fremste ekspertene på sine felt. Derfor er det viktig å utfordre dem til i større grad å ta del i samfunnsdebatten. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget.

Akademisk frihet blir stadig mer aktuelt. Jeg vil gi forrige regjering honnør for at man satte ned en kommisjon for dette viktige temaet. Det å verne om den akademiske friheten vil stå sentralt framover.

Det er ingen av oss som vet hva framtiden vil bringe, men vi vet at arbeidsmarkedet vil endre seg. Derfor er livslang læring et av fokusområdene til regjeringen. Vi vil trenge konstant påfyll av ny kunnskap.

Lånekassen har i et par år arbeidet med et prosjekt som vil gjøre støtteordningene mer fleksible og bedre tilpasset voksne som trenger økonomisk støtte for å ta korte utdanningstilbud. Vi har ikke funnet rom til ekstra finansiering av dette prosjektet i budsjettet som blir vedtatt, men det vil være en viktig brikke i regjeringens ambisjoner for livslang læring. Jeg vil derfor be Lånekassen arbeide videre med prosjektet i vår innenfor gjeldende bevilgning, med sikte på at jeg kan komme tilbake til Stortinget om saken i revidert nasjonalbudsjett.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:14:03]: «Je skulle ældri bli no’ stort, har bæssfar min spådd, men arbe nedpå på fabrikken dæ har je nå fått,» sa Rolf Paulsen. Og det er mange som Rolf Paulsen. I årene som kommer, vil Rolf og hans kolleger spille en viktig rolle i omstillingen av Norge. Rolf sa noe annet som er verdt å merke seg: «I konkurranser kjem je støtt tæl slutt, slik har det vøri si’a je var gutt.»

Det har vi ikke råd til lenger. Kompetanse må være tilgjengelig for alle, også for en totning som Rolf, som ikke for alt i verden ville forlate de vakre flatbygdene. Det å sikre alle tilgang til kompetanse gjennom hele livet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, blir avgjørende viktig framover.

Utdanning er og må være en aktivitet, ikke en institusjon eller et bygg. Vi må i større grad legge til rette for at kurs, opplæring og utdanning ikke er fysisk bundet til et bygg på et spesifikt sted.

Utdanningspolitikk må ikke brukes som distriktspolitisk virkemiddel, slik vi ser regjeringen nå legger opp til når de presser Nord universitet til å videreføre aktiviteten på Nesna. Det vil dessverre kunne gå ut over andre viktige og effektive grep for å øke tilgangen på desentralisert utdanning i hele landet. Reduseres utdanningspolitikk til distriktspolitikk, svekkes kraften i begge.

Det er stort kompetansebehov over hele landet. Derfor styrket regjeringen Solberg fagskolesektoren betydelig de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.

Studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag. De bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det tilbys organisert læring, men også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Studieforbundene kan nå fram til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Framtidens utdanning er summen av det mange ulike nivåer og aktører, både offentlige og private, tilbyr av kompetanse. Det aller viktigste for gode utdanningstilbud over hele landet er at kompetente fagmiljøer kan tilby en kombinasjon av fysiske, fleksible, digitale og samlingsbaserte utdanningsløp. Det vi trenger i tillegg, er kompetente og modige skoleeiere på alle nivåer som tør ta grep som sikrer oss attraktive utdanninger for framtiden.

Da kan Rolf Paulsen fortsatt bo på Toten og studere ved Nord universitet eller ved Humboldt-universitetet i Berlin, om han vil. Det hadde «bæssfar hass» likt.

Jorodd Asphjell (A) [12:17:25]: Etter valget 13. september har Norge fått en ny regjering, en regjering som har utarbeidet en plattform for hvordan Norge skal endre retning og kurs for vanlige folk, og for hvordan hele landet skal tas i bruk.

Neste års budsjett er bare starten på hvordan vi skal sette enkeltmennesker og lokalsamfunn i sentrum gjennom en ny og rettferdig politikk med mindre forskjeller. Med utgangspunkt i Solberg-regjeringens budsjett har budsjettprosessen gitt «vond rygg, såre knoker» og følelsen av å krabbe «på knea i potetåker», men «vi blir vel ferdige i kvæll en gong».

Utdanning- og forskningskomiteens budsjett er det viktigste budsjettområdet for å gi barn og unge en god og trygg start på livet. Gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. Ansatte skal få tillit til å bruke sin tid og fagkunnskap sammen med barna.

«Det bæste i livet er gratis, allikevæl er gjelda for stor». Å satse på barnehager er forebygging som sikrer at alle barn får like muligheter til å følge sine drømmer og skape et godt liv. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003, og at dette skal skje i løpet av 2022. Det skjer nå, for allerede nå reduserer vi maksprisen. Familier med ett barn får 2 915 kr mer å rutte med allerede neste år.

I en tid da pandemien preger økonomien, strømregningen viser røde tall og «ælle vi fyrer med ved», må vi i det minste sikre at barnehage og SFO ikke blir et ekstra kutt i familiebudsjettet til vanlige folk. Fra og med høsten neste år får alle førsteklassinger i hele Norge gratis kjernetid i skolefritidsordningen. Det er lenge siden vi har hatt et tilsvarende velferdsløft i Norge.

Jeg er glad for at den nye regjeringen løfter fram barn og unge så tydelig, og det trygger meg og mange flere at vi har fått på plass så mye bra allerede.

Snart er det jul, og «vi ælle sitt' å smiler». Vi smiler fordi neste års budsjett vil gi en bedre hverdag for alle barn og unge, og det får kanskje også nissens latter til å runge.

Maren Grøthe (Sp) [12:20:11]: En god oppvekst varer hele livet, og det budsjettet og den retningen som stakes ut gjennom Hurdalsplattformen, er en god start på at vi skal sikre akkurat det.

For oss i Senterpartiet er det, og har alltid vært, viktig at man skal ha like muligheter, med et godt utdanningstilbud uansett hvor man bor og hvilket utgangspunkt man har – et utdanningstilbud hvor vi gir barn og unge de verktøyene de trenger for å klare seg videre i livet, og som utdanner den kompetansen som næringslivet og det norske samfunnet trenger i framtiden. Derfor vil vi gå i front for å sikre at vi får flere gjennom utdanningsløpet.

Vi vet at det ofte er de elevene som ikke er sterkest teoretisk, som faller gjennom. Derfor har vi nå startet arbeidet med en mer praktisk og variert undervisning i skolen. Vi styrker de praktisk-estetiske fagene i videreutdanningen til lærerne, vi innfører ikke nå den ekstra timen i naturfag som den forrige regjeringen ønsket, og vi har varslet en ungdomsskolereform. Yrkesfagene skal få et løft, og vi bevilger 114 mill. kr utover Solberg-regjeringens budsjett for å sikre flere en lærlingplass. Slik skal vi sikre at flere får seg en utdanning, men også at vi har nok hender i skole og eldreomsorg og til å bygge veier – og kanskje til å snekre et «surfbrett i kryssfinèr (…) med raude striper på».

Samtidig vet vi at dette på noen områder ikke er nok, særlig ikke når det gjelder den store mangelen på sykepleiere, leger og lærere. Derfor oppretter vi 15 nye studieplasser på medisin i Tromsø. Vi skal sikre profesjonsutdanningene et løft, og det starter vi med allerede neste år, når vi skal sikre 500 flere plasser på sykepleierutdanningen. Det er en økning i kapasiteten på 10 pst.

Så er det slik at vi bor i by og bygd, mellom fjell og fjord i Norge, og utdanningstilbudene må være tilpasset dette. Navene i dette er kommunene våre, som får en stor økning i frie inntekter som de kan bruke der de ser de har behov. I tillegg innfører vi et tilskudd per grunnskole, noe som bidrar til at man ikke trenger å legge ned skoler for å spare penger. Vi øker borteboerstipendet, og vi legger inn midler til en betydelig satsing på desentralisert utdanning, både med lærerutdanningen på Nesna og tilskudd til Nordland kunst- og filmhøgskole.

Totalt sett er dette utdanningsbudsjettet og Hurdalsplattformen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet som både skal få ned forskjellene mellom folk og ta hele landet i bruk. Men navet i at vi skal greie alt dette, er våre ansatte i oppvekstsektoren, de som stiller opp hver dag og legger ned en innsats for våre barn og unge. Så jeg vil avslutte med å gi dere en stor takk. Dere er barnas, men ikke minst alle oss andres hverdagshelter.

Margret Hagerup (H) [12:23:27]: Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivå og sliter med å rekruttere nok fagfolk. Distriktene mangler kanskje både folk og kompetanse, mens det i byene er mangel på folk med riktig kompetanse.

For bare noen år siden var det ingen stor krise å ikke ha fullført videregående opplæring. Det var alltids en jobb å få, bare en kunne og ville. Sånn er det ikke lenger. Stadig flere arbeidsplasser krever formalisert kompetanse, og det blir stadig færre muligheter for ufaglærte.

«Je får aldri helt bestemt meg når slik musikk driv og surrer inni huggu mitt,» tenkte jeg mens jeg satt i kassen på Rimi gjennom flere år. Senere jobbet jeg meg gjennom både lagerarbeid og lederstillinger. Erfaringen fra butikk- og lagerarbeid har gitt meg verdifull kompetanse om kundeservice, relasjoner og praktisk arbeid. Det har senere blitt både bachelor- og mastergrad i ledelse, men det er ingen tvil om at en stor del av kompetansen min er bygget opp gjennom flere år i arbeidslivet.

Som godt voksen ser jeg at denne kompetansen har vært minst like viktig som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv. Men da må døren til utdanning være åpen for alle. Jeg er bekymret for at ikke alle kan ta del i dette fordi de mangler inngangsbilletten. Det er faktisk en halv million voksne i Norge, i alderen mellom 25 og 59 år, som ikke har fullført videregående, men som har verdifull kompetanse etter mange år i arbeidslivet. Vi må sikre at flere voksne får fullføre videregående opplæring. For det største skillet i Norge i dag går mellom de som er i jobb, og de som ikke er det, og nøkkelen til arbeidslivet er kunnskap og kompetanse.

Kompetansepolitikken har vært en sentral del av regjeringen Solbergs politikk og krisehåndtering, og pandemien har vist hvor viktig det har vært å styrke de kompetansepolitiske virkemidlene. Økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og riktig dimensjonering i tråd med arbeids- og næringslivets behov er viktig for norske bedrifter og vår framtidige velferd. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, er helt avgjørende.

Vi må framover også sørge for at det gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet legges vekt på kompetanseutvikling og omstillingsevne. Regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med ulike behov. Nå må vi ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien og bruke digitale plattformer og verktøy for å supplere og tilgjengeliggjøre undervisning og utdanning til flere. For framover må vi se utdanning og opplæring som en livslang aktivitet, hvor alle får mulighet til å fylle på med kompetanse, uavhengig av bakgrunn, hvor en bor, og hvilken livssituasjon en er i. Først da skaper vi et bærekraftig velferdssamfunn og sikrer alle en plass i arbeidslivet – for me to ska ikkje gå aleina.

Elise Waagen (A) [12:26:31]: I replikkutvekslingene og i tidligere innlegg har koronapandemien blitt adressert av flere. Pandemien har forsterket behovet for et sterkere fellesskap, der vi løser de store utfordringene sammen og sørger for at krisen ikke skaper større forskjeller.

Mange er slitne nå, og et høyt sykefravær i tillegg til den daglige pandemihåndteringen tærer på. I likhet med flere andre her inne får vi de samme tilbakemeldingene: Ansatte forteller om dager med for få på jobb, og at det går på marginene for ofte. En del foreldre er bekymret, og ansatte har stått i en stor arbeidsbelastning over tid. For Arbeiderpartiet er det viktig at barn og unge har et så godt tilbud som mulig, og at vi gjør det vi kan for å skjerme dem.

Der vi kan si det og legge til rette for det, er det de ansatte ute i skolene og barnehagene som gjør det i praksis. Hver eneste dag de går på jobb, gjør de det mulig å ivareta en mest mulig normal hverdag for barn og unge – trygge voksne som tilbyr trøst og et fang i barnehagen, og lærerne i skolen som fortsetter undervisningen også når det trykker på rundt omkring i samfunnet.

Vi vet at situasjonen er krevende for mange, og jeg er glad for at regjeringen har vært tydelig på at kommunene skal få dekket ekstrautgifter knyttet til pandemien. Det inkluderer vikarer og overtid, noe som også statsråden presiserte i et tidligere innlegg.

Det er tøft for mange, og tidligere i pandemien ble ikke ansatte i skoler og barnehager prioritert i vaksineringen. Nå har regjeringen gitt tilbakemelding til kommunene om at denne gruppen skal prioriteres. Det vil forhåpentligvis hjelpe på bemanningssituasjonen på sikt.

Mange studenter har sittet mye alene på hybelen i årene som har gått. Vi vet at pandemien påvirker studentene både faglig og sosialt, og studentenes trivsels- og helseundersøkelses tale er alvorlig. Jeg er glad for at regjeringen foreslår midler og konkrete tiltak for å styrke studentenes psykiske helse gjennom å bruke studentsamskipnadene, og at de foreslår 100 mill. kr for å sikre studieprogresjon. Dette er helt nødvendige tiltak for å hjelpe studentene i en krevende situasjon.

Det er vanskelige tider, og det er mange som er lei. Jeg tror det er mange som skulle ønske at vi ikke måtte se flere og nye bølger og nye mutasjoner, men vi skal stille opp der vi kan, for barna, studentene og de ansatte. Jeg har full tillit til at regjeringen følger situasjonen tett og kommer tilbake med nye tiltak når det er nødvendig.

Øystein Mathisen (A) [12:29:50]: Like muligheter til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i det norske samfunnet. Derfor er den politikken som den nye regjeringen skal føre, så riktig. Hvor mye foreldrene dine tjener, og hvor du bor i landet, skal ikke være avgjørende for hvor god utdanning du får. Men det er likevel slik noen steder og noen ganger.

Lærermangelen er størst i distriktene, og frafallet er størst blant de elevene som har foreldre som ikke tok utdanning selv. Hvilken kommune du bor i, avgjør hvor gode skolebygg du får, hvor ofte skolehelsetjenesten er på skolen din, og hvor gode og oppdaterte læremidler du har. Disse utfordringene skal denne regjeringen gjøre noe med. Derfor skal vi investere i kunnskap og utdanning framfor skattekutt til «bruspulverguttene» og de andre som har hatt for mye for lenge.

Tillit, samhold og like muligheter begynner alltid i barnehagen. Derfor gjør denne regjeringen barnehagen tilgjengelig for flere. For første gang siden 2013 kuttes maksprisen i barnehagene. Maksprisen reduseres til 3 500 kr i måneden. Dette vil utgjøre nesten 3 000 kr i året for ett barn og nesten 5 000 kr hvis man har to barn i barnehagen.

SFO er også en stor utgift for mange barnefamilier. På landsbasis er det nesten 100 000 barn som går hjem alene når skolen er over, og som ikke får være med på SFO. At vi nå innfører gratis kjernetid for førsteklassingene, er et viktig tiltak for at alle skal kunne delta.

Regjeringen gir også 2 mrd. kr mer til kommunene enn det Solberg-regjeringen la opp til. Dette gir kommunene mulighet til å satse på skolen gjennom flere ansatte, kvalitetsutvikling og innkjøp av nytt utstyr.

Vi starter også arbeidet med en ungdomsskolereform, noe som den forrige regjeringen etterlot seg. Ungdomsskolen er viktig, men også en svært utfordrende tid for mange. Vi må sørge for at elevene får de evnene og ferdighetene de trenger for å kunne lykkes, håndtere videregående og legge grunnlaget for å komme seg inn i arbeidslivet. Vi må også redusere den store overgangen det er for mange å gå fra ungdomsskole til videregående skole.

Budsjettet vi har lagt fram, er en god start, men det tar tid å sette ny kurs etter åtte år med en høyreregjering.

Lise Selnes (A) [12:32:31]: Høyere utdanning handler ikke bare om formell kompetanse vi trenger for framtiden. Det dreier seg også om bl.a. sosial utjevning og distriktspolitikk. Når vi teller studieplasser, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. I vårt budsjett gir vi midler til 15 nye studieplasser til legeutdanning på UiT, noe som er en bevisst og klok prioritering. Videre gis det 100 mill. kr ekstra til desentralisert utdanning, og en har bedt Nord universitet gjenopprette utdanningen på studiestedet Nesna.

I debattene i media registrerer jeg at enkelte, både i sektoren og i andre partier, er bekymret. De er bekymret både for kvaliteten i utdanningstilbudene i distriktene og for at styringssignalene våre kan være en trussel mot autonomien i universitets- og høyskolesektoren. Blant annet registrerer jeg en bekymring om signaler som går på campuslokalisering, og at arbeidslivsrelevans kan undergrave denne autonomien.

For å ta det siste først: Det må være klinkende klart at forskning er og skal være fri. Ingen – heller ikke vi politikere – kjenner nøyaktig til hva slags kunnskap det vil være bruk for i framtiden. Når vi kobler utdanning og forskning til arbeidslivsrelevans og konkrete utfordringer i samtiden, vil dette likevel ikke si at vi ikke mener at kunnskap og dannelse har en egenverdi. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på humanistiske fag og annen kunnskapstradisjon som ikke bare handler om å leve av, men også om å leve for.

Til sist: Desentralisert utdanning skal tilbys av etablerte høyskoler og universiteter, og gradene som tilbys, skal være underlagt den samme akkrediteringen som resten av sektoren. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derfor ikke bekymret for kvaliteten i utdanningen. De regionale utdanningssentrene vil være et nav og en motor i kompetanseutviklingen, noe som vil ha stor verdi både lokalt og regionalt, og det vil imøtekomme etterspurte behov i både privat og offentlig sektor. Det er altså ikke snakk om noen b-utdanning, det som vil foregå i distriktene og på utdanningssentrene.

Det var ikke Vazelina, men dikteren Henrik Wergeland, fra min nabokommune, Eidsvoll, som skrev:

«Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige.»

La oss ta dette til oss i et samfunnsperspektiv og ha mange tanker i hodet på samme tid når det gjelder høyere utdanning. Her er det snakk om en sektor som er for viktig til å ha politisk spill og billig retorikk.

Hege Bae Nyholt (R) [12:35:57]: Hver dag undervises tusenvis av norske elever av ukvalifiserte lærere. Over 27 000 lærere i den norske skolen mangler lærerutdanning, og dette er et stort problem, særlig nord i Norge. En del kommuner har gått til det skrittet at de tilbyr bonusordninger for å rekruttere lærere til sin kommune. Rødt frykter at dette kan føre til a- og b-kommuner – de som har råd, og de som ikke har råd. Rekruttering kan ikke løses gjennom lokale lønnsordninger og bonuser. Det må være kollektive løsninger som løfter lønnen for alle. Dette er også fagbevegelsen krystallklar på.

Vi mener at vi må gjøre noe med rekrutteringen. Vi er nødt til å gjøre noe med lønnen, vi må sikre likelønnspotten, og ikke minst må vi sikre at også lærere har reell streikerett. Vi må gjøre noe med arbeidssituasjonen. I dag er det nesten 40 000 lærere som ikke jobber i skolen. Det ville dekket opp de 27 000 vi har, som ikke har utdannelse – pluss, pluss. I en undersøkelse blant disse la de særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, på skjemautfylling og på rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til eleven, til forberedelse og til gjennomføring av undervisning.

«Kom og gjør oss fri, ifra papirarbe, bokføring og rot.» Gi læreren tid til å utøve faget sitt. Ha tiltro til profesjonen. Gi læreren tid til å følge opp eleven, følge opp gruppen, følge opp klassen og utføre yrket sitt på en god måte. Det kan være noen av de viktigste grepene vi gjør for å sikre rekruttering til læreryrket.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:38:16]: Storberget-utvalgets rapport – Du er henta! – har fått stor oppmerksomhet og har skapt stort engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn. Forslagene berører 140 000 barnehagebarn og en halv million mennesker i dette landet, som alle har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for driften av private barnehager dramatisk.

Det er mange år siden barnehageforliket, og sektoren har endret seg siden den gang. Det er behov for en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, samtidig som vi må bidra til transparens for de større kjedene. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til.

Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte. Det er et svært viktig bidrag for å hindre at ungene våre ender opp med å spikre «paller på Løten», for å si det med Vazelina.

For Høyre er kvalitet og innhold i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. I dag har vi full barnehagedekning i Norge, og det er takket være gründere – enkeltmennesker med et glødende engasjement og et ekte ønske om å gi barn en best mulig start på livet. De private barnehagene er verdifulle for oss som samfunn.

Veldig mange av gründerne i barnehagesektoren har gjennom å investere sparepenger, egen og andres tid skapt trygge barnehageplasser og sin egen og andres arbeidsplass fordi de har ønsket å gi barna våre et godt tilbud. Vi trenger dem som alltid går foran og gir andre noe å strekke seg etter, slik at kvaliteten øker i både private og offentlige barnehager. Det gjelder også barnehagekjedene, som er viktige drivere av kvalitet. Høyre vil sikre forutsigbarhet også for kjedene.

Barnehagene gir ulike barn like muligheter. Det er svært verdifullt for hvert enkelt barn og for storsamfunnet at vi sikrer en sunn, transparent og mangfoldig barnehagesektor som gir barna våre en god start i livet og foreldre valgfrihet og trygghet.

Jeg vil avslutte med å takke alle barnehageansatte for fantastisk innsats gjennom to vanskelige år. Nå er det på tide å ønske alle god tur «hem’att tel jul».

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:41:17]: Jeg vil trekke fram noen viktige poeng. Økt kommuneramme blir i 2022 på et helt annet nivå enn om vi ikke hadde fått regjeringsskifte. Det gir bl.a. utslag for barnehager og skoler i hele landet. Pengene som er bevilget til både barnehager og skoler, må komme barna til gode. I tillegg blir prisen for barnehageplass redusert. Med Høyre hadde den blitt dyrere. Dette utgjør en forskjell i lommeboka til småbarnsfamilier.

Småbarnsfamilier og alle andre med ønske om og behov for høyere utdanning skal også få merke regjeringsskiftet, med en betydelig større satsing på desentralisert utdanning. Vi trenger at folk kan ta utdanning i større deler av livet og i større deler av landet.

Én forutsetning er god studentvelferd. Derfor er jeg glad for at det er satt av egne midler på Helsedepartementets budsjett til tiltak for studenters psykiske helse og tannhelse. Regjeringen har videre lagt fram en pakke for å kompensere for høy strømpris, der studentene er med, og varsler flere tiltak for å ivareta studentene framover.

I budsjettet for 2022 er dessuten midler til både Nesna og Nordland kunst- og filmhøgskole på plass. Midler til grønn forskning er også positivt.

Ellers er det fascinerende å høre på opposisjonspartiene, særlig dem som virkelig har glemt det de selv gjorde i regjering. I budsjettenigheten mellom Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i 2020 kom det f.eks. flere kutt – kutt til digitalundervisning, kutt til tapt studieprogresjon, kutt til utbedring av undervisnings- og forskningslokaler, for å nevne noe. Partiene som har inngått budsjettforlik de siste åtte årene, trenger ikke å kaste stein i glasshus. Det er ikke sånn at «vi speller gamle plater» bare fordi «vi har erfart at gamle plater synger best».

Høyre tar i innlegg til orde for praktisk læring i grunnskolen, at flere fullfører videregående, og at flere voksne kan ta både fagbrev og høyere utdanning. Da er det all grunn til å glede seg over Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk.

Praktisk læring får større plass både i skolen og i videreutdanning av lærere, og ved å stoppe avskiltingen og endre opptaket til lærerutdanningen skal flere kvalifiserte lærere være i skolen. Fullføringsreformen og retten til rekvalifisering skal gi flere mulighet til å fullføre videregående og ta nytt fagbrev.

Satsing på desentralisert utdanning er også en forutsetning for at flere skal kunne ta høyere utdanning. Da bør Høyre bestemme seg for om de vil kritisere eller ønsker seg mer av dette. Skal vi ta lærdom av smittevern, kan det bl.a. handle om verdien av mindre og desentraliserte tilbud.

Jorodd Asphjell (A) [12:44:35]: Vi trenger flere stolte fagarbeidere.

«Je har et opplegg klart

Skar laga meg surfbrett snart

På framhaldskolen i år

Je laga tegning i går

For:

Je skar laga surfbrett i kryssfiner

Je skar laga surfbrett på sløyden

Med raude striper på»

De praktiske og estetiske fagene i skolen har blitt redusert de siste åtte årene under høyreregjeringen, og sløydfaget i skolen er nærmest fraværende. Det er kanskje ikke lenger noen barn som drømmer om å lage surfebrett i kryssfiner på sløyden «med raude striper på».

For å få flere til å velge yrkesfag må vi starte med å løfte de praktiske og estetiske fagene i skolen, slik at barn og unge får muligheten til å oppdage sine evner og gleden av praktiske fag.

Regjeringen Støre vil legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse og læringsarenaer til å ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag. Vi vil sikre at elevene får muligheten til å velge flere praktiske og estetiske fag i skolen. Vi vil også tilrettelegge for at flere lærere får muligheten til å ta nødvendig etter- og videreutdanning innenfor disse områdene.

I Hurdalsplattformen har regjeringen tydelige ambisjoner på dette området, og de varsler en ungdomsskolereform som har vært etterspurt fra flere hold i mange år, men som høyreregjeringen ikke klarte å levere på.

Nærskoleprinsippet er flere steder like viktig i videregående utdanning som i grunnskolen. Fylkeskommunene har i nært samarbeid med vertskommuner og arbeidsliv bygd opp en tilbudsstruktur som er dimensjonert etter lokale og regionale forhold og behov. Derfor var det ekstra godt at Støre-regjeringen reverserte høyreregjeringens pålagte karakterbaserte opptak. Dette avgjør fylkene best selv.

Vi vil styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- og svennebrev. Samtidig må vi sikre dem som er fagarbeidere, en videre karrierevei gjennom å satse på arbeidslivets utdanning. Høyere yrkesfaglig utdannelse eller fagskole er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og skal gi viktig og nødvendig kompetanse som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen tydelige ambisjoner om 1 000 nye fagskoleplasser hvert år i fem år. Vi vil i samarbeid med partene i arbeidslivet sikre en utvikling i kvalitet og kvantitet i tråd med næringslivets behov for arbeidstakere med riktige kvalifikasjoner.

Lise Selnes (A) [12:47:26]: 21 måneder – nesten to år – har for oss alle vært preget av pandemi, med nedstengning, mindre sosial aktivitet, permisjon fra jobb, hjemmeundervisning og egenstudier. Hvordan dette påvirker meg eller alle andre, aner vi faktisk ikke omfanget av ennå. Det jeg vet, er at de årene jeg hadde som student i starten av 20-årene, var år som virkelig var med på å forme meg som det mennesket jeg er i dag.

Gjennom pandemien har de ansatte ved lærestedene og studentene lagt ned en enorm ekstrainnsats for å gjennomføre nettbasert utdanning. Vi har tatt sjumilssteg i den digitale utviklingen. Likevel kan en aldri erstatte det fysiske møtet med studentmiljøet og lærestedet. Det finnes ikke bevilgninger fra noe statsbudsjett eller fra noen regjering som kan bringe tilbake to år fra et ungt menneskes liv. Vi må likevel gjøre det vi kan, og jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår å bruke 140 mill. kr på å sette i gang og forlenge tiltak for studentene også i 2022.

I perioden vi har bak oss, ser vi også at det har blitt fokusert mer på ungdoms psykiske helse. I Hurdalsplattformen er vi også ganske tydelige på at vi ønsker å styrke psykiske helsetilbud for studenter i regi av kommunene i samarbeid med samskipnadene.

Hurdalsplattformen har også klare ambisjoner på studentenes vegne. Her slår vi fast at vi vil bygge 3 000 studentboliger i året og innføre tolv måneders studiestøtte til dem som får barn eller har barn i studietiden. Dette er konkret og god politikk, og det er også god sosialdemokratisk politikk, for det er ikke størrelsen på foreldrenes lommebok eller familiesituasjonen som skal bestemme muligheten for å velge høyere utdanning.

Vi vet at stadig flere vil søke seg til nettopp høyere utdanning i årene som kommer. Vi er nødt til å se kompetansebehovet i næringslivet og i offentlig sektor i sammenheng med den regionale utviklingen, men også med studentvelferden. God læring avhenger av en trygg livssituasjon. Derfor er det viktig å jobbe bredt og godt med studentøkonomi og studiefinansiering.

Jeg avslutter der jeg startet – med pandemien. Dette har vært krevende tider for både studentene og institusjonene. Og selv om Vazelina synger at «det bæste i livet er gratis», vet vi at utfordringene vi står i nå i UH-sektoren, også trenger krisepakker.

Maren Grøthe (Sp) [12:50:30]: Det er interessant å høre debatten her i dag. Det kan nærmest virke som om Høyre mener at dersom man skal satse på et godt utdanningstilbud over hele landet, vil det gå på bekostning av kvalitet, og undervisningen vil bli dårligere. Jeg undrer meg over hvordan man kan mene det. Er det sånn at Høyre mener at lærerne som underviser på små skoler, er dårligere enn lærerne som underviser på de store? Spør du meg, må heller mindre klasser skape rom for å se elevene og å følge opp hver enkelt. Jeg registrerer at representanten Jønnes mener at utdanningspolitikk ikke må brukes som distriktspolitisk virkemiddel, men realiteten er at dette går hånd i hånd. For mange skoler og utdanningstilbud blir lagt ned som følge av stram kommuneøkonomi, ikke for å gjøre hverdagen bedre for ungene. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tillit til at kommunene tar gode beslutninger, men vi vil sikre det økonomiske insentivet til det. Derfor styrker vi kommuneøkonomien og innfører et grunnskoletilskudd, som kan brukes der man selv ser det er behov – om det gjelder bemanning, læremidler eller noe helt annet.

Det er faktisk sånn at utdanningspolitikken er det viktigste midlet vi har for å utjevne sosiale forskjeller og for å nå regjeringens mål om å ta hele landet i bruk. Utdanningsinstitusjonene er navene i mange lokalsamfunn i hele Norge, men det er også her vi har muligheten til å gi alle barn og unge de verktøyene de trenger for å greie seg videre i livet. De verktøyene må man ha tilgang til uavhengig av om man bor i Alta, i Leka, i Medalen eller på Grünerløkka.

Som vår forsknings- og høyere utdanningsminister pleier å si: Det fine med kunnskap er at det blir bare mer av det dersom vi deler. Etter åtte år hvor sentralisering har vært svaret, er det på tide at vi deler den kunnskapen med hele landet.

Even Eriksen (A) [12:52:47]: I disse dager kommer studenter over hele landet «hem’att tel jul». Da synes jeg det er på sin plass å prate litt om desentraliserte utdanningstilbud. Det handler om å skape gode og livslange læringsløp der folk bor, i hele landet. To gode lokale eksempler på dette finnes på Tynset og i Kongsvinger i mitt hjemfylke, Innlandet. De tilbyr utdanningsløp av høy kvalitet og relevante utdanninger til innbyggerne i hele Innlandet.

Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at slike lokale og desentraliserte utdanningsinstitusjoner er noe regjeringen ønsker å satse på i tiden framover. Det er som min kollega Lise Selnes sa, at slike institusjoner kan bli en motor for å utdanne nok folk som vi trenger for framtiden. Skal vi klare å dekke kompetansebehovet i AS Norge, må vi utdanne flere fagarbeidere. Utfordringene står i kø, på samme måte som yrkesfagelever står i kø for å få en læreplass.

Visste presidenten at hvert år står 7 000 yrkesfagelever uten en læreplass? Jeg vil sitere kunnskapsministeren:

«Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem, at mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan få fullføre på grunn av mangel på læreplasser.»

370 mill. kr i bevilgning til fylkeskommunene for å opprette en læreplassgaranti og å kvalifisere yrkesfagelever til læreplass er en riktig satsing i årets statsbudsjett. Det er viktig for samfunnet, men viktigst for hver enkelt elev. En god utdanning varer hele livet, og det ønsker Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen å jobbe for.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:55:06]: Noe av det som er så vakkert med den norske barnehagetradisjonen, er at barns lek og læring alltid har vært i førersetet gjennom veiledning i fellesskap med dyktige ansatte.

Jeg tegnet meg nå for å svare på noen av de påstandene som representanten Jønnes fra Høyre kom med i sitt innlegg. For jeg mener det er ganske avslørende at representanten Jønnes på den ene siden ønsker mer mangfold i barnehagesektoren og framhever det som noe positivt, samtidig som hun på den andre siden i samme innlegg brukte tid på å forsvare nettopp de kommersielle konsernene – kjedebarnehagene – i sektoren.

Vi vet at hvis utviklingen fortsetter som nå, vil halvparten av de private barnehagene være eid av bare fem store konsern innen 2029. Det er ikke mangfold, det er tvert imot en snevrere barnehagesektor med mindre mangfold enn det som var utgangspunktet.

Representanten Jønnes framhever at det her er snakk om gründere. Det er for all del mange dyktige mennesker som har startet opp f.eks. foreldreeide barnehager – startet opp ideelle tilbud som vi er veldig glade for, og som vi skal forsvare mot denne store kommersielle ensrettingen. Men det å snakke om gründere i en sektor hvor man mottar tilskudd fra staten for å utføre en lovpålagt oppgave, vet jeg at det også er ganske mange i barnehagesektoren som reagerer på. For det er noe med det å være gründer, at man gjør ting for egen risiko. Det gjør man ikke i barnehagesektoren, da gjør man noe på vegne av fellesskapet. Da mener SV at hver krone som blir bevilget til barnehagebarnas tilbud, skal gå til akkurat det og ikke til privat berikelse.

Representanten Jønnes avsluttet med å gi en takk til de ansatte. Den takken vil også jeg slutte meg til. Men jeg mener vel at den beste takken vi kan gi til de ansatte i barnehagesektoren akkurat nå, er flere kolleger. De ansatte i barnehagesektoren har ropt gjennom mange år – under høyreregjeringen – på bedre finansiering av bemanningsnormer, og på tilskudd for å sørge for at det er nok trygge voksne og nok ansatte med rett kompetanse på plass i barnehagene. Det fikk de ikke av forrige regjering, og det er noe SV prioriterer å jobbe for i vår nøkkelrolle på Stortinget. For ansatte med rett kompetanse er det viktigste vi kan bidra med for å bedre tilbudet i barnehagen.

Margret Hagerup (H) [12:58:20]: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god debatt. Det er herlig å konstatere at debattklimaet ikke er fullt så hardt som det var i arbeids- og sosialkomiteen, men det kan være verdt å trekke noen linjer fra historien.

En god skole er vårt viktigste verktøy for å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi utjevner sosiale forskjeller og sørger for like muligheter for alle. Men det er en sterk sammenheng mellom gode, grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og gode relasjoner mellom lærere og medelever. Med Høyre i regjering har 5 000 flere elever fullført videregående skole hvert år. Flere elever som sliter med lesing og regning, har fått ekstra hjelp. Fraværet i videregående skole har blitt redusert med 27 pst., og vi har fått 4 500 flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom. Videre har 50 000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning. Høyre har tydelig prioritert kunnskap i skolen og det som er viktigst for elevenes læring og trivsel.

I dag loves det en ny kurs. Støre-regjeringens politikk er derimot utydelig og mangler en klar retning, og det gjør meg bekymret på vegne av elevene. For politikk handler om å prioritere. De store pengene brukes lite målrettet, og mer på fritid istedenfor på innhold og kvalitet i skolen. Vi ser en systematisk nedprioritering hvor en kutter i lærerspesialistordningen, den ekstra timen med naturfag fjernes, og midlene som skal dekke elevenes tapte læring som følge av pandemien, kuttes. Framfor målrettede tiltak for dem som trenger det mest, velger SV sammen med regjeringen å smøre tynt utover til alle. Det er fortsatt for mange elever som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og én av fem elever dropper ut av skolen. Høyre vil fortsette å bruke de store pengene på å investere i flere lærere, grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mer tilpasset undervisning for dem som sliter. Veien dit kan gjerne være en mer praktisk og variert skoledag, men målet må være hva de lærer, ikke hvordan de lærer det.

Grunnleggende lesing, skriving og regning er ingen snever del av skolens brede samfunnsoppdrag, og det er avgjørende for et samfunn med små forskjeller der alle opplever å ha de samme mulighetene. Det er lærerens personlige egenskaper og kompetanse som utgjør forskjellen for den enkelte elev, og da må vi prioritere det viktigste først. Det er en tydelig kurs til beste for elevene. Historien gjennom de siste åtte årene kan ingen ta fra oss.

Himanshu Gulati (FrP) [13:00:59]: Det var ikke meningen å forlenge debatten, men jeg har behov for å kommentere innlegget fra SV. Mange av barnehagene rundt omkring i landet er nettopp gründerbedrifter. Dette er ildsjeler som har startet barnehager. Jeg vil anbefale min kollega fra SV å besøke Solbakken barnehage i Trondheim eller Småfolk barnehage i Etne. Det er to damer som har startet disse barnehagene, og de kan fortelle at de svarte på kallet fra det offentlige da folk for 15–20 år siden ble bedt om å være med på å starte barnehager.

Statsråden svarte i replikkrunden at grunnen til at man foretar dette kuttet, er at private barnehager får mer i pensjonsrefusjon enn de har krav på. Vel, ser man på tallene fra PBL, ser man at private barnehager får ca. 89 pst. av det de kommunale barnehagene får i dag. De private barnehagene får allerede vesentlig mindre enn de kommunale barnehagene. 60 pst. av de private barnehagene er selvstendig drevne barnehager, ofte drevet av noen som kun driver én barnehage, og som ser på det som både en lidenskap og en gründerbedrift. Halvparten av disse barnehagene går med underskudd eller har ingen profitt å vise til.

Når de nå får kutt, frykter jeg at konsekvensen blir at mange private barnehager ikke har noe annet valg enn å legge ned driften sin. Det er trist når vi vet at det er disse barnehagene som har vært med på å sørge for full barnehagedekning, og at de i tillegg har klart noe som en del kommunale barnehager dessverre ikke har klart, nemlig å ha et lavt sykefravær. De private barnehagene er med på å sørge for full barnehagedekning. De bidrar også til at de kommunale barnehagene blir bedre. Det ville være veldig trist om man nå legger opp til store kutt som gjør at den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på 20 år risikerer å ende opp som en mislykket reform.

Elise Waagen (A) [13:03:04]: På tampen av debatten tiltok skjønnmalingen av arven etter høyreregjeringen. Det kan ikke få stå uimotsagt. Høyre etterlater seg en skole der det er et skrikende behov for flere kvalifiserte lærere, tusenvis av elever i hvert kull gjennomfører fortsatt ikke videregående skole, og halvparten av timene med spesialundervisning utføres av ukvalifiserte.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer kunnskap og trivsel i skolen. For oss går det ikke noe skille mellom å ha det bra og å gjøre det bra. Tvert imot vet vi at dette går hånd i hånd.

Vi tar lærermangelen på alvor. Vi fjerner den meningsløse avskiltingen. I regjeringsplattformen foreslår vi kraftfulle tiltak for å få flere lærere tilbake til skolen. Vi skal utdanne flere, og vi gir mer penger til kommunene. Summen av dette er en ny kurs i utdanningspolitikken i Norge.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:04:22]: Den systematiske sammenblandingen og forvirringen av debatten som representanten Gulati ga godt uttrykk for i sitt innlegg nettopp, er veldig typisk for hvordan høyresiden diskuterer barnehagesektoren. Man sammenblander helt konsekvent private kommersielle barnehager og private ideelle barnehager, som de også gjør på andre områder i velferden. De selvstendige, foreldreeide eller andre ideelle barnehagene som svarte på kallet og helt riktig bidro til å oppnå full barnehagedekning, er jo en utdøende rase, fordi de store konsernene kjøper opp og tar over stadig mer. Det vi ser, er at hvis vi fortsetter som nå, vil de i stor grad bli borte. Derfor er det oppgjøret vi nå trenger å ta med kommersialiseringen i denne sektoren, helt nødvendig, nettopp for å forsvare mangfoldet, slik at vi ikke har igjen bare konserner som henter hundrevis av millioner fra barnas tilbud.

Jan Tore Sanner (H) [13:05:41]: Jeg skal gi representanten Øvstegård rett i én ting, og det er at det er en annen barnehagesektor i dag enn for 20 år siden. Det er også bakgrunnen for at vår regjering startet et viktig arbeid for å tilpasse reguleringen av private barnehager til dagens virkelighet. Et av tiltakene er at vi har fått på plass et nasjonalt tilsyn, bl.a. begrunnet med at man har konsernbarnehager som er plassert i veldig mange kommuner. Men det er forskjell på å tilpasse regelverket til dagens situasjon og å være med på å skape den uroen som SV nå gjør i mange barnehager, fordi man har fått regjeringspartiene med på å fase ut det man kaller kommersielle barnehager. Det skaper uforutsigbarhet og utrygghet for mange tusen barn. Det skal være åpenhet og transparens, og det skal være et tilpasset regelverk, men det er forskjell på det og det å bevisst ønske å fase ut de private barnehagene.

Til slutt til Arbeiderpartiets oppsummering av debatten: Hvis Arbeiderpartiet er enig med den forrige regjeringen i at vi skal få flere til å fullføre skolen, er ikke svaret å prioritere ned kunnskap. Den nye regjeringens første steg i utdanningspolitikken har vært å senke kravene til å komme inn på lærerstudiet, utvanne kompetansekravene i skolen og skape tvil om fraværsgrensen. Det er ikke svaret på utfordringen vi har, nemlig å få enda flere til å fullføre.

Jeg synes vi på slutten av denne debatten kan glede oss over det som går i riktig retning, nemlig at flere fullfører, at flere velger yrkesfag, og at fraværet har gått ned. Jeg tror også vi kan enes om at det fortsatt er noen utfordringer i utdanningssystemet. De får vi rikelig med tid til å debattere i det nye året.

Hege Bae Nyholt (R) [13:08:16]: Jeg hadde tenkt å sitte stille, slik at vi snart kunne gå og spise litt lunsj, men jeg har behov for å si at det ikke er slik at man kaller det kommersielt – det er kommersielt. Man tar ut profitt, det tas ut profitt, det selges norske barnehagebygg til svenske selskaper. Snart vil 10 pst. av alle norske barn gå i svenskeide barnehagebygg. Jeg har ingen tro på at disse først og fremst er opptatt av lekens betydning osv. i barnehagens hverdag, men at de har kommersielle interesser i å kjøpe, eie og selge norske barnehagebygg.

Det som skaper uro i barnehagesektoren, er at penger som er bevilget til den norske velferden og til barnehager, forsvinner ned i lommene til enkeltpersoner eller ut av landet. Med det vil jeg si takk for debatten og ønske god jul.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:09:25]: Til alle som følger med, er det kanskje verdt å nevne at vi må takke for at Høyre hiver seg litt med i debatten i innspurten her og svarer opp en del av det som vi i posisjon, som et tydelig alternativ til den forrige regjeringen, er veldig opptatt av å løfte. Men når det gjelder barnehagene, er noe av det Senterpartiet maner til, at vi må komme oss opp fra skyttergravene. Vi må slutte å karikere de politiske løsningene og bidra til en usunn debatt. Det mener jeg dessverre at representanten Sanner, fra Høyre, bidrar til når han karikerer og sier at vi skal fase ut de private barnehagene. Det er et anmodningsvedtak om å utrede eierformer. Det er blitt gjort før, og det kommer helt sikkert til å bli gjort igjen, både i Norge og internasjonalt. Så det er ingen grunn til å si at man skal utfase private barnehager av den grunn. Høyre bidro heller ikke til stor ro i barnehagesektoren da de styrte.

Avslutningsvis vil jeg si:

«hjul jul i jul

engler daler i skjul

bak julenek (…)»

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Øystein Mathisen (A) [13:10:39]: I likhet med forrige taler ble jeg også vekket litt av at det ble litt puls i en debatt som ikke hadde mye liv i seg på slutten, men det var godt det kom.

Retorikken som representanten Sanner, fra Høyre, har lagt seg til, er at vi ikke satser på kunnskap. Det er en ganske kunnskapsløs uttalelse. Når man gir 2 mrd. kr mer til kommunene, som da kan satse på flere ansatte, kvalitet, etter- og videreutdanning og å løfte den kunnskapen som er i skolen, er det å satse på kunnskap.

Når man blir angrepet for å gjøre endringer i inntakskravene, er det også kunnskapsløst. Med vår modell hadde vi, ut fra opptaket som var i fjor, hatt 335 flere lærere i år. Å kunne ha utdannet 335 flere lærere enn Sanners regjering klarte å gjøre i fjor, er å satse på kunnskap.

Himanshu Gulati (FrP) [13:11:46]: Jeg vil gjerne takke alle for en god debatt – det er bare gøy at det blir litt temperatur på slutten – og ønske alle god jul, når man har kommet så langt.

Jeg merker meg bekymringen fra representantene fra SV og Rødt om at det skal bli flere barnehager som er en del av såkalte private barnehagekjeder. Jeg frykter at det er nettopp det man får med den politikken man har nå, hvor man kutter støtten. For det vil si at alle de enkeltstående og frittstående barnehagene – også noen drevet av foreldre – ikke vil klare å drive videre med reduserte inntekter. Og fordi de ikke har noen andre å hvile på, har de ikke noe annet valg enn enten å legge ned barnehagen eller selge den til kjeder som har flere barnehager å hvile på. Så jeg tror at de kuttene man legger opp til, vil føre til nettopp det man ønsker å bekjempe, og det er trist for den norske barnehagesektoren.